De hellige Eulampius og Eulampia av Nikomedia (d. ~310)

Minnedag: 10. oktober

De hellige Eulampius og Eulampia (gr: Ευλαμπιος και Ευλαμπια) var to unge barn, bror og søster, som levde på begynnelsen av 300-tallet i Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). De var barn av fornemme kristne foreldre og førte et gudfryktig liv. Da Eulampius en dag så et oppslag på byporten med den keiserlige befaling om forfølgelse mot de kristne, utstedt av keiser Maximinus Daza (305-13), juniorkeiser (caesar) under keiser Galerius (305-11), keiser Konstantins medkeiser i øst, rev han det ned, opprørt over at keiseren grep til våpen mot sine egne undersåtter i stedet for å bekjempe landets fiender.

Men å rive ned keiserlige edikter var en grov forbrytelse, så han ble kastet i fengsel. I forhør for den hedenske dommeren bekjente han uforferdet sin tro på Jesus, og han kalte de hedenske gudene for døde og stumme billedsøyler. Ifølge de legendariske aktene ble Eulampius utsatt for tortur for å ha nektet å ofre til avgudene. Han ble først revet opp med jernkroker og deretter plassert på et leie av rødglødende kull. Plutselig uttrykte han ønske om å dra til templet, hvor han gjennom sine bønner veltet et av de viktigste avgudsbildene slik at det gikk i stykker. Dette miraklet fikk mange hedninger til å omvende seg.

De hellige Eulampius’ og Eulampias martyrium Miniatyr fra Basilios IIs (976-1025) menologiumDa Eulampia hørte at hennes bror var arrestert og ble torturert, skyndte hun seg til ham og bekjente seg frivillig som kristen. Det hellige søskenparet ble da dømt til umenneskelige pinsler. De ble brutalt pisket og Eulampius fikk øynene stukket. Deretter ble de begge kastet i en gryte full av varm olje, og da dette ikke skadet dem, led de begge to martyrdøden ved å bli halshogd med sverd. Det ble fortalt at det motet som disse to barna viste, gjorde at 200 soldater omvendte seg, noe som førte til at de selv ble halshogd sammen med dem. Det fortelles at Eulampia oppga sin ånd før bøddelens sverd nådde henne.

Både i de bysantinske synaksariene og i Martyrologium Romanum minnes de to martyrene den 10. oktober. Deres kult var spesielt stor i kirken i Konstantinopel.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, Infocatho, KIR, CSO, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, ocafs.oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 11. oktober 1999

av Webmaster publisert 11.10.1999, sist endret 01.10.2018 - 18:48