Den hellige Eustathius av Serbia (d. 1286)

Den hellige Eustathius (Eustatius; gr: Eustathios, Ευστάθιος; serb: Jevstatije; Јевстатије) ble født en gang på 1200-tallet i distriktet Budimlje nær Ivangrad i Montenegro. Han kom fra en from kristen familie, hvor han fikk en åndelig oppdragelse. Han utmerket seg ved bemerkelsesverdige talenter, så foreldrene skaffet ham en lærer for å lære ham opp i åndelig visdom. Han studerte Skriften med spesiell flid, men han perfeksjonerte seg også i fromhet og gode gjerninger. Da han var ferdig med sin utdannelse, trådte han inn i klosteret Erkeengelen Mikael i distriktet Zeta i Montenegro, som var residens for biskopen av Zeta. Der studerte han teologi og kirkerett og levde et strengt monastisk liv. Han mottok tonsuren og prestevielsen av biskop Neofytus av Zeta.

Eustathius ble snart kjent som en fremragende munk. Han foretok en reise til Jerusalem for å ære Herrens grav. På hjemreisen besøkte han Athosfjellet i Hellas, og der slo han seg ned i det serbiske klosteret Hilandar (Chilandar). Der oppnådde han også en allmenn berømmelse og kjærlighet som en streng asket og god lærer, og mange kom til ham for åndelig veiledning. I 1262 ble han klosterets hegumen (abbed) (1262-65).

I 1265 døde biskop Neofytus av Zeta, og Eustathius’ store hellighet gjorde at han ble konsekrert til ny biskop av Zeta. Han vendte da tilbake til sitt hjemland. Han hadde skaffet seg stor erfaring i det åndelige liv og i kirkelige spørsmål og vant sine landsmenns kjærlighet, og han fortsatte å sette et eksempel for sin flokk.

Etter at erkebiskopen av hele Serbia, den hellige Joannicius I (Joanikije) av Peć, døde den 28. mai 1279, ble Eustathius i juni 1279 valgt til den sjette serbiske erkebiskop som Eustathius I. Han ledet den serbiske kirken i syv år og døde den 4. januar 1286. Han ble gravlagt i klosteret Žiča nær Kraljevo i Serbia, men i 1290 ble hans levninger overført til Peć og plassert i katedralkirken De hellige apostler Peter og Paulus. Han ble etterfulgt av Jakov I (1286-92).

Hans minnedag er dødsdagen 4. januar (17. januar etter den gregorianske kalenderen). Han feires også den 30. august, som er synaxis (fellesfest) for de serbiske hierarkene og minnes erkehyrdene for den serbiske kirken på 1200- og 1300-tallet.

Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, orthodoxwiki.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. april 2006