SEGL-dagen 2014

SEGL forside

Birgitta og Ulf Ekman om tro, Vegard Bruun Wyller om menneskelighet i helsevesenet.

Les mer
 

Den hellige Eustochium av Betlehem (~367-~419)

Minnedag: 28. september

Andrea del Castagno (ca 1421-57): Den hellige Hieronymus med Treenigheten og de hellige Paula og Eustochium (1453), Santissima Annunziata i FirenzeDen hellige Eustochium Julia ble født rundt 367 i Roma. Hun var av gammel adelsslekt og var den tredje av de fire døtrene av den hellige Paula (347-404) og hennes mann Julius Toxotius. Hennes søstre var den hellige Blesilla, Rufina og Paulina, som giftet seg med den hellige senatoren Pammachius, men døde i 397 etter å ha satt et dødfødt barn til verden. I tillegg hadde de fire søstrene en bror, Julius Toxotius den yngre. T.S.M. Mommaerts og D.H. Kelley hevder at Eustochium Julias far var Julius Toxotius den yngre, og at hans mor var Laeta, datter av Publius Ceionius Caecina Albinus av slekten Ceionii Volusiani, en hedning og prest (The Anicii of Gaul and Rome, in Fifth-century Gaul: a Crisis of Identity? redigert av John Drinkwater og Hugh Elton, Cambridge University Press 1992, s 120-21).

Julia var rundt tolv år gammel da hennes far døde i 379. Etter en periode med dyp sorg opplevde Paula, som selv bare var 32 år gammel, en religiøs omvendelse. Hun sluttet seg til en asketisk krets i Roma under ledelse av den hellige Marcella, og deres veileder var den hellige Hieronymus etter at han kom til Roma i 382. Eustochium ble fromt oppdratt av Paula og venninnen Marcella.

Blesilla var Hieronymus’ yndlingsprotesjé, men da hun døde i 383, bare tyve år gammel, ble hans interesse konsentrert om Paulas tredje datter, Eustochium. Han formet henne fra tidlig alder til en slags lærd jomfruelighet, en oppdragelse som inkluderte timer i hebraisk og formaninger til kyskhet «så presise og detaljerte at de ville fått en legionær til å rødme». Slektninger var imidlertid bekymret over at den askesen som han foreskrev for Eustochium var for streng. Hun var bare fjorten eller femten år gammel da Hieronymus kom til byen, og en onkel og tante av Eustochium, Hymettius og Praetextata, prøvde å overtale hennes til å gi opp sitt asketiske liv og delta i noen av livets ordinære fornøyelser.

Men de lyktes ikke, og rundt 384 avla hun løfte om evig jomfruelighet. Hun var den første unge romerske adelskvinnen som gjorde dette, og for å markere anledningen skrev Hieronymus til henne i 384 sitt berømte brev «Om å beholde jomfrueligheten» (De custodia virginitatis). Men med sine avsnitt med satire og sin nådeløse kritikk av visse konsekrerte jomfruer og prester, var brevet opplagt ment for et bredere publikum. Et annet og mer rent personlig brev, datert 29. juni 384, er bevart. Der gir Hieronymus henne en skarp reprimande for å ha sendt ham noen kirsebær, duer og andre gjenstander, som han åpenbart betraktet som trivielle.

Francisco de Zurbarán: Den hellige Hieronymus med de hellige Paula og Eustochium (ca 1645), Samuel H Kress Collection, National Gallery of Art i Washington D.C.Eustochium ser ikke ut til å ha blitt permanent nedslått over dette. Hennes opplæring hadde blitt betrodd til Marcella, som hjalp Paula gjennom hennes sorg og utøvde en sterk innflytelse både på henne og datteren. I 385 forlot en skuffet Hieronymus Roma etter å ha blitt forbigått ved pavevalget. Da Paula sammen med en rekke andre kvinner som aspirerte til det religiøse liv, bestemte seg for å reise etter ham, valgte Eustochium å bli med moren til Palestina. I mai 386 reiste Paula, Eustochium og andre av hans disipler etter Hieronymus, som nå hadde flyttet til Antiokia, og deretter dro de på pilegrimsreise til Det hellige Land og til Egypt for å møte munkene og eremittene der. Hieronymus viste seg som en stimulerende reiseleder og holdt lærde forelesninger om alle de stedene de besøkte.

Senere i 386 slo de seg ned i Betlehem. Paula og Eustochium var nå fornøyd med å bo i en knøttliten hytte i stedet for sin romslige romerske villa. Paula tok nå ledelsen for gruppen, og for hennes formue kjøpte de noen hus, hvor Paula under Hieronymus’ ledelse grunnla tre store kvinneklostre og han et mindre mannskloster hvor de kunne leve et ordensliv i fred. Alle var likt og ganske enkelt kledd for å vise at de alle var like i Guds øyne. Men midt i askesen holdt de fast ved de romerske sosiale forskjellene: I et av kvinneklostrene ble søstrene delt i tre grader etter sosial klasse, og de møttes bare til tidebønnene og gudstjenestene. Eustochium hadde ansvaret for alle praktiske oppgaver, inkludert matlaging. Paula ga bort så mye penger til velgjørenhet at mot slutten av livet hadde hun og ledsagerne en svært anstrengt økonomi.

Det ble åpnet et gjestehus for reisende og en gratis skole hvor Hieronymus lærte barn fra området gresk og latin. Selv bodde han i en grotte nær Fødselsgrotten. Paula sa at det var for å være sikker på at hvis Maria og Josef igjen kom til Betlehem, ville det finnes et sted hvor de kunne bo. Både Paula og Eustochium lærte seg hebraisk og gresk. Hieronymus’ disipler hjalp ham med hans arbeid med å oversette Bibelen til latin. Men da synet begynte å svikte, ville han ha vært nødt til å gi opp arbeidet om ikke Eustochium og hennes mor hadde vært der og hjulpet ham. Han anså at de var bedre skikket til å vurdere verdien av hans arbeid enn de fleste menn, og han dediserte noen av hans skrifter til dem. På deres anmodning skrev han kommentarer til den hellige apostelen Paulus’ brev til galaterne, efeserne, Titus og Filemon. Han dedikerte sine kommentarer til profetene Jesaja og Esekiel til Eustochium.

I 403 ble Paula syk, og Eustochium delte sin tid mellom å stelle for moren og å be for henne i fødselsgrotten. Da moren til slutt døde den 26. januar 404, var smerten ved atskillelsen og tapet svært hard for Eustochium. Hieronymus forteller at hun var som et spedbarn som blir tatt fra barnepiken og at hun ønsket at hun kunne ha blitt gravlagt sammen med moren. Men hun overlevde sorgen og tok ledelsen for kvinnekommuniteten i Betlehem. Hun måtte ta seg av den store gjelden moren etterlot seg. Situasjonen ble reddet delvis på grunn av den oppmuntring hun fikk fra Hieronymus, delvis på grunn av sitt eget stille mot og delvis med midler fra Hennes niese Paula, som hadde kommet fra Roma for å slutte seg til kommuniteten.

Eustochium var leder for kommuniteten da den i 416 ble plyndret og klostrene brent ned av en mobb. Hieronymus, Eustochium og Paula skrev for å advare den hellige pave Innocent I (401-17), og han sendte på sin side en reprimande til biskopen av Jerusalem fordi han ikke klarte å sørge for bedre sikkerhet. Men Eustochium kom seg aldri helt etter dette sjokket, og hun døde rundt 419 i Betlehem og ble etterfulgt som leder for kvinneklostrene av sin niese, Paula den yngre. Hieronymus skrev at hennes død «har voldt meg fryktelige bekymringer og nesten forandret min levemåte, for alderdommen tar på meg». Ifølge Eustochiums legendariske vita døde hun den 28. september 420, to dager før Hieronymus. Hun ble gravlagt i samme grav som sin mor, nær fødselsgrotten. Graven er fortsatt der, men den er nå tom.

Eustochium er hovedsakelig kjent gjennom Hieronymus’ brev. Det lengste av dem var adressert til henne da hun var rundt seksten år. Det er en informativ avhandling om det jomfruelige liv, og er et berømt dokument i de monastiske idealenes historie. Hieronymus skriver et annet sted at hun var en kvinne av stor ånd i en liten kropp, og tilskriver skrivingen av mange av hans bibelkommentarer hennes oppmuntring.

Det var ingen tidlig kult for Eustochium, og hennes navn opptrer i bare noen få martyrologier. Det ble en fornyet interesse for henne på 1500-tallet da den hellige Angela Merici grunnla ursulinnenes kongregasjon. Paula og Eustochium er avbildet på veggene i oratoriet i ursulinnenes kloster i Roma. Hennes minnedag i Martyrologium Romanum er dødsdagen 28. september. Hun fremstilles som jomfru eller nonne med lilje, som eneboerske eller i samtale med Hieronymus.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Bentley, Butler (IX), Benedictines, Delaney, Bunson, Gorys, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 4. juli 1999