Den hellige Felix av Nola (biskop) (d. 95)

Den hellige Felix av Nola (biskop) (d. 95)

Skytshelgen for Nola

Den hellige Felix (it: Felice) skal ha vært den første biskopen av Nola i provinsen Napoli i regionen Campania i Sør-Italia. Han skal ha lidd martyrdøden i år 95 sammen med tretti ledsagere. Det skjedde under en prefekt Martianus i forfølgelsene under keiser Domitian (81-96). Hans minnedag er 15. november. Denne Felix, den første biskopen av Nola, kalles Felice protovescovo.

Det finnes imidlertid 66 helgener ved navn Felix bare i Martyrologium Romanum, og hagiografer har skapt mye kaos ved å blande sammen ulike Felix-helgener og ved å gjøre flere helgener ut av en. Mange mener at den første biskopen av Nola ved navn Felix var biskop fra 473 til sin død den 9. februar 484 – han kalles gjerne «Felix II» eller «Felix den yngre» – og at «Felix I» egentlig har oppstått som en legendarisk skikkelse basert på den hellige presten Felix av Nola (d. ca 260). Biskop «Felix II» er kjent fra et begravelsesregister.

Årsdagen for Felix’ bispevielse kan muligens være 27. juli, som er minnedagen til en annen hellig Felix «av Nola». Hans emblem i kunsten er en bispestav og en kalk med hellig manna, eller han avbildes med en knyttet hånd mot vulkanen Vesuv. Denne mannaen er imidlertid også knyttet til presten Felix av Nolas grav i Cimitile ved Nola.

Det ble skrevet en passio (lidelseshistorie) for San Felice protovescovo. Den forteller at Felix allerede som femtenåring viste mirakuløse dyder. En fredag da han kom tilbake fra en fisketur, møtte han de to mennene Demostene og Alexander, som var lagt i lenker fordi de var besatt. Da løftet Felix øynene mot himmelen og ba til Gud, og straks forlot den onde ånden dem. De falt på kne og takket Felix og priste Herren. Guvernør Archelaus var blant vitnene til hendelsen.

Dagen etter ga Archelaus etter for press fra de hedenske prestene og arresterte Felix, og han ble ført for retten. Der ble han spurt om han var en trollmann eller djevel, men han svarte at han bare tilba den ene og sanne Gud: Jesus Kristus. Da førte Archelaus Felix til det hedenske tempelet, som var fullt av avgudsbilder og med altere som var røde av offerblod. Helgenen ba da til Gud om at han måtte omvende hedningene og kaste tempelet ned i svarte helvete. Han hadde knapt bedt ferdig før svarte skyer samlet seg på himmelen, det begynte å lyne og tordne noe forskrekkelig. Et voldsomt jordskjelv rystet jorden så bygninger vaklet, og det åpnet seg en avgrunn som svelget tempelet og alle hedningene som var i det.

Guvernør Archelaus, full av undring og frykt, kastet seg for Felix’ føtter, og denne Kirkens forfølger ba ydmykt om tilgivelse. Felix døpte ham straks, og den omvendte befolkningen gjorde Felix til sin første biskop. Etter åtte år reiste han også til Persia, hvor han omvendte kongen etter å ha helbredet hans besatte sønn, og kongen mottok dåpen av Felix. Det fortelles at han en gang stanset lavaen fra vulkanen Vesuv med sine bønner og at utbruddet stoppet opp.

Men i år 95 ble det satt i gang en forfølgelse av de kristne av keiser Domitian, som til og med overgikk Nero i grusomhet. En av dem som nådeløst gjennomførte forfølgelsen, var prefekten Marcianus i Nola. Han fengslet Felix og kastet ham i en hule full av løver, men til tilskuernes undring trakk de seg unna den hellige. Da fikk Marcianus biskopen lagt i lenker og kastet ham i en kullovn på kirkegården i Nola. Men straks kom det en engel fra himmelen og løste hans lenker, mens et voldsomt regnvær slokket alle flammene.

Etter dette var prefekten overbevist om at Felix var besatt av djevelen, så han fikk ham hengt opp i kroker med hodet ned i tre dager. Etter å ha torturert ham med all slags grusomme torturmetoder, fikk han til slutt sine soldater til å halshogge ham. Det var den 15. november i år 95. Den greske presten Elpidius tok i hemmelighet med liket inn i byen og gjemte det i en brønn bak Jupitertempelet, og over den ble det senere bygd et kapell, som senere ble til katedralen i Nola, og der hviler biskopens relikvier fortsatt.

Etter rundt atten århundrer skal det fra graven ha strømmet en væske som ble kalt «St. Felix’ Manna». Det skjedde den 20. oktober, dagen for konsekrasjonen av basilikaen, den 15. november, Felix’ festdag, og på oktavdagen, og til slutt den 27. november, som var festdagen for Felix’ tretti ledsagere i martyriet. Noen kilder sier at han ble dømt til døden under keiser Valerian (253-60) og ble halshogd den15. november 259. Det fantes imidlertid definitivt ingen biskop Felix av Nola på 200-tallet.

Opplysningene om Felix ble tatt inn i ulike martyrologier: det i Lyon av 806 minnes ham den 27.august, Florus og den hellige Ado av Vienne (ca 800-875) minnes ham den 15. november, og på denne siste datoen ble han også tatt inn i Martyrologium Romanum. I den forrige utgaven ble han kalt salig, men i den nye utgaven (2001) kalles han hellig. Også i bispedømmet Nola feires Felix, episcopus et martyr, den 15. november.