Den hellige Facundinus av Tadino (d. ~620)

Minnedag: 28. august

Den hellige Facundinus av Tadino (d. ~620)

Den hellige Facundinus (it: Facondino) ble født på 500-tallet i Italia. Han levde i mange år som eremitt på Serra Santa, et 1.421 meter høyt fjell i provinsen Ancona i regionen Marche i Midt-Italia.

Byen Gualdo Tadino i provinsen Perugia i regionen Umbria i Midt-Italia har en lang historie. Den var opprinnelig en umbrisk landsby kjent som Tarsina. Den ble erobret av romerne i 266 f.Kr. og omdøpt til Tadinum, og den utviklet seg langs Via Flaminia. I 217 f.Kr. ble byen ødelagt av Hannibals tropper. Byen ble igjen ødelagt av Julius Caesar i 47 f.Kr. og igjen i 410 av visigoterne («vestgoterne») under Alarik. Midt på 500-tallet ble byen igjen ødelagt av ostrogoterne («østgoterne»), og kort etter kom det endelige slaget mellom goterne og bysantinerne som fikk en slutt på det gotiske herredømmet i Italia.

I 552 vant den bysantinske generalen Narses Italia tilbake for det bysantinske imperiet for en kort periode ved å beseire den ostrogotiske kong Totila (Baduila) (541-52) i det som nå er kjent som slaget ved Taginae. Den nøyaktige beliggenheten er ikke kjent, men de fleste forskerne mener nå at stedet lå på en slette få kilometer vest for Gualdo, på et sted nå kalt Taino. I dette slaget ble kong Totila drept og gravlagt i Capras, senere identifisert som Caprara, en landsby nær Gualdo Tadino.

Den 10. mai 599 skrev den hellige pave Gregor I den Store (590-604) til biskop Gaudiosus av Gubbio og betrodde ham den geistlige omsorgen for Tadinum, rundt halvannen kilometer fra dagens moderne Gualdo, som lenge hadde vært uten biskop på grunn av herjingene fra gotere og langobarder, som hadde ødelagt byen og spredt innbyggerne.

Gaudiosus fikk samlet de overlevende prestene, og blant dem valgte folket og presteskapet i 599 Facundinus til sin biskop. Han fikk i tillegg overdratt bispedømmet Nocera, som også var ødelagt av barbarene. Han var en aktiv biskop, gjenoppbygde hus og kirker, oppmuntret folket og brakte kristendommen tilbake blant dem.

Han døde rundt 620 (andre sier at han døde den 28. august 607) og hans minnedag er dødsdagen 28. august. Han æres fortsatt i Tadino.

Et kapell ble bygd over hans grav, men det ble ødelagt da barbarene fór forbi. På 1400-tallet ble det bygd en kirke mellom Rio More (nå Romore) og Cartiano (nå Rio Vaccara). Av den gamle kirken er krypten og alteret gravd frem. Hans kult bredte seg raskt og relikvier av ham har også blitt funnet vidt omkring. Dokumenter fra Rimini viser at de fire helgenene som ble æret i Tadino-dalen var Felicitas, Facundinus, Juventinus og Peregrinus.

Under keiser Fredrik IIs angrep på Nocera i 1248 flyttet byens biskop og presteskap til kirken San Facondino, som i praksis ble bispedømmets sentrum i mange år. Kirken ble utstyrt med mange beneficier. I 1584 ble helgenens relikvier flyttet til høyalteret sammen med relikviene av den hellige Juventinus (Gioventino). Identifikasjoner av relikviene skjedde også i 1610, 1675 og 1907, da de ble plassert i det treskrinet hvor de fortsatt befinner seg. Det ble utført store restaureringsarbeider på kirken i 1932. Den var rik på fresker som nå er tapt. I klokketårnet er det to klokker fra 1255, mens en tredje fra samme periode ble ødelagt og ble erstattet i 1796.

Den gamle byen Tadino ble ødelagt i 966 under keiser Otto I (936-73; keiser fra 962). Da den ble gjenoppbygd, het den ikke legger Tadinum, men Gualdum. Den ble først gjenoppbygd rundt 1180 på sletten ikke langt fra det gamle romerske Tadinum, men dette forsøket måtte omgis på grunn av de fiendtlige omgivelsene, så rundt 1200 ble det gjort nok et forsøk på et høyere sted. Men denne byen ble ødelagt av en brann i 1237, forårsaket av en kvinne ved navn Bastula (Bastola), enten ved et uhell eller med overlegg. Til slutt ga keiser Fredrik II (1212-50) ordre om at den skulle gjenoppbygges for tredje gang i 1239, og den har overlevd til i dag. Den tidens Gualdum ble senere til Gualdo.

Gualdo hadde fire byporter med tilhørende bydeler: San Benedetto, San Facondino, San Donato og San Martino. Portene og bydelene fikk navn etter de kirkene utenfor byen som portene førte til. Byens største port (Porta Maggiore) fikk Facundinus' navn, og hver tredje søndag gikk innbyggerne i Gualdo i prosesjon til hans grav. Byen har i dag navnet Gualdo Tadino, som gjenspeiler dens utvikling. Landsbyen San Facondino ligger 2,4 kilometer fra byen Gualdo Tadino, som den tilhører.

av Webmaster publisert 21.06.2008, sist endret 28.11.2015 - 02:51