Den hellige Fides av Agen ( -~305)

Den hellige Fides («Tro»; fr: Foi, Foy) ble født på slutten av 200-tallet i Agen i Aquitania i Sør-Frankrike. Etter legenden ble denne jomfruen brent rundt 305 under kristenforfølgelsene til keiser Maximian Herkules (286-305), medkeiser under Diokletian (284-305). Hun ble lagt på en seng av bronse, hvor det under var gjort opp en veldig ild, og deretter ble hun halshogd.

Hennes død i Agen beskrives i den hellige Hieronymus' martyrologium, så det er sannsynlig at hun virkelig har eksistert. Men en datering er problematisk, og hennes legende er uhistorisk. Hun kan også ha lidd martyrdøden på 200-tallet under prokuratoren Dacian sammen med den hellige Caprasius. Hun blir også ofte blandet sammen med den mytiske Fides, en av de tre søstrene Fides, Spes og Caritas («Tro», «Håp» og «Kjærlighet»), døtre av den hellige Sofia av Roma.

Hennes passio stammer tidligst fra 1000-tallet. Den hevder at hun ble født av fornemme foreldre, og i en alder av tolv år ble hun kalt for Dacian og beordret til å ofre til gudebildene. Hun nektet, ble stekt og deretter halshogd sammen med Caprasius. En kilde sier at hun ble henrettet sammen med den hellige Alberta, og da noen av tilskuerne protesterte, ble de også halshogd.

Det som er bemerkelsesverdig, er den store utbredelsen av hennes kult i middelalderen. På 400-tallet ble hennes relikvier overført til en basilika som var bygd til hennes ære i Agen, og det ble meldt om mange mirakler ved hennes skrin. En gang på 800-tallet ble hennes relikvier stjålet av en munk fra klosteret i Conques-en-Rouergue i Limousin, som manglet en attraksjon for å tiltrekke pilegrimer. Han var sendt ut nettopp på dette oppdraget som «hemmelig agent» fra Conques, og etter å ha tilbrakt ti år som en tilsynelatende bona fide (ærlig og redelig) kannik i Agen, ble han gjort ansvarlig for skrinet, og dermed var han i stand til å gjennomføre tyveriet.

Hans historie ble åpent fortalt av munkene i Conques for å bevise relikvienes autentisitet, og han ble overhode ikke bebreidet for det han hadde gjort. Hennes nye hvilested var på pilegrimsveien til Santiago de Compostela, og i Conques påkalte både korsfarere og pilegrimer til den hellige apostelen Jakobs grav i Compostela hennes forbønn og brakte med seg minnet om henne til sine egne land. I mange distrikter i Frankeike finnes stedsnavn og kirkededikasjoner til Sainte Foy.

I Conques kan det berømte skrinet med hennes bein fortsatt beundres. Det er et praktfullt relikvar i form av en sittende figur, kledd i kongelige eller prestelige klær og med en krone på hodet, dekket av bladgull og edelsteiner. Relikvaret stammer fra rundt 980 og er 68 cm høy, og det er den eldste bevarte store kristne skulpturen i Europa. Hennes relikvier ble oppbevart i hodet på denne stramme figuren, som ble båret i prosesjon for å beskytte klosterets land, tatt med til katastrofeområder for å velsigne dem som var berørt, og presiderte til og med på møter hvor viktige spørsmål for kommuniteten ble diskutert. Det er klart at den hellige ble betraktet som «den levende, tilstedeværende og mektige beskytter av munkene».

En del av relikviene ble senere ført til Glastonbury, og mange kirker i England var viet til henne. En kirke for henne ble etablert i Horsham St. Faith nær Norwich. I England feiret 15 benediktinerklostre hennes fest, som ble tatt inn i Sarum-missalet. Et kapell i krypten i St. Paul-katedralen i London bærer hennes navn, og er et minne om den tidligere sognekirken St. Faith på samme sted. Et kapell i Westminster Abbey var også viet til henne, og hun var en av skytshelgenene for middelalderens London. Ikke færre enn 23 gamle engelske kirker var viet henne.

Fides' minnedag er 6. oktober og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Legenden om Fides og miraklene ved hennes grav var svært populær i middelalderen. Kulten var særlig utbredt i England og Frankrike, men spredte seg til Italia og Spania, og hennes berømmelse rakk også til Sør-Amerika, spesielt Bogotà. Stedsnavn som Santa Fe i New Mexico i USA og i en rekke søramerikanske land reflekterer hennes popularitet.

Legenden ga inspirasjon til utallige fremstillinger av henne i kunsten, hvor hennes attributt er et sverd eller en bunt kvister. Hun blir også fremstilt med bronsesengen, torturredskapet, og hun bærer ofte martyrpalme. Hun var ikke så mye en helbredende helgen som en som ble påkalt av soldater, fanger og pilegrimer.