Den hellige Famian av Gallese (~1090-1150)

Skytshelgen for Gallese

Den hellige Famian (it: Famiano; lat: Famianus) het opprinnelig Gerhard Quardus eller Wardo (Wordon, Quardon, Quardus, Quardo) og ble født rundt 1090 i Köln i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Han var sønn av Godschalk og hans hustru Giumera. Da han var atten år gammel, avsto han fra familiens rikdommer og la ut på ulike pilegrimsreiser mellom 1108 og 1114, som førte ham til Det hellige land, Roma og Santiago de Compostela. Etter valfarten til Compostela slo han seg ned som eneboer i San Placido ved elven Minho i Nord-Spania. Der levde han i 25 år før han som femtiåring ble munk i den nylig grunnlagte cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist) da klosteret Oseira ble bygd i nabolaget.

Han fikk imidlertid i 1150 tillatelse til å besøke Jerusalem enda en gang. På tilbakeveien dro han via Roma, som skulle være det siste stoppestedet på hans valfart før han dro hjem for godt. Der fikk han imidlertid en åpenbaring i en drøm hvor de hellige apostelfyrstene Peter og Paulus viste seg for ham og utpekte byen Gallese (Galletium) ved Tiberen i provinsen Viterbo i regionen Lazio i Midt-Italia som det endelige målet for hans valfart.

Den 17. juli 1150 kom Wardo til området rundt Gallese, hvor han stanset for å hvile i skyggen av en gammel eik på landet, rundt tre kilometer fra Gallese. Utmattet av tørst i den varme sommerdagen slo han med sin pilegrimstav på en fjellside, hvor det på mirakuløst vis strømmet frem en vannkilde. Denne kilden eksisterer fortsatt og sies å ha utført store underverk. Dette vannet ble faktisk umiddelbart ansett som helgenens første mirakel i området ved Gallese, og til minne om denne hendelsen ble det reist en liten kirke, San Famiano a Lungo, som fortsatt er et pilegrimsmål den 17. juli hvert år.

Da Wardo gikk videre, ble han innkvartert av en godseier på stedet, Ascari, som led av en alvorlig sykdom, men som fant helbredelse gjennom Wardos forbønn. Han var nå gammel og syk og ga uttrykk for sitt siste ønske om å bli gravlagt i en hule ved foten av åsen like utenfor landsbyen, og nær en elv. Han døde den 8. august 1150 i Gallese ved Tiberen, rundt seksti år gammel. Folket i Gallese æret hans legeme og tok det med til stedet hvor han startet serien med mirakuløse helbredelser. Under begravelsen gjenvant to gamle døve sin hørsel.

Ettersom det ved hans grav i Gallese skjedde tallrike mirakler, kalte man snart eneboeren og pilegrimen for «Famianus» (it: famoso = berømt). Allerede fire år etter hans død ble han i 1154 helligkåret av pave Hadrian IV (1154-59) som første cisterciensermunk overhodet. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er dødsdagen 8. august. I cistercienserordenen har han en valgfri minnedag den 9. august.

Hans fest feires stort i Gallese med fyrverkeri kvelden før og historisk parade i San Famiano. La Basilica di San Famiano (1244-85) ble bygd over grotten hvor de intakte relikviene av den hellige pilegrimen fremdeles hviler i en dyrebar sarkofag. Siden da har det vært mange beviser på hans mirakuløse inngripen. Basilikaen ivaretas i dag av Confraternità di San Famiano. På landsbygda, rundt tre kilometer fra det historiske sentrum i Gallese, ligger en annen kirke som er viet til San Famiano, nemlig kapellet San Famiano a Lungo. Der kan man fortsatt se den kilden som Famianus på mirakuløst vis fikk til å strømme frem. Han æres også fortsatt i spanske Oseira, hvor han hadde vært munk. Han fremstilles oftest som pilegrim.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, MR2004, CSO, Patron Saints SQPN, Heiligenlexikon, santiebeati.it, latuscia.com, Cistercian Menology, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. februar 2015