La oss gå opp til Jerusalem

En meditasjon over Den stille uke av sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO.

Les mer
 

Den hellige Fanchea av Rossory (~460-~520)

Minnedag: 21. mars

St Fanchea’s Church i sognet Rossory i grevskapet Fermanagh (1841)Den hellige Fanchea (Faenche, Fainche, Fuinche, Fuinchea, Funchea, Fainc, Fuinche, Fainc, Faine, Faina, Phaina, Garbh, Garbhp) ble født rundt 460 i territoriet Oriel (Ergall) i provinsen Ulster i det nordøstlige Irland. (Hun skal ha imidlertid ha vært eldre søster av Edna (f. 440), så hun må ha vært født før det). Hun var en av de fire døtrene av Conall Derg (den røde), konge av Oriel i provinsen Ulster, og hans hustru Briga. Hennes tre søstre regnes alle blant helgenene, nemlig de hellige Carecha av Clonburren, Lochinia av Irland og Darenia av Cashel, som giftet seg med kong Aengus (Óengus mac Nad Fraích), konge av Cashel. I tillegg hadde hun en bror som også skulle bli hellig, den fremtidige abbeden Enda av Aran (Endeus) (d. ca 530).

Som den eldste datteren var det egentlig Fanchea som var forutbestemt til å gifte seg med Aengus (Óengus mac Nad Fraích), konge av Cashel, og det hadde hennes foreldre også arrangert. Men hun ønsket å vie sitt liv til Gud og ville heller forbli en jomfru. så det var søsteren Darenia som giftet seg med kong Aengus. Fanchea grunnla et nonnekloster i Rossory (Rosairthir) ved bredden av Lough Erne i det nåværende grevskapet Fermanagh i provinsen Ulster. Fanchea hadde spesielle evner som en sjeleveileder. Hennes ry for fromhet var så stor at flere kongelige kvinner ble hennes disipler i klosteret.

Samtidig næret hun håp om at hennes bror Enda også ville vie seg til Guds tjeneste som prest. Men han hadde nå etterfulgt sin far som konge av Oriel og fulgte hans ridderlige ideal om en modig konge som leder sine soldater i kamp. Historiene som fortelles om det tidligere livet til Enda og hans søster Fanchea, er uhistoriske. I dem spiller søsteren en fremtredende rolle i alle hans viktigste avgjørelser, blant annet at hun overtalte ham til å gi opp soldatlivet. Han fant en nonne i sin søsters kloster som han ville gifte seg med, men da han fant sin forlovede død, bestemte han seg for å bli munk.

Han ga avkall på tronen og dro til sin søster. Hun ga ham den første undervisningen i bønn, ydmykhet og askese. Deretter hjalp han til med sine egne hender å bygge en mur rundt søsteren kloster. På den tiden var manuelt arbeid noe for de livegne, og adelen arbeidet ikke. Så for en prins var dette hard askese.

På Fancheas råd forlot Enda Irland for å studere prinsippene for monastisk liv på et sted ved navn Rosnat i Britannia. Endas biografi kaller hans læremester for Maucennus (Mo Nennus), som er noe usikkert identifisert med den hellige Ninian i hans kloster Whithorn i Galloway i Skottland. Flere år senere dro han som pilegrim for å besøke apostlenes graver i Roma, hvor han ble presteviet. Han synes å ha grunnlagt et kloster der, hvor han selv ble abbed. Snart var han kjent i et stort område for sin hellige vandel. Men Fanchea savnet sin bror og mente at Irland trengte ham mer enn Roma. Hun oppsøkte ham og klarte å overtale ham til å vende tilbake til sitt hjemland.

Enda kom tilbake fra Roma til Irland rundt år 480. Hans svoger kong Aengus ga ham de karrige Aran Islands i Galway Bay for å grunnlegge et kloster. Øygruppen Aran besto av tre øyer: Inishmore, Inishmain og Inisheen. Inishmore var den største, og på østsiden av denne øya bygde han sitt kloster hvor han selv var abbed. Halvparten av øya ble lagt under dette klosteret, mens resten (vestsiden) ble delt mellom ti små hus som han grunnla og utnevnte superiorer til. Endas kloster fikk navnet Kill-Enda etter ham, senere Killenda og nå Killeany (staves også Killeaney).

Fanchea flyttet for å være nær sin bror, og han grunnla et kloster for henne i Cell Faindche (Killaine) nær Mount Bregh (Sliab Bregh) i grevskapet Louth ved grensen til Meath, og der levde hun resten av livet.

Det ble sagt at hun døde rundt 585, men det synes umulig, ettersom Enda skal ha vært svært gammel da han døde rundt 530, og da kan ikke hans søster ha overlevd ham med over femti år. Andre kilder sier at hun døde rundt 480 eller 515, andre igjen sier rundt 520. Ettersom Enda ikke grunnla sitt kloster på Inishmore før 484, synes 480 å være for tidlig. Ved hennes død kjempet folket i Meath og Leinster om kontrollen over hennes relikvier. Hun skal til slutt ha blitt gravlagt i Killaine (Killane). i Meath. Hennes minnedag er 1. januar, men 21. mars sammen med broren nevnes også.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Butler 1866, nl.wikipedia.org, zeno.org, celt-saints, heiligen-3s.nl, monasticmatrix.usc.edu, abitofhistory.net, brigid-undertheoak.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. mai 1998