Den hellige Fanurius av Kreta (600/700-t?)

Minnedag: 27. august

nullSkytshelgen for gjenfinning av tapte gjenstander

Den hellige Fanurius (Phanurius, Phanurios; gr: Φανούριος, Fanourios, Phanourios) levde muligens på slutten av 600-tallet og var en soldat som ble martyr på Kreta på et ukjent tidspunkt, muligens på begynnelsen av 700-tallet. Andre kilder mener at det skjedde på 300-tallet.

De overleverte scenene fra hans liv viser ham stående foran statuen av en hedensk gud med glødende kull i hendene, mens en demon står ved siden av og beklager seg over sitt nederlag gjennom helgenens bekjennelse. Deretter ble han forhørt av en tjenestemann, kastet stein på av soldater og til slutt pisket og spottet mens han lå på gulvet. I fengselet ble han brent med talglys, bundet på en strekkbenk, deretter kastet for ville dyr og til slutt knust av en stor stein.

Etter at muslimene erobret Rhodos i 1522 og Johannittene (malteserne) måtte dra sin vei, fant de ved utbyggingen av festningsanleggene restene av en ødelagt kirke og der på gulvet ulike ikoner. Alle ikonene var svært forfalne og nesten ødelagt, med unntak for ett, som virket å være så nytt og friskt at det kunne ha vært malt dagen før. Den tilkalte biskop Nilus sa at det var av den hellige Fanurius, og at de fremstilte scenene rundt helgenportrettet var skildringer av hans tortur og martyrdød. Biskop Nilus ville gjenoppbygge kirken, noe den muslimske guvernøren nektet, og derfor skaffet Nilus seg tillatelse i Konstantinopel (nå Istanbul), og kirken kunne gjenreises.

nullDet originale ikonet er ganske stort. Det sentrale motivet er et portrett av helgenen som holder et talglys i sin høyre hånd, og rundt portrettet er det tolv mindre bilder som viser hvert stadium av hans martyrium:

1) Helgenen står foran en romersk dommer og forsvarer sin kristne tro. 2) Soldater slår ham i hodet og på munnen med steiner for å tvinge ham til å fornekte sin tro. 3) Helgenen forblir tålmodig, noe som gjør soldatene sinte. De kaster ham i bakken og slår ham med kjepper og klubber i et nytt forsøk på å tvinge ham til å avsverge sin tro. 4) Helgenen er nå i fengsel. Han fremstilles fullstendig naken med soldatene som river hans kjøtt i stykker med et slags jern redskap. 5) Han er fortsatt i fengsel. I denne stasjonen ser man ham be til Gud, kanskje om å gi ham styrke til å holde ut torturen. 6) Nå står han foran den romerske dommeren igjen og forsvarer sin mening. Uttrykket i hans ansikt er rolig. 7) På dette bildet er det åpenbart at den romerske dommeren har dømt helgenen til å overlates til bødlene for å holdt seg ubeveget i stasjon 6. Helgenen er igjen fremstilt naken mens bødlene brenner kroppen hans med fakler. 8) I denne stasjonen bruker bødlene nå mekaniske midler for å torturere helgenen. Han er bundet til et apparat som roterer for å knuse hans ben. Selv om hans kropp virkelig lider intenst for God, er uttrykket i ansiktet hans fredfylt og tålmodig. 9) Hans bødler ser på mens helgenen kastes i en grop med ville dyr. Men de sirkler rundt ham som om de er lam og rører ham ikke. 10) Helgenen fjernes fra gropen for å bli knust under vekten av en stor steinblokk. 11) Da heller ikke dette virket, plasserte bødlene glødende kull i hans handflater for å tvinge ham til å ofre på deres hedenske alter. På dette bildet vises en drage, som representerer djevelen som flyr bort og gråter over helgenens seier selv over denne torturen. 12) Den siste scenen viser hans martyrium. Han er i en stor kalkovn, hvor han står på en stol med flammer og røyk overalt rundt ham, mens helgenen er i bønn.

En tid senere, da det på Kreta, hvor Venezia hadde herredømmet, bare fantes en romersk-katolsk biskop slik at ortodokse prester måtte ordineres på Kythira, ble tre unge prester på sin hjemreise derfra tatt til fange av muslimer for å bli solgt som slaver, og de ble brakt til Rhodos. Der ba de i den nye kirken om Fanurius’ forbønn, og han viste seg flere netter for deres herrer og oppnådde etter overvunnet motstand at de ble satt fri. Prestene vendte tilbake til Kreta, tok med seg en kopi av ikonet og feiret hvert år Fanurius’ fest som takk for deres mirakuløse redning.

Ellers er lite kjent om Fanurius, men han blir tradisjonelt påkalt for hjelp til å finne tilbake tapte gjenstander. Tradisjonen forteller at han døde mens han ba for sin mor. Hun var en slik notorisk synder at han ble kjent som skytshelgen for tapte eller umulige saker. I kunsten avbildes han som en krigerhelgen i rustning mens han holder et spyd. Han holder også et kors med et brennende lys på toppen. Fanurius kalles «Stormartyr og Nylig åpenbart av Rhodos» og er anerkjent som helgen av den gresk-ortodokse kirke. Han minnes av de ortodokse den 27. august, men 27. mai nevnes også som minnedag.

En from ortodoks skikk sier at hvis man har mistet noe, skal man prøve å bake en kake for Fanurius kalt Panouropita. («Phanourios» + «pita» = brød). Kaken bakes som et offer for sjelen til hans navnløse mor, en plaget kvinne, for Fanurius hadde sagt at han ville hjelpe all som ba for hans mor. Kaken kan bringes til kirken for å velsignes av sognepresten, og deretter deles den velsignede Panouropita med dem som er i kirken. Kaken skal lages med enten ni eller elleve ingredienser. Dette er en oppskriften som inneholder ni ingredienser, altså til fastetiden. Konjakken tilhører festvarianten, og det samme gjør malt nellik. Kanel skal egentlig være en av hovedingrediensene:

1 kopp sukker, 1 kopp vegetabilsk olje (olivenolje), 2 kopper appelsinjus, 3/4 kopp rosiner, 3/4 kopp hakkede valnøtter, 1 teskje bakepulver, 1 teskje vaniljesukker og 4 kopper hvetemel (i en variant erstattes en del av appelsinjusen med konjakk). Pisk sukker og olje, tilsett langsomt bakepulveret oppløst i jusen og de andre ingrediensene. Hell deigen i en smurt form 23 x 33 cm og stek ved 175 °C i 45-50 minutter (1 kopp = 2,5 dl).

Kilder: Benedictines, Bunson, Patron Saints SQPN, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, orthodoxwiki.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, serfes.org, gnisios.narod.ru - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. februar 2015

 

av Per Einar Odden publisert 14.02.2015, sist endret 28.12.2015 - 12:04