Den salige Melkiora Adoración Cortés Bueno og 14 ledsagere

Femten medlemmer av kongregasjonen Barmhjertige døtre av St. Vincent de Paul. Gruppe 21 av de 522 martyrer fra Den spanske borgerkrig

Denne gruppen består av femten salige ordenssøstre fra kongregasjonen «Barmhjertige døtre av St. Vincent de Paul» i erkebispedømmet Madrid, drept i Spania mellom 1936 og 1937. Kongregasjonens originale navn er Filles de la Charité de Saint-Vincent de Paul – FdC; lat: Sorores Caritatis Sancti Vincentii a Paul. På spansk kalles de Hijas de la Caridad de San Vicente de Paúl (HC eller HdlC), mens de i engelsktalende land kalles Daughters of Charity (DC).

Instituttet ble grunnlagt i 1633 av den hellige franske presten Vincent de Paul (1581-1660) og den hellige enken Louise de Marillac (1591-1660). Søstrene bodde i kommunitet for bedre å kunne utvikle sine åndelige liv, og dermed mer effektivt utføre sin tjenestemisjon. De skilte seg fra andre kvinnekongregasjoner på den tiden ved at de ikke hadde klausur. De beholdt den nødvendige mobiliteten og tilgjengeligheten ved å bo blant dem de tjente.

Søstrene avlegger årlige løfter hele livet, noe som gjør at de alltid er fri til å dra sin vei uten å behøve kirkelig tillatelse. De er viet til å tjene Jesus Kristus i fattige personer gjennom fysiske og åndelige nådegjerninger.

Dette er de femten martyrene i denne gruppen:

1. Den salige Melkiora Adoración Cortés Bueno (sp: Melchora Adoración), ordenssøster FdC, ble født den 4. januar 1894 i Sos del Rey Católico i provinsen Zaragoza og bispedømmet Jaca i regionen Aragón i Spania. Hun trådte inn i selskapet den 18. mars 1914.

Hun utførte sin tjeneste og pedagogiske misjon som lærer på forskjellige steder, den siste var Colegio de la Inmaculada i Leganés. Dette var hennes lengste postering hvor hun viet seg fullstendig til utdannelsen av sine elever, mange av dem fra svært trengende familier. På tidspunktet for martyriet var hun 42 år gammel.

2. Den salige Maria Severina Díaz-Pardo Gauna (sp: María), ordenssøster FdC, ble født den 23. oktober 1895 i Vitoria i provinsen Álava (ba: Araba) i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Spania. Hun gikk på skole hos karmelittene og møtte Barmhjertighetens søstre ved å følge med sin far som var medlem av Konferansene av St Vincent.

Hun trådte inn i selskapet den 2. august 1917. Hun utførte sin pedagogiske misjon som musikklærer på ulike skoler, det siste var Colegio de la Inmaculada i Leganés. Hun viste sin taktfullhet, behandling med finesse, enkelhet, indre liv og tillit til Forsynet. Etter at hun kom inn i kommuniteten, uttrykte hun sitt uttrykkelige ønske om å bli en helgen. Hun led martyrdøden i en alder av 40 år.

3. Den salige Stefania Saldaña Mayoral (sp: Estefanía), ordenssøster FdC, ble født den 1. september 1873 i Rabé de las Calzadas i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Hun trådte inn i selskapet som syttenåring den 9. august 1890. Det var en utmerket førskolelærer i ulike skoler og kollegier.

Hun var svært trofast mot reglene i selskapet og samvittighetsfull i sin etterlevelse. Hun viste alltid en taktfull lydighet, og selv i tider med forfølgelse, da hun var ment å sendes til det psykiatriske hospitalet i Leganés, forlot hun det til fordel for martyriet, 62 år gammel. Hun var kjent for sin tilgjengelighet og sitt oppriktige ønske om å være tro mot Guds vilje manifestert gjennom hennes overordnede.

4. Den salige Maria Dolores Barroso Villaseñor (sp: María), ordenssøster FdC, ble født den 4. oktober 1896 i Bonares i provinsen Huelva i regionen Andalucía i Spania. Hun trådte inn i selskapet den 2. desember 1926. Hun utførte sin misjon som sykepleier på asylet i Málaga og ved det psykiatriske sykehuset Santa Isabel i Leganés.

Han levde fullt integrert med de mentalt syke, som hun hadde en spesiell gave av forståelse for, med kjærlighet og hengivenhet. Derfra led hun martyrdøden i en alder av 39 år. Hun var kjent for sin integritet og spesielle kjærlighet til psykisk syke. Hun var en person av et dypt indre liv, vennlig og formidlet til andre sin dype tillit til Gud.

5. Den salige Maria Asunción Mayoral Peña (sp: María), ordenssøster FdC, ble født den 18. august 1879 i Tardajos i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Hun var kusine av den salige Maria Dolores Barroso Villaseñor (nr 4). Hun trådte inn i selskapet den 17. mars 1897. Hun startet sin karitative misjon som sykepleier på flere sykehus.

Hun ble sendt til det psykiatriske sykehuset i Leganés da hennes kommunitet ble utvist fra asylet for blinde i Madrid. Tidligere, under revolusjonen i Asturias i 1934, hadde hun også blitt utvist fra sanatoriet Santa María del Naranco i Oviedo, hvor hun opplevde forfølgelsen på nært hold. Hun led martyrdøden i en alder av 57 år. Hun var alltid kjent for sin gavmildhet og kjærlighet til de fattige.

 Da disse fem barmhjertige døtrene ble tvunget til å forlate huset i Leganés, søkte de tilflukt i pensjonatet til Doña Petra Saldaña, søster av sr. Stefania (nr 3). Der ble de angitt til militsmennene fra FAI (Federación Anarquista Ibérica) av to tidligere studenter. Tre ganger tilsto de i avhørene at de var barmhjertige døtre, og av denne grunn ble de skutt i Puerta de Hierro i Aravaca i provinsen og regionen Madrid om natten den 12. august 1936 i nærvær av den samme Doña Petra Saldaña og hennes ektemann D. Santiago Rico. Tidligere ble de tilbudt å bli lærere eller sykepleiere for Røde Kors og gi opp sin status som barmhjertige døtre, et tilbud de avslo og foretrakk heller å forsegle sitt kall med sitt eget blod.

 6. Den salige Johanna Pérez Abascal (sp: Juana), ordenssøster FdC, ble født den 20. oktober 1886 i byen, provinsen og regionen Madrid i Spania. Hun trådte inn i selskapet den 15. oktober 1908. Hun utførte sin misjon som sykepleier på flere sykehus og til slutt i tuberkulosesanatoriet El Neveral i Jaén.

Hun var kjent for sin fromhet, arbeidsmoral, medfølelse for de fattige og syke og troskap til reglene. Hun døde i en alder av 50 for å ha skjult rosenkransen til en barmhjertig datter under sykepleieruniformen.

7. Den salige Ramona Cao Fernández, ordenssøster FdC, ble født den 11. september 1883 i Fontey i Rua de Valdeorras i provinsen Ourense (sp: Orense) i regionen Galicia i Spania. Hun trådte inn i selskapet den 11. januar 1901. Hun utførte sin tjeneste som sykepleier på Hospitalet for uhelbredelig syke kvinner i Madrid, militærhospitalet i Sevilla og til slutt tuberkulosesanatoriet El Neveral i Jaén.

Hun var kjent for sin apostoliske iver, medfølelse og følsomhet for de syke fattiges smerte, sin fromhet og hengivenhet til den korsfestede Herre. Hun ble drept i en alder av 53 år, i likhet med sin medmartyr for å bære rosenkransen til en barmhjertig datter skjult under sykepleierdrakten.

Disse to søstrene ble utvist fra sanatoriet Neveral, arrestert og bakvaskende tiltalt for tyveri i Jaén. Ettersom dommeren ikke kunne bevise anklagen, ble de løslatt, men de fant ikke noe tilfluktssted i den byen og ble tvunget til å dra til Madrid på et tog fullt av politiske fanger. De følte frykt, men snarere enn å fornekte sin tro, steg de på toget i Alcázar de San Juan, til fornærmelser og voldsomme tumulter De var kledd som sykepleiere fra Røde Kors, men beholdt sine rosenkranser som barmhjertige døtre under sykepleieruniformen. Dette faktum identifiserte dem som barmhjertige døtre og var årsaken til deres martyrium. De ble tatt av toget og dratt langs bakken, fornærmet og til slutt skutt for sin religiøse status i Pozo del Tío Raimundo, den 12. august 1936.

8. Den salige Dolores Ursula Caro Martín (sp: Dolores Úrsula), ordenssøster FdC, ble født den 21. oktober 1893 i Granatula i provinsen og bispedømmet Ciudad Real i regionen Castilla-La Mancha i Spania. Hun trådte inn i selskapet den 9. mai 1917. Hun var lærer og sykepleier. Hennes lengste oppdraget var Colegio de las Mercedes i Madrid, hvor hun først og fremst arbeidet på sykestuen.

Hun var en barmhjertig datter av svært sterk overbevisning og svært klar doktrine. Under vanskelige omstendigheter ble hun utnevnt til tjenersøster (det vil si superior og direktør) i huset La Casa de Misericordia i Albacete, hvor hun var elsket og respektert selv av sine egne fiender blant søstrene. Hun døde i en alder av 43 år i en handling av heroisk brorskap.

9. Den salige Concepción Pérez Giral, ordenssøster FdC, ble født den 10. januar 1887 i byen, provinsen og regionen Madrid i Spania. Hun ble foreldreløs da hun var fem år gammel og dro for å bo hos slektninger, først av sin mor og deretter for sin far. Hun trådte inn i selskapet.

Hun hadde flere posteringer i hus som var viet til veldedighet og mottak av de fattige, den siste var La Casa Misericordia i Albacete. Derfra dro hun for å søke tilflukt i Madrid sammen med alle i kommuniteten. Hun gjennomgikk harde prøvelser og avhør i tiden i fengslet, men hun sto fast i sin tro og sitt kall, ga sitt liv til Gud mens hun ropte Viva Cristo Rey og avviste tilbudet som ble gitt henne om å fornekte sin tro for å redde sitt liv. Han var 49 år gammel.

10. Den salige Andrea Calle González, ordenssøster FdC, ble født den 27. februar 1904 i Plasencia i provinsen Cáceres i regionen Extremadura i Spania. Hun var sydame og trådte inn i selskapet den 11. september 1930. De som kjente henne, hevdet at hun hadde ingen vanskeligheter og satte sin lit til Herren.

Hun utholdt bakvaskelser og misforståelser med stor styrke. Hun utviklet sitt kall på asylet eller psykiatriske sykehusene i Almería og i Zaldivar i Vizcaya. Hennes siste postering var i La Casa de Misericordia i Albacete, hvor det også var en avdeling for demente kvinner. Da hun ble drept, var hun 32 år gammel.

 Disse tre søstrene ble tvunget til å forlate sine veldedige verk i Casa de Misericordia i Albacete og dra til Madrid, etter å ha kledd seg i verdslige klær for å skjule alle religiøse tegn. De kledde seg som legkvinner fordi de ellers kunne avsløre hva de var. Endringen gikk ut på å erstatte drakten med en enkel kjole i musselin, sløret med et skjerf eller bustete hår. Søstrene Dolores, Concepción og Andrea bestemte seg for å ikke kaste sin elskede rosenkrans, og i eukaristien som ble feiret i hemmelighet i kjelleren, hadde de funnet styrke til å være vitner midt i forfølgelsen.

Søstrene Dolores og Concepción bar rosenkransen rundt livet under den verdslige kjolen, mens sr. Andrea, den yngste, bar den som et smykke. På grunn av denne detaljen ble de gjenkjent som «nonner» da de gikk av trikken da de kom til landsbyen Vallecas etter å ha forlatt hjemmet til en onkel av sr. Concepción som ikke ville ta imot dem. Først ble de steinet, så ble de ført til landsbyens Ateneo Libertario, hvor de ble trakassert, fornærmet og arrestert. I flere timer ble de utsatt for umoralske provokasjoner fra noen av medlemmene av domstolen, som besto av fem republikanske militsmenn. Så ble de to yngste skilt fra sr. María Concepción og ble ført til en celle hos sikkerhetspolitiet som lå i det beslaglagte kollegiet til Tertiarsøstrene av den guddommelige hyrde. Der utsatte en dristig og skamløs militsmann søstrene Dolores og Andrea for den forferdeligste voldsbruk.

Deretter ble de ført til Los Toriles som okser til slaktebenken. Der ble de plaget og spottet og ydmyket av en stor gruppe av barn, ungdom og voksne militsmenn. Til slutt ble de drept med et skudd gjennom hodeskallen, sr. Dolores i venstre isselapp og sr. Andrea i høyre. Sr. María Concepción ble i stedet for fysisk tortur utsatt for moralsk uanstendige provokasjoner. Til slutt ble hun skutt i hodeskallen, ved siden av jernbanesporet på stasjonen som ble kalt Pozo del Tío Raimundo, men ikke før hun utstøtte et høyt rop som Kristus på korset. Da hun overga sitt liv i Faderens hender, ropte hun: «¡Viva Cristo Rey!» Det var den 3. september 1936. Deres levninger ble begravd på kirkegården i Vallecas, og de kunne bli identifisert og reddet i 1941.

11. Den salige Modesta Moro Briz, ordenssøster FdC, ble født den 11. juli 1901 i Santibáñez de Béjar i provinsen Salamanca i regionen Castilla y León i Spania. Hun trådte inn i selskapet den 23. desember 1922. Hun utførte sin tjeneste flere steder, til slutt på La Casa de Salud y Maternidad de Santa Cristina i Madrid.

Hun var søster av D. Santos Moro Briz (1888-1980), biskop av Ávila. og den salige D. Josef Maximus Moro Briz (gruppe 23), sogneprest av Cebreros, som også led martyrdøden for sin tro i 1936. Hun var kjent for sin sans for humor, glede, kjærlighet og hengivenhet til selskapet. Hun led martyrdøden 35 år gammel.

12. Den salige Pilar Isabella Sánchez Suárez (sp: Isabel), ordenssøster FdC, ble født den 5. november 1906 i byen, provinsen og regionen Madrid i Spania. Hun trådte inn i selskapet den 29. april 1926. Hun utførte sin misjon som sykepleier i flere sykehus, og til slutt i La Casa de Salud y Maternidad de Santa Cristina i Madrid.

Hun utførte sin tjeneste i operasjonsstuen som sykepleier og som instrumentalist. Hun var kjent for sin sympati og ønsket syke kvinner velkommen på sykehuset og i den tilknyttede sosiale serveringsstedet. Hun hadde en sterk mariansk andakt og tillit til Gud. Hun led martyrdøden da hun var 29 år gammel.

Disse to ordenssøstrene ble utvist fra Casa Santa Cristina av militsmenn og søkte tilflukt i Provinsialhuset i Martínez Campos for den provinsen hun tilhørte. Dette huset ble omgjort til et sykehus, men da antallet flyktninger gradvis øke, ble gjestesøsteren (La Hermana Visitadora) tvunget til å sende noen søstre til ulike pensjonater. Søstrene Modesta og Pilar Isabel, som var unge, tilbød seg å dra først og ofret sin egen sikkerhet. Da de ble informert om at det daglig ble feiret messe i provinsialhuset, ønsket de å delta i den, så de prøvde å gå tilbake til provinsialhuset for å feire festen for Alle helgener.

Da de forlot pensjonatet i Calle del Prado nr 12 for å dra til provinsialhuset, ble de overrasket av militsen fra Ateneo Libertario i Vallecas og identifisert som barmhjertige døtre da de ble spurt om sin stand. Dette var årsaken til deres henrettelse i Madrid, seks kilometer langs veien til Toledo. Det skjedde den om natten den 31. oktober 1936.

13. Den salige Laurentia Díaz Bolaños (sp: Lorenza), ordenssøster FdC, ble født den 10. august 1896 i Guía i Las Palmas på Gran Canarias i Kanariøyene i Spania. Fra ung alder ble hun kjent for sin religiøse følsomhet, kapasitet til å hjelpe dem som trenger det og vilje til å undervise katekismen i sognet i sin landsby. Hun trådte inn i selskapet den 12. april 1921.

Hennes eneste postering var i Rehabiliteringsinstituttet for arbeidsinvalide i Carabanchel i provinsen Madrid. Der var hun en dyktig operasjonssykepleier. Hun var dypt åndelig og bemerket seg for sin visdom, tålmodighet og respekt, og hun forsvarte sin kyskhet mot provokasjoner fra en medarbeider som deretter anga henne. Hun døde i en alder av 40 år.

14. Den salige Josefa Gironés Arteta, ordenssøster FdC, ble født den 17. mars 1907 i Garisoain i provinsen og regionen Navarra (ba: Nafarroa) i Spania. Hun studerte sykepleie i Pamplona. Han trådte inn i selskapet den 18. juli 1931, etter nylig å ha fullført utdannelsen som jordmor. Hennes eneste postering var fødeavdeling ved Hospital Clínico de San Carlos.

Til tross for sin unge alder var hun seriøs og ansvarlig i sitt arbeid og vakte respekt blant leger og portører. Hun var kjent for sin kjærlighet til kallet som hun levde midt i et forfølgende miljø. Hun avla sine første løfter den 19. juli 1936, da nesten alle kirker rundt kommuniteten sto i brann midt i forfølgelsens vold. Da en av hennes ledsagere uttalte sine løfter, sa hun: «Jeg kan bli en martyr!» Hennes ønske gikk i oppfyllelse da hun var bare 29 år gammel.

En gruppe militsmenn kom for å sjekke pensjonatet hvor de to søstrene var. Deres navn sto på den svarte listen over de angitte. De ble pågrepet og anholdt av sikkerhetsvakter ved sykehusene hvor de hadde utført sin barmhjertige tjeneste. Deretter ble de ført til sikkerhetspolitiets torturceller, hvor de ble plaget ondskapsfullt for å bekjenne sin tro og være trofaste mot sitt kall. Til slutt led de martyrdøden i parken Las Vistillas i Madrid den 17. november 1936. Deres levninger ble funnet igjen.

15. Den salige Gaudentia Benavides Herrero (sp: Gaudencia), ordenssøster FdC, ble født den 12. februar 1878 i Valdemorillo i provinsen León i regionen Castilla y León i Spania. Hun trådte inn i selskapet den 19. januar 1899. Hennes første oppdrag var på sykehuset i Albacete.

Deretter ble hun sendt som misjonær til Puerto Rico, hvor hun utførte sin pedagogiske misjon i ulike boliger og skoler. Hun vendte tilbake til Spania fordi hun ble syk med en alvorlig hjertesykdom og ble sendt til Madrid og asylet El Niño Jesús i Alburquerque for tettere medisinsk overvåking.

Hun ble arrestert og kastet i fengsel uten annen anklage at hun var ordenssøster. Hun var alvorlig syk og full av sår etter mishandlingen, og hun ble brått utskrevet for å unngå at hun døde i fengsel. Fra fengselet i Ventas ble hun ført til sykehuset San Luis de los Franceses i Madrid, hvor hun døde den 11. februar 1937 mens hun tilga sine fiender. Hun var 58 år gammel.

Bispedømmets informativprosess ble åpnet den 7. november 1960, dekretet Nihil Obstat ble utstedt den 28. januar 1999 og bispedømmets informativprosess ble avsluttet den 25. mai 1999. Dekretet om gyldigheten av bispedømmets informativprosess ble utstedt den 10. desember 1999, og sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 2001. Den 20. desember 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De femten martyrene ble saligkåret av pave Frans den 13. oktober 2013 i Tarragona i provinsen av samme navn i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig». Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Minnedag for alle de 522 er 6. november.

Kilder: newsaints.faithweb.com, vincenziani.com, religiosasmartiresenlaguerra.blogspot.com, es.catholic.org, hijascaridad.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. desember 2013