Den hellige Felicitas av Roma ( -~165)

Minnedag: 23. november

Den hellige Felicitas av Roma. Etter en mosaikk i det erkebiskoppelige museum i Ravenna Skytshelgen for kvinner, mødre og kvinner som vil ha barn (spesielt sønner)

Den hellige Felicitas var en rik enke i Roma. Martyraktene forteller at hun etter sin manns død helt viet seg til et liv i bønn og nestekjærlig arbeid. Legenden forteller at hun var så effektiv i å omvende andre at de hedenske prestene klaget på henne til keiseren. Hun ble arrestert sammen med sine syv sønner og ført for Publius, prefekten av Roma. Etter at alle forsøk på å få dem til å avsverge kristentroen og ofre til byens guder var nytteløse, sendte han saken over til keiseren, som ga ordre til at de skulle henrettes. De ble brakt for fire forskjellige dommere og dømt til å dø på forskjellig vis noen måneder før moren. Navnene på de syv ble oppgitt å være Januarius, Felix og Filip, som ble pisket til døde; Silvanus, som ble kastet utfor et stup og ned i elven Tiberen, og Martialis, Vitalis og Alexander, som ble halshogd. En versjon sier at Alexander ble brent levende i en ovn.

Deretter ble også Felicitas halshogd av de keiserlige soldatene den 23. november i et ukjent år. Dette var under keiser Antoninus Pius ca 150 eller keiser Markus Aurelius ca 165 (noen mener også at de ble drept under Diokletian ca år 300). Allerede kort tid etter familiens død ble flere oratorier og basilikaer i Roma viet til martyren og hennes sønner. Felicitas og hennes sønn Silvanus ble gravlagt i Maximus-katakomben ved Via Salaria nær Roma, mens gravene til de andre sønnene er ikke kjent. Pave Leo III lot martyrens bein overføre til kirken S. Susanna, hvor de ennå hviler. Hennes minnedag har siden begynnelsen av 400-tallet vært feiret den 23. november. Hennes navn ble ved kalenderrevisjonen i 1969 fjernet fra den universelle kalenderen og henvist til lokale kalendere.

Martyrgruppen kalles også for De syv brødre. For øvrig anerkjenner ikke alle historikere de syv som Felicitas' faktiske sønner. Det dreier seg her om autentiske martyrer, gravlagt på fire forskjellige gravfelter i Roma, men det er intet som egentlig knytter dem til hverandre eller til Felicitas. Men det at de ble feiret sammen og det faktum at en av dem, Silvanus, ble gravlagt nær Felicitas' grav, kan være opphavet til legenden. Den er kjent allerede fra 400-tallet og synes å være en tilpasning av historien om moren til de syv makkabeersønnene i Det gamle Testamente (2.Makk 7). Historien om den hellige Symforosa og hennes syv sønner, martyrer i Roma med minnedag 18. juli, er så lik den om Felicitas at det godt kan være to utgaver av samme historie. I 1812 fant man ved utgravninger i Titus-termene i Roma en freske som viser Felicitas og hennes syv sønner. Noen hevder at den Felicitas som nevnes i den romerske canon (første eukaristiske bønn) i virkeligheten er denne romerske martyren, og ikke som alminnelig antatt, den hellige Perpetuas slave og ledsager i martyriet.

Og som om ikke dette skulle være nok i en familie, forteller legenden at også de syv brødrenes to søstre Rufina og Secunda senere ble henrettet. En annen versjon av historien forteller at Rufina og Secunda var søstre og av fornem romersk ætt, og led martyrdøden 257 i Roma. De hellige syv brødre og jomfruene Rufina og Secunda ble feiret samtidig den 10. juli.

av Webmaster publisert 28.09.2000, sist endret 28.11.2015 - 02:51