Den hellige Felicula av Roma (d. ~90)

Den hellige Felicula (it: Felicola) var en romersk jomfru fra apostolisk tid, det vil si det første århundret. Ifølge Acta Sanctæ Flaviæ Domitillæ et Sanctorum Nerei et Achillei skal hun ha vært den hellige Petronillas fostersøster. Petronilla ble feilaktig oppført i Martyrologium Romanum som den hellige apostelen Peters datter, trolig på grunn av navnet. Flaccus, en mektig romersk tjenestemann, fridde til Petronilla, men ble avvist. Han fikk henne da arrestert, og hun ble drept under keiser Domitian (81-96). Hennes martyrium knyttes til de hellige Nereus og Achilleus’ død, men disse martyrenes acta er trolig legendariske.

Historien forteller at etter Petronillas martyrium ga Flaccus Felicula valget mellom å gifte seg med ham eller å ofre til de romerske gudene. Hun nektet å gjøre noen av delene, og hun ble da kastet i fengsel og etterlatt der uten mat i en uke. Hennes fangevokter prøvde å overtale henne til å velge ekteskapet og argumenterte med at Flaccus var adelig, ung, rik, elegant og en venn av keiseren. Felicula svarte bare: «Jeg er en kristen jomfru vigslet til Kristus». Da ble hun tatt med til et tempel for vestalinner på Forum for å være blant de innviede jomfruene, helt sikker på at hun da ville tilbe gudene og gifte seg med Flaccus. Men ingenting vestalinnene sa og gjorde kunne beseire hennes kristne tro, så Felicula ble brakt tilbake til fengselet.

Der ble hun lagt på strekkbenken og torturert, og til slutt døde hun av mishandlingen den 13. juni 90, to uker etter Petronilla. Hennes lik ble kastet i en kloakk, men det ble berget av den hellige presten Nikomedes, som visste hvor hun var kastet i kloakken, og han gravla henne ved den syvende milesteinen ved Via Ardeatina. Men denne nestekjærlige handlingen kostet ham livet.

Hennes minnedag i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum er dødsdagen 13. juni, to uker etter Petronilla:

Romæ, via Ardeatina, natalis sanctæ Feliculæ, Virginis et Martyris; quae, nec Flacco nubere neque idolis immolare volens, tradita est cuidam Judici, qui eam in confessione Christi perseverantem, post tenebricosam custodiam et famis inediam, tamdiu fecit in equuleo torqueri, donec illa emitteret spiritum, et sic demum deponi et in cloacam præcipitari. Ipsius vero corpus, inde extractum, sanctus Nicomedes Presbyter eadem via sepelivit.

I Roma ved Via Ardeatina, [den himmelske] fødselsdagen til den hellige Felicula, jomfru og martyr. Da hun ikke ønsket å gifte seg med Flaccus og heller ikke ofre til avguder, ble hun overlevert til en viss dommer, hvor hun holdt fast ved bekjennelsen av Kristus. Etter å ha sittet i et mørkt fengsel og holdt ut en langvarig sult, ble hun torturert lenge på strekkbenken, før hun ga opp sin ånd og til slutt tatt ned og kastet i en kloakk. Hennes kropp ble trukket ut derfra av den hellige presten Nikomedes, som gravla henne ved den samme veien.

Hun står på samme dato i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), men med en mye kortere tekst:

Via Ardeatína miliário séptimo ab urbe Roma, sanctæ Felículæ, mártyris.

På Via Ardeatina, ved den syvende milesteinen fra byen Roma, den hellige Felicula, martyr.

Relikviene ble oppdaget i 1112 av presten Benedikt sammen med relikviene av martyren Gordian, og de ble deretter overført til basilikaen San Lorenzo in Lucina i Roma. I 1605 ble hennes relikvier funnet igjen etter at de ble antatt tapt, i den romerske kirken og gravlagt nær høyalteret. Flere romerske kirker, inkludert Santa Prassède, hevder å ha hennes relikvier, og det er usikkert hvor de faktisk ligger. Lignende krav hevdes av kirken San Paolo i Parma, og det skal også være relikvier i Pavia og i Fulda i Tyskland. Men det var to andre martyrer ved navn Felicula i Roma, som feires 14. februar og 5. juni, og det kan være at deres relikvier har blitt tilskrevet deres mer berømte navnesøster. Også angivelige relikvier av henne i Bologna og i Belgia må tilhøre en annen helgen med samme navn.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VI), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, it.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, enrosadira.it, religionenlibertad.com – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. juni 1998 – Oppdatert: 9. januar 2018