Den hellige Ferrutius av Mainz (d. ~300)

Skytshelgen for Bleidenstadt i Tyskland

Den hellige Ferrutius (Ferruccius) var en romersk soldat, men om hans liv og de nøyaktige omstendighetene rundt hans død er det ikke overlevert noen autentiske opplysninger. Men en gravskrift fra 300-tallet viser at han tjente i den romerske hæren rundt år 300 ved imperiets grenser i Mogontiacum i provinsen Germania superior, nå Mainz i Tyskland. Han var en overbevist kristen, og derfor var han i konstant livsfare i kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311)

Etter at Ferrutius i en tid uforstyrret hadde kunnet dyrke sin tro, ble han en dag angitt av en ukjent som kristen, og han ble pålagt å ofre til de romerske gudene. Det nektet han, og han krevde å bli dimittert fra hæren slik at han kunne fortsette å være trofast mot sin tro. I stedet dømte dommeren ham til døden og han ble lagt i lenker og slengt i et fangehull, formodentlig i Castellum (Mainz-Kastel), hvor han døde etter flere måneder på grunn av mishandling og sult. Hans martyrdød skjedde rundt år 300 og han ble gravlagt på den romerske kirkegården i Castellum av en prest ved navn Eugenius.

Hans relikvier ble skrinlagt på 500/600-tallet. En kilde sier at han ble helligkåret under den hellige pave Eugenius I (654-57). Den hellige erkebiskop Lullus av Mainz (ca 710-86) overførte i 778 martyrens relikvier fra Mainz til det nybygde benediktinerklosteret Bleidenstadt mellom Mainz og Frankfurt ved Wiesbaden, i dag en bydel i Taunusstein i Hessen, hvor noen av dem ble værende til 1632. For allerede på 800-tallet ble noen av relikviene returnert til Mainz og til Fulda, hvor benediktinermunken Meginhard av Fulda (ca 851-88) på forespørsel fra abbed Adalgero av Bleidenstadt skrev Ferrutius’ biografi i form av en preken, som imidlertid er lite historisk belagt.

Lullus’ etterfølger som erkebiskop av Mainz, Richulf (Richolf) (787-813), lot i 812 bygge en praktfull klosterkirke, som mange år senere ble vigslet til Ferrutius. Denne kirken er i dag en av de eldste øst for Rhinen, selv om den ble ødelagt i 1632, men gjenoppbygd i barokktiden med gjenbruk av deler av den gamle kirken. Under en ny translasjon under Trettiårskrigen (1618-48) ble relikviene overført til jesuittene i kirken St. Sebastian i Mainz, for å bringe dem i sikkerhet fra de lutherske svenskene. Relikviene gikk imidlertid tapt under beleiringen av Mainz (1793), da jesuittenes kirke og novisiat ble ødelagt av bomberegnet fra de prøyssiske og østerrikske koalisjonstroppene mellom 28. og 29. juni 1793.

I det førkonsiliære Martyrologium Romanum ble han minnet den 28. oktober:

Mogúntiæ sancti Ferrútii Mártyris.

I Mainz, den hellige Ferrutius, martyr.

Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt 28. oktober, men med en mer utførlig tekst:

Mogúntiæ in Gállia Bélgica, sancti Ferrútii, mártyris, qui, milítia relícta, ut libérius aptiúsque Christo servíret, martyr occubuísse fertur.

I Mainz i Gallia Belgica [nå i Tyskland], den hellige Ferrutius, martyr, som forlot hæren for å tjene Kristus mer fritt og effektivt hensiktsmessig, og led martyrdøden.

I bispedømmene Limburg og Mainz feires han med valgfri minnedag den 29. oktober. Også den salige Rabanus Maurus av Mainz (ca 784-856) skal ha skrevet et epigram til ære for Ferrutius’ fortjenester.

Kilder: Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, MR2004, KIR, Infocatho, CSO, CatholicSaints.Info, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, de.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, bistummainz.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. januar 2018