LESETIPS

AdventslysAdvent – Kirkens: "Kom, Herre!"

Pater Arnfinn Haram om advent og viljen til å gjenoppdage Kirken som en motkultur i samfunnet.

Les mer
Advent

3. uke i advent

 

Den hellige Frans Fogolla (1839-1900)

Minnedag: 28. september

En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)

Den hellige Frans (it: Francesco) Fogolla ble født den 4. oktober1839 i Montereggio in Lunigiana i bispedømmet Pontremoli i Toscana i Italia. Han var sønn av Gioacchino Fogolla og Elisabetta Ferrari, som ga ham en sunn moralsk oppdragelse. Familien flyttet til Parma i Romagna, og det var der han kom i kontakt med fransiskanerne (Ordo Fratrum Minorum - OFM) og følte misjonærkallet. Han trådte inn i ordenen i 1858 og avla løftene den 21. august 1859. Etter studier i filosofi i Cortemaggiore og Bologna studerte han teologi i Parma, hvor han ble presteviet den 19. september 1863. Han ble forberedt til Kina-misjonen i San Bartolomeo på Tiberøya i Roma, og den 13. desember 1866 reiste han ut til Kina.

Han dro til Taiyuan [T'ai-yüan] i provinsen Shanxi [Shansi] sammen den hellige biskop Gregor Grassi. Han arbeidet først som misjonær i distriktets nordlige deler, og senere lenger sør i Jixian [Ki-sien] og Pingyang. Han ble generalvikar for de sørlige regionene og arbeidet med å fordype sin forståelse av kinesisk klassisk litteratur. Han imponerte sine kinesiske studenter med sin innsikt. Han arbeidet for å bedre moralen i de områdene han virket, og han forsvarte menighetene mot de ikke-kristnes angrep og forhånelse. Hans anseelse i det kinesiske samfunn vokste.

På grunn av dette, og ikke minst på grunn av sin flytende beherskelse av kinesisk, ble han kalt av biskop Moccagatta til å preke på de to kinesiske synoder i 1880 og 1885. Han ble tilbakekalt til Taiyuan på grunn av sykdom, og i noen år fryktet man for hans liv. Da han ble frisk, ble han utnevnt til generalvikar for regionen Tianjin [Tientsin]. I 1897 besøkte han og fire seminarister verdensutstillingen i Torino, og det ble en utmerket anledning til å fremme misjonens sak i Europa. De reiste også til Frankrike, Belgia og England og samle inn mye penger til misjonen. I august 1898 ble Frans utnevnt til biskop Grassis koadjutor-biskop, og han ble bispeviet i Paris den 24. august som titularbiskop av Bagis. Han vendte tilbake til Kina den 12. mars 1899 med ni unge misjonærer og syv søstre fra kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM) - to belgiske, tre franske og to italienske. Søstrene skulle senere lede martyrdøden sammen med ham.

I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. I mai 1900 var den notorisk anti-kristne Yu Xian [Jü-Sien; Yu Hsien] blitt utnevnt til visekonge eller guvernør i Taiyuan i Shanxi, hvor vikariatets presteseminar lå. Frans' bror skrev til ham og bad ham innstendig om å vende hjem til Italia, men han svarte at han ville bli der og møte martyrdøden. Den 27. juni angrep bokserne protestantenes misjon i byen, og biskop Grassi bestemte at seminaret skulle stenges. Han hadde avvist forslaget fra en vennlig mandarin, støttet av noen av fransiskanerne, om at de skulle ty til væpnet motstand mot bokserne.

Fem av studentene ble tatt og satt i fengsel i en bygning som var kjent som «Herberget for himmelsk fred». Dit ble også de syv søstrene tatt med. Til herberget brakte man også biskop Fogolla, fransiskanerprestene Elias Facchini og Theoderik Balat og den fransiskanske legbroren Andreas Bauer.

Den 9. juli brøt bokserne seg inn i en nærliggende protestantisk misjon, hvor alle 34 innbyggerne ble drept. Katolikkene ble tatt med ut fra «Herberget for himmelsk fred» og ført til bort på en rekke, først biskopene Grassi og Fogolla, deretter prestene, søstrene, seminaristene og seminarets betjening. Sammen med dem gikk en rekke soldater med fast grep om våpnene, som om de var redde for at fangene skulle forsøke å flykte. Biskop Grassi sa: «La oss gå i fred, vi gjør ikke motstand». De ble raskt ført fra fengselet til visekongens hoff, ledsaget av hånlige tilrop fra soldatene og skrik og forbannelser fra boksere langs veien. I hoffet satt Yu Xian til doms. Han beordret alle fangene til å knele på en lang rekke foran ham, og begynte forhøret med å spørre ut biskop Fogolla:

- Hvor lenge har du vært i Kina, og hvor mange mennesker har du skadet (ved å gjøre dem til kristne)?

- Vi har vært i Kina i mange år, og vi har aldri skadet noen. Tvert i mot har vi hjulpet mange.

- Og hvilken medisin er det dere gir til folk for å gjøre dem kristne, slik at til og med gutter blir så utholdende og sta at de ikke vil oppgi denne religionen? ... Vær snar og fortell meg hvilken motgift som kan oppheve virkningen av denne medisinen, slik at de kristne kan oppgi din religion og oppgi sin stahet.

- Vi gir ingen medisin som gjør folk kristne, og de er fullstendig fri. Men de vet selv at det er deres plikt å ikke fornekte sin tro, fordi de er overbevist at det ville være ondt, og at det er en synd ikke å tilbe himmelens Gud.

Yu Xian dirret av sinne og slo biskopen to ganger med knyttneven, og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem. Til slutt ble søstrene halshogd, og deretter vendte bokserne, som fryktet himlenes hevn, sine geværer mot himmelen og fyrte av for å jage bort åndene. Mens massakren fant sted, var det mange i byen Tsentinfu, som ligger 20 mil unna, som i retning Taiyuan så en blodrød kule og en rekke lysglimt som forandret seg til ildkuler.

Martyrenes levninger ble gjenstand for ytterligere hån fra soldater, boksere og mengden, og deretter ble de kastet i en grop ved bymuren nær østporten. Da graven senere ble åpnet, sies det at bakken akkurat der var dekket av ren, hvit snø. Det fikk visekongen til å utbryte: «Disse utlendingene var i sannhet gode mennesker, for himmelen har selv tatt del i deres begravelse». Regjeringen opprettet senere minnesmerker hvor de ble drept og hvor de ble gravlagt.

Frans ble saligkåret den 24. november 1946 som en av gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).

De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli.