Nye titler på St. Olav Forlag

To nye utgivelser i serien "St. Olav klassikere"

G.K. Chestertons "Orto­doksi" og Thérèse av Lisieux' "En sjels historie".

Les mer
 

Den hellige Foillan av Fosses (~600-655)

Minnedag: 31. oktober

Den hellige Foillan av Fosses (~600-655)
Skytshelgen for Fosses; for barnepleiere, tannleger, kirurger og tønnebåndsmakere

Den hellige Foillan (Faelan, Faillan, Faolan, Foelan, Foalan, Feuillan, Feuillen, Feuillien; lat: Foelanus) ble født den 24. oktober (?) rundt år 600 i Irland. Han kom fra en adelig familie – hans far skal ha vært Fyltan, konge av Munster i Sør-Irland. Han ble munk i hjemlandet.

Sammen med brødrene, de hellige Fursey og Ultán, dro han rundt år 630 til East Anglia i England, hvor de ble godt mottatt av den hellige kong Sigebert (631-34), som på den tiden oppmuntret arbeidet til den hellige Felix av Dunwich. Kongen ga dem den gamle festningen Cnobheresburg (Burghcastle) ved Yarmouth i det moderne Suffolk og landet rundt, og der grunnla Fursey et kloster. Han trakk seg tilbake i ett år for å leve sammen med Ultán som eremitt, og da hadde Foillan ansvaret for klosteret. I 635 (642?) ble Sigebert drept i slag mot den hedenske kong Penda av Mercia (632-54), og mellom 640 og 644 dro Fursey til Gallia, og Foillan etterfulgte broren som abbed.

De hellige brødrene Ultán, Foillan og Fursey

Snart brøt det ut en katastrofal krig mellom kong Penda og kong Anna av East Anglia (635-54). Anna ble slått på flukt og Cnobheresburg falt i fiendens hender. Klosteret ble plyndret og Foillan unnslapp så vidt døden. Han skyndte seg å kjøpe fri de munkene som var tatt til fange, fikk tilbake relikviene, lastet de hellige bøker og kultobjekter på et skip og seilte til frankernes land, der broren Fursey var gravlagt etter at han døde rundt 648.

I Péronne ble de godt mottatt av kong Klodvig II av Neustria (639-57), som omtrent tilsvarer det moderne Normandie, og hans hushovmester (major domus) Erkinoald. Men av en eller annen ukjent grunn forlot Foillan og hans ledsagere Péronne og dro til Nivelles i dagens Belgia. Der hadde den salige Itta, enke etter den salige hushovmester Pipin av Landen, grunnlagt et dobbeltkloster da mannen døde rundt 640. Itta ble selv nonne der og utpekte datteren, den hellige Gjertrud av Nivelles, til abbedisse når hun ble regnet å være gammel nok, rundt 645.

De hellige bøker og relikvier som Foillan brakte med seg, var store skatter for Itta og Gjertrud. Siden klosteret i Nivelles var under irsk disiplin, ble Foillans ledsagere godt mottatt og levde side ved side med de fromme kvinnene. De stilte seg under abbedissenes ledelse og arbeidet mest med liturgiske detaljer.

Itta ga Foillan et stykke land vest for Namur (Namen) like i nærheten av Nivelles, og der bygde han et nytt kloster, det berømte benediktinerklosteret Saint-Maur-les-Fosses; vanligvis kalt Fosses. Den interessante kirken i klosteret er bevart. Han ble selv abbed i klosteret, selv om en kilde skriver at en av hans ledsagere fra Irland, sannsynligvis en annen bror, ble den første abbed i klosteret. Etter Foillans død overtok i alle fall broren Ultán som abbed av Fosses. Selv ble Foillan en etterspurt lærer for nonner og munker i Nivelles, og han skal ha hatt stor innflytelse på utviklingen av Nivelles. Han skal også ha arbeidet som misjonær i det omliggende området Brabant ved grensen til dagens Belgia og Nederland, og han gjorde et varig inntrykk på folket der.

Itta døde i 652. I oktober 655 besøkte Foillan Gjertrud i Nivelles og sang messe på vigilien for den hellige Quintinus (Quentin). Etter seremonien dro han ut sammen med tre ledsagere for å fortsette en visitasjon av forskjellige klostre som var grunnlagt irske munker, inkludert Lagny og Péronne. Da ble de overfalt av røvere i skogen Seneffe ved det nåværende Charbonnière i Belgia og brutalt slått i hjel. Bandittene gjemte likene, og de ble ikke funnet før nesten tre måneder senere, i januar 656. Gjertrud bestemte at de skulle gravlegges i Foillans eget kloster i Fosses etter at hun hadde tatt noen relikvier fra helgenens legeme. Ultán hadde en visjon om brorens martyrium den 30. oktober, og dette regnes som hans dødsdag.

I noen kalendere kalles Foillan biskop, for under en reise til Roma skal han ha blitt vigslet til regionbiskop av den hellige pave Martin I (649-53), men dette savner dokumentasjon. Det er mer rimelig å betrakte ham som abbed og misjonær etter den vanlige irske tradisjonen.

Foillans minnedag er 31. oktober. Fordi han ble drept mens han var på et kirkelig oppdrag, æres han som martyr flere steder i Belgia, men omstendighetene rundt hans død rettferdiggjør neppe dette. I Fosses feires også 16. januar (gjenfinning av hans relikvier), translasjonsdagen 3. september og den angivelige fødselsdagen 24. oktober. I bispedømmene Mechelen og Tournai feires han den 5. november. Han æres spesielt i Nivelles og Fosses, men også i Irland og Nord-Frankrike. I Le Roeulx i Belgia er et kloster oppkalt etter ham. Så sent som på 1100-tallet inspirerte Foillans kult abbed Philippe Le Harvengt av Bonne-Esperance til å skrive en lang biografi om ham.

Foillan var i middelalderen skytshelgen for garden i Aachen og er fortsatt skytshelgen for sentrumskirken i Aachen. Han er også skytshelgen for Fosses ved Charleroi i Belgia. Hvert syvende år i september er det en spektakulær prosesjon, som kalles «Foillans marsj» for å ære den hellige. Hans relikvier voktes av en offisiell æresgarde til hest, og det avfyres salutter syv ganger langs ruten for prosesjonen. Han er også skytshelgen for barnepleiere, tannleger, kirurger og tønnebåndsmakere.

Foillan fremstilles i bispeklær med brystkors og to menn i rustning under føttene, eller idet han blir halshogd. Han avbildes også med en krone ved føttene for å vise at han foraktet denne verdens heder. Andre avbildninger viser ham idet han avviser en kopp ved Pipins bord, mens han bærer varme kull i sine klær for røkelse, mens han ber foran kirken mens byen brenner, idet han kneler, gjennomboret av et spyd, mens han slås i hjel med køller eller med sverd og palme.