Den hellige Fiace av Sletty (~415-~520)

Den hellige Fiace (Fiacc, Fiac, Fiach, Fiag, Fiech; lat: Fiecus. Fecus; fr: Fièque; anglifisert til Feeg) ble født rundt 415 i Irland. Hans navn er trolig en hypokoristisk form (kjælenavn) av fiach (= ravn). Ifølge Thesaurus Paleohibernicus var han sønn av Mac Earca (Earcaidh, MacDara), sønn av Bregan, sønn av Daire Barraig, sønn av Cathair Mor. Fra Daire Barraig nedstammer familien Hy-Bairrche (Hy-Barrchi, Uí Bhairrche). Fiace var elev av sin onkel Dubhthach Maca Lughair (Dubthach maccu Lugair), bror av hans mor, som var den fremste poeten (poeta optimus) i Irland og kongelig skald (muligens identisk med den hellige biskop Dubtach av Armagh, som feires den 7. oktober). Han lærte Fiace å synge. I listen over helgener fra familien Hy-Bairrche står Fiace som nummer to etter den hellige Tigernach av Clones (ca 475-549).

Da den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (385-461) kom til Tara, var det bare én mann som hilste ham respektfullt, nemlig Dubtach, Han ble Patricks første konvertitt i Tara og hans livslange venn. Det fortelles at Patrick en dag reiste i Leinster, og stanset i Donaghmore for å besøke Dubthach i Tara. Patrick ba skalden om å anbefale noen som kunne passe som biskop for de omvendte i Leinster. Det måtte være en mann av god moral, og som ikke hadde vært gift med mer enn én hustru.

Dubtach foreslo sin unge nevø, dikteren Fiace, en lærd mann som nettopp var blitt enkemann og hadde en sønn, den hellige Fiachra. Fiace tok imot utnevnelsen med det samme, og Patrick ga ham et alfabet skrevet egenhendig. Fiace skaffet seg med mirakuløs hurtighet den lærdommen som var nødvendig for bispeembetet. Patrick ga ham så en katekisme og liturgiske bøker. «Og Patrick gjorde Fiace til biskop, og han gav til Fiace en cumdach [boks] med en klokke, og en minister [relikvier] og en bispestav, og en poolire [lærtaske for oppbevaring av relikvier eller hellige bøker]». Fiace ble ordinert som en misjonsbiskop for Leinster. Dessuten etterlot Patrick syv munker hos Fiace som skulle utgjøre kjernen for et nytt klosterfellesskap rundt ham.

Fiace grunnla kirken i Domnach-Fiech, øst for Barrow i grevskapet Carlow i den østlige provinsen Leinster. Til denne kirken ga Patrick messeklær, en klokke, Paulus’ brev og en hyrdestav. Etter mange års asketisk liv på dette stedet fulgte Fiace en engels bud om å flytte vest for Barrow, for der ville han finne stedet for sin oppstandelse (det vil si der han skulle bli gravlagt). Tradisjonen forteller at han ble ledet til å bygge sitt oratorium der hvor han ville møte en hind, og sitt refektorium der hvor han ville finne et villsvin. Han konsulterte Patrick, som bestemte at hans nye kirke skulle bygges i Sletty (Sleaty, Slatey, Sléibhte, Slebte) i baroniet Slievemargy (Sliabh Mairge) i grevskapet Laois i provinsen Leinster (Lagenia), 2 ½ kilometer nordvest for byen Carlow.

Der bygde han et stort kloster, som han styrte som abbed samtidig som han styrte det omliggende landet som biskop og underviste mange i troen. I hans biografi som ble skrevet av Jocelyn av Furness (ca 1175-1214), nevnes hans årlige fasteretrett til hulen i Drum-Coblai og hans strenge faste i fastetiden, på fem byggbrød blandet med aske. Han led i sine siste år av en smertefull ukjent sykdom, og Patrick, som hadde medlidenhet med hans uførhet, sendte ham en vogn og et par hester for å hjelpe ham i visitasjonen av bispedømmet. Dermed kunne han fortsette å reise i sin region helt til han døde.

Fiace var poet, og i løpet av sin lange tid som biskop skrev han en metrisk hymne på irsk som blir sagt å være den første kjente biografien om Patrick. Hymnen er kjent den dag i dag som «Fiaces hymne» eller Genair Patraicc («Patricks liv») etter åpningsordene. Riktignok er forfatterskapet omstridt, og moderne forskere mener generelt at hymnen ble skrevet senere, på 600-tallet eller muligens så sent som på 700-tallet, og ikke på 400-tallet både av lingvistiske grunner og av nærværet av elementer assosiert med den senere Armagh-tradisjonen. En hymne om den hellige Brigida, Audite virginis laudes, har noen ganger blitt tilskrevet ham, noe som er lite trolig.

Fiace levde til han ble svært gammel (rundt 105 år), og da han døde i 520, var seksti av hans fromme disipler båret til graven før ham. Både Fiace og hans sønn Fiachra, som Patrick hadde viet til prest, ble gravlagt i samme grav i hans kirke i Sletty i Laois. Hans minnedag har alltid vært feiret den 12. oktober. I flere kalendere hadde Fiace og sønnen Fiachra en felles minnedag på denne dagen i visse kirker. Denne festen sto i den eldste bevarte kopien av Martyrologium Hieronymianum, som ble skrevet i Echternach i Luxembourg kort etter år 700. Dette kan forklares med at den hellige Willibrord, grunnlegger av Echternach, hadde tilbrakt tolv år i Clonmelsh i Carlow, ikke langt fra Sletty, før han la ut på sin misjon på kontinentet.

Hans etterfølger som biskop av Sletty, Aed (Aodh), var sent på 600-tallet ansvarlig for å bestille Muirchús biografi om Patrick. Bispesetet ble senere flyttet til Leighlin. I dag er dette det katolske bispedømmet Kildare and Leighlin. Slebte er i dag et titularbispedømme, på latin Slebtensis seu Sancti Fiaci Inter Montes («Slebte eller den hellige Fiace mellom fjellene»).

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CE, CSO, CatholicSaints.Info, en.wikipedia.org, celt-saints, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. oktober 1999 – Oppdatert: 4. mars 2018