Den hellige Finan av Lindisfarne ( -661)

Den hellige Finan (Finandus; lat: Fionanus, Finanus) var en irsk munk som hadde fått sin opplæring i klosteret Iona på øya Hy i De indre Hebridene på vestkysten av Skottland. Etter at den hellige Aidan av Lindisfarne døde i 651, ble Finan sendt dit av de kolumbanske munkene for å bli hans etterfølger, og han ble den andre abbed og biskop der. Lindisfarne (nå Holy Island) er en øy utenfor kysten av Northumbria som er landfast ved lavvann.

Finans bispedømme omfattet de nåværende grevskapene Durham, Northumberland og York. Han var nidkjær, lærd og forsiktig og samarbeidet nært med kong Oswiu (Oswy), som var konge av Bernicia fra 642 og av hele Northumbria (Bernicia og Deira) fra 655 til sin død i 670. Finan fortsatte Aidans misjonsarbeid med suksess sør for Humberbukten. Finans misjonsiver resulterte i grunnleggelsen av St. Mary's ved munningen av elva Tyne, det store klosteret Streaneshalch eller Whitby samt klosteret Gilling på det stedet hvor den hellige kong Oswin hadde blitt myrdet i 651 av sin fetter kong Oswiu (kongen ble overtalt til å grunnlegge klosteret av sin hustru, den hellige Enfleda).

I 653 kom den midtangliske delkongen eller prinsen Peada til Northumbria for å be om å få gifte seg med Oswius datter Achfled. Peada var sønn av den hardnakkede hedningen kong Penda av Mercia (632-54). Oswiu var kristen og insisterte på at Peada ble døpt før han fikk datterens hånd. Finan døpte Peada på Oswius eiendom ved Hadrians mur, kjent som At-Wall. Finan døpte også kong Sigebert II av Essex, østsaksernes rike (653-660), som var omvendt av kong Oswiu. Han må ikke forveksles med den hellige kong Sigebert av East Anglia (631-34).

Northumbrisk overtak og ikke minst kongenes dåp åpnet en mulighet for misjon i deres riker. Finan sendte den hellige Cedd og de tre andre prestene Diuma, Adda og Betti for å spre troen i Mercia, og deres innsats førte til en stor mengde omvendelser. Diuma ble konsekrert til den første biskop for midtanglerne og Mercia av Finan to år senere. Kong Sigebert ba også Finan om misjonærer, og han ba spesielt om Cedd, som Finan senere konsekrerte til biskop for østsakserne.

På denne tiden hadde striden om dateringen av påsken brutt ut i Northumbria. Kong Oswiu, som tidligere hadde vært i eksil i Irland og Skottland og hadde fått sin opplæring og var blitt døpt i klosteret Iona, hadde oppmuntret munker fra Nord-Irland til å komme til landet. De holdt fast på den keltiske tidsfastsettelse av påsken fra Iona, og det samme gjorde Finan, som motsatte seg på det sterkeste fornyerne fra Kent eller utlandet, som ville innføre de romerske skikkene som ble fulgt i resten av Europa.

Finan forsvarte de irske skikkene mot den hellige Ronan, som var irsk, men opplært i Gallia og Italia «i Kirkens autentiske praksis» og var Roma-tilhenger. Finan motsto alle argumenter, og den hellige Beda den Ærverdige, som selv sterkt støttet det romerske synet mot det keltiske, beskriver ham som «en oppfarende mann som bare ble mer gjenstridig og åpent fiendtlig til sannheten av irettesettelser». Men han gikk til slutt med på at den hellige Wilfrid av York reiste fra Lindisfarne til Roma, og det var Wilfrid som skulle sørge for at det romerske synet seiret på den berømte synoden i Whitby i 663/64.

Finan bygde kirken på Lindisfarne (Holy Island), som i følge Beda var av tre og tekket med sjøgress på taket. Det var til denne kirken, som senere ble viet til den hellige Peter, at Aidans relikvier ble overført «og gravlagt på høyre side av alteret i henhold til den ære som skyldes en så stor prelat», skriver Beda. En senere biskop, Edbert, erstattet stråtaket med bly og dekket også veggene med bly.

Finan døde i 661 på Lindisfarne etter ti år som abbed og biskop og ble etterfulgt av den hellige Colman, en annen ire som skulle lede forsvarerne av de keltiske skikkene på synoden i Whitby. Finan ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 11. juli 1898 (gruppen «Adomnán av Iona og hans 18 skotske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 17. februar, men 19. januar og 9. februar nevnes også. Han feires i bispedømmene Lancaster og Argyll and the Isles.