Den hellige Florian av Lorch ( - 304)

Minnedag: 4. mai

  • Skytshelgen for stiftet St. Florian, Linz, Øvre Østerrike, Bologna, Polen og Kraków; for ølbryggere, pottemakere, smeder, såpekokere, bøkkere, skorsteinsfeiere og brannmenn; for brannvesenet; mot brann- og vannskader, storm, tørke og åkrenes ufruktbarhet; mot brannsår
  • Sammen med 40 martyrer av Lorch

Den hellige Florian (lat: Florianus) ble født i andre halvdel av 200-tallet av kristne foreldre i det nåværende Zeiselmauer ved Wien i den romerske provinsen Noricum, dagens Østerrike. Han var offiser i den keiserlige romerske hæren og en tjenestemann av høy rang (Princeps officiorum) i stattholderens kanselli i byen Lauriacum (det nåværende Lorch), der hvor elven Enns renner ut i Donau. Keiser Diokletian hadde gjort Lauriacum til hovedstaden i Noricum, og dermed gitt byen stor betydning. Den ble senere forlatt og provinshovedstaden flyttet til et sikrere sted litt lengre fra elven, den nåværende byen Enns, hvor Lorch nå er en bydel. Florian bodde ifølge Martyrologium Romanum i Cetium (det nåværende Sankt Pölten). Diokletian var i begynnelsen av sin regjeringstid tolerant i religionsspørsmål, derfor kunne en kristen inneha et så høyt embete.

Men etter år 300 startet han de verste kristenforfølgelsene siden keiser Nero. Stattholderen Aquilinius i Lorch oppsporet og fanget kristne over alt, og ettersom de færreste lot seg drive til frafall, ventet allerede førti troende, deriblant flere soldater, på døden i fengselet i Lorch. Da Florian hørte om fengslingen av soldatene, forsøkte han å befri dem, men ble tatt og ført til sin overordnede Aquilinius.

Da Florian nektet å ofre til gudene, ble han utsatt for grusom tortur, først ble han pisket to ganger og deretter ble huden langsomt flådd av kroppen. Men da dette ikke hadde noen virkning, ble han dømt til døden, men ikke en soldats død ved sverdet, men ved å druknes i elva Anisus (i dag Enns). Han ble bundet og fikk en kvernstein om halsen, men ingen ville dytte ham i elva. Men en ung mann trengte seg frem og skjøv Florian ut i vannet. Legenden sier at den unge bøddelen straks ble blind. Historien om at Florian led martyrdøden i Laureacum, er både gammel og troverdig. Det skjedde i år 304, etter tradisjonen den 4. mai.

Legenden forteller at martyrens lik ble skyllet opp på en klippe, og der ble det voktet av en ørn slik at hedningene ikke kunne skjende det. Men den helliges relikvier ble berget av en kristen enke ved navn Valeria, som gravla ham på sin eiendom. Senere bygde man et kapell på graven. Av dette oppsto det berømte Augustinerkorherrestiftet St. Florian ved Linz, som biskopen av Passau bygde på 700-tallet. På 1300-tallet fant man Florians relikvier og la dem i høyalteret. Ved arkeologiske utgravninger etter 1945 fant man også benene av de 40 martyrene som Florian ga sitt liv for, og de hviler i dag sammen under høyalteret i basilikaen i Lorch. I Augustinerkorherrestiftet St. Florian oppbevares kvernsteinen Florian fikk rundt halsen som en kostelig skatt.

Florians minnedag er 4. mai. Hans navn står i Martyrologium Romanum.

Florian blir fremstilt som kriger med sverd og fane og med stein rundt halsen, i hånden har han en vannbøtte som han slukker et brennende hus med. Han er skytshelgen for Linz og for hele det området i Østerrike hvor han døde, men også for Bologna og Kraków. Hans berømmelse spredte seg vidt omkring, særlig til Polen. I det minste en del av hans relikvier ble på 1000-tallet overført til Roma, hvor pave Lucius III ga dem til den polske kongssønnen Kasimir og til biskopen av Kraków. Etter dette ble han også anropt som skytshelgen for Polen.

På grunn av dødsmåten er han vernehelgen mot vannskader, og det ble snart utvidet til også å gjelde brannskader, og han er brannmennenes beskytter. Dessuten verner han mot storm, tørke og åkrenes ufruktbarhet. Hans patronat mot brann er ikke svært gammelt, for til 1400-tallet gjaldt Laurentius og Agathe som skytshelgener mot brann. På nesten alle bondegårdene i Bayern, Østerrike og Bøhmen finner man en nisje med en helgenstatue av den hellige Florian som beskytter mot vann- og brannfare.

"Heiliger Sankt Florian, du Wasserkübelmann, / verschon' mein Haus, zünd' andere an".
"Es brennt, oh heiliger Florian, / heut' aller Orts und Enden. / Du aber bist der rechte Mann, / solch Unglück abzuwenden."

Fra den hellige Florians grav utgikk den gudfryktige musikken til Anton Bruckner. Han var korgutt i St. Florian og som stiftsorganist der bedrev han et autodidaktisk musikkstudium. Han har sin grav under orgelet i stiftskrypten.

av Webmaster publisert 01.02.2000, sist endret 22.02.2016 - 10:09