Den hellige Fabius av Mauretania (d. ~303)

Den hellige Fabius «Fanebæreren» (it: Fabio il Vessillifero) ble født en gang på 200-tallet i Cartenna i Nord-Afrika (Cartennas, Cartennae) i provinsen Mauretania Caesariensis, nå Ténès i Algerie. I år 303 eller 304, da kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311) var på det høyeste, kalte guvernøren av Mauretania (i dag det nordlige Marokko og Algerie) sammen en forsamling som skulle møtes i Caesarea i provinsen Mauretania Caesariensis, i dag Cherchell i Algerie. Det skulle være visse seremonier i tilknytning til møtet, og fanebæreren Fabius nektet å delta i dem fordi seremoniene var religiøse og hedenske i sin karakter. Dette avslørte at han var kristen, og da han nektet å forandre mening, ble han dømt til å halshogges.

Dette er historien som fortelles i første del av hans passio (lidelseshistorie), og den synes å være pålitelig. Men deretter tar beretningen av og forteller hvordan hodet og kroppen ble kastet hver for seg i sjøen, hvor de på mirakuløst vis forente seg igjen og ble båret av bølgene til Cartenna, hvor det hele legemet fikk en anstendig begravelse i basilikaen der.

Den andre delen av lidelseshistorien ser ut til å ha blitt laget for å rettferdiggjøre hjembyen Cartennas krav på å ha hans relikvier. Fabius opptrer i en rekke latinske martyrologier under 31. juli. Han er den eneste helgen med dette navn som står i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Lokale kalendere minnes også i Sabina de hellige Fabius, Bassus og Maximus (20. oktober), eller sammen med andre martyrer den 11. mai, og noen Corpi santi («hellige legemer») som ble gitt navnet Fabius: i Milano 9. august, i Wien 27. mai og i Udine den andre søndagen i fasten.