Vår Frue av barmhjertigheten av El Cobre (1608)

Minnedag: 8. september

Den originale statuen av La Virgen de la Caridad del Cobre i helligdommen i El CobreLa Virgen de la Caridad del Cobre, skytshelgen for Cuba

Byen El Cobre to mil nordvest for Santiago de Cuba sørvest på Cuba ble grunnlagt som Santiago del Prado i 1550. Den oppsto som en spansk koppergruve, hvor slaver og indianere arbeidet. Byen har sitt nåværende navn El Cobre (cobre = kopper) fra koppergruvene som skapte byen.

Legenden forteller at rundt 1608 (en gang mellom 1604 og 1612 ifølge ulike kilder) forlot de to innfødte indianerbrødrene Rodrigo og Juan de Hoyos byen sammen med en tiårig svart slavegutt ved navn Juan Moreno (los tres Juanes). De tre var på vei til saltgruvene for å hente salt som trengtes for å konservere kjøttet i slakteriet i Barajagua, som ga mat til gruvearbeiderne og innbyggerne i Santiago del Prado. Den dagen kom de ikke mer enn halvveis over Nipebukten (La bahía de Nipe) før de måtte legge til lands for natten ved Cayo Francés for å slippe unna en sterk storm som ville ha revet deres spinkle kano i småbiter.

Da de tre neste morgen la ut på det blikkstille havet, fikk de øye på en liten hvit bunt som fløt på vannet mot dem. Det viste seg å være en statue av Jomfru Maria, festet til en plate. Ifølge vitnenes edsvorne vitnesbyrd var verken statuen eller dens klær våte, til tross for den nylige stormen og de høye bølgene. Som Juan Moreno fortalte i 1687 i en alder av 85 år, sto det skrevet med store bokstaver på platen: «Jeg er Jomfruen av barmhjertigheten» (Yo soy la Virgen de la Caridad). Juan Morenos vitnesbyrd er bevart i Archivo General de Indias i Sevilla i Spania. Han ble kalt El negrito de La Caridad.

En typisk fremstilling av La Virgen de la Caridad del Cobre i hvit og blå kappe, Jesusbarnet er kledd i rødt og los tres Juanes er under dem i båt.De tok med seg statuen i kanoen og dro for å hente salt, men overlykkelige over det de hadde funnet, samlet de bare en tredjedel av det saltet de skulle hente og skyndte seg tilbake til Barajagua. Der viste de statuen til en offentlig embetsmann, Don Francisco Sánchez de Moya, som ga ordre om at det skulle bygges et lite trekapell til hennes ære. Men til tross for at kapellet var låst, forsvant statuen tre ganger på uforklarlig vis, bare for å være på plass igjen dagen etter som om ingenting hadde skjedd. Folket i Barajagua kom til den konklusjon at hun ønsket å være på et annet sted, så de brakte henne til El Cobre. Jomfruen av barmhjertigheten ble oppbevart i flere små helligdommer, inkludert et sykehuskapell, til 1630, da koppergruven ble stengt og slavene satt fri.

Kirken i byen var opprinnelig viet til Santiago, det vil si den hellige apostelen Jakob den eldre, den mektige skytshelgenen for den spanske erobringen. Men nå overtok hun Santiagos plass over høyalteret i kirken, et symbol på folkets triumf over de spanske erobrerne. Men til innbyggerne i El Cobres forferdelse fortsatte statuens forsvinninger.

En dag lekte en ung jente ved navn Apolonia på en liten høyde overfor byen, hvor hun jaktet på sommerfugler og plukket blomster. Da kom hun over statuen på toppen av høyden. Ikke alle trodde på jentas historie, men det endte med at statuen ble brakt til det stedet hvor den var blitt funnet, og der ble det bygd en kirke for henne. Det var i 1648.

Basilikaen i El CobreSå langt legenden. Ifølge gamle dokumenter som er funnet i Archivo General de Indias, kom statuen av Den barmhjertige Jomfru til fjellene i Sierra del Cobre på Cuba da den spanske artillerikapteinen Francisco Sanchez de Moya den 3. mai 1597 fikk ordre fra kong Filip II (1556-98) om å dra til gruvene i Sierra del Cobre for å forsvare kystene der mot angrep fra engelske sjørøvere. Kongen ga ham i oppdrag å bygge en liten kirke, hvor soldater og gruvearbeidere kunne be sine bønner foran en statue av La Virgen de la Caridad (Den barmhjertige Jomfru). Før sin avreise til Den nye verden fikk kapteinen i Toledo skåret ut en kopi av Den barmhjertige Jomfru, som han tok med seg til Cuba.

Historien blandet seg med legenden da det eneste overlevende vitnet til mirakelet, syttifem år etter at det skal ha skjedd og allerede i full senilitet, avla en edsvoren erklæring om hvordan den mirakuløse statuen ble funnet og at de brakte den til kaptein Francisco Sánchez de Moya, som altså hadde brakt statuen til øya. Historien om den mirakuløse statuen spredte seg raskt på Cuba, og pilegrimene strømmet til for å se den mirakuløse statuen. Hun har forskjellige navn: La Virgen de la Caridad, La Virgen del Cobre, Nuestra Señora de la Caridad del Cobre, Nuestra Señora del Cobre, El Cobre og Cachita. Den første helligdommen i El Cobre kollapset i 1906 som et resultat av eksplosjoner og gravingen av gruveganger. Dagens basilika ble bygd for å erstatte den og ble vigslet den 8. september 1927.

Statuen er rundt førti centimeter høy. Den er laget av tre, men hodet er laget av brent leire dekket av et polert lag av fint, hvitt pulver, muligens rismasse. Den nylige grundige restaureringen avslørte de fine trekkene som utallige lag maling hadde deformert. En velformet nese og et velproporsjonert ansikt med store, kjærlige øyne formidler en vennlighet som inviterer til tillit og bønn. Hun ser ut som en mørk mestiskvinne. Når hun også er kjent under kjælenavnet El Cobre, refererer det ikke bare til koppergruvebyen hvor hun holder til, men også til hennes mørke hudfarge.

Jomfruen står på en måne som har kantene dekket av sølvskyer på begge sider hvor tre kjeruber sprer sine gullvinger. Hun holder Jesusbarnet i venstre arm og et gullkrusifiks i høyre hånd. Barnet hever en hånd til velsignelse, og i den andre hånden holder han en gyllen kule. Statuens opprinnelige klær var hvite, men som vanlig er den dekket av et tungt klede brodert med gull og sølv. Dette kledet dekker kroppen og gir statuen en trekantet form. Fordi Den barmhjertige jomfru er et symbol på kubansk nasjonalitet, gir populære statuer henne en hvit kjole, en blå kappe og Jesusbarnet kledd i rødt: fargene i det kubanske flagget. Nå for tiden er jomfruens kappe en kopi av en svært tidlig av tung lamé med gulltråder, og med det kubanske nasjonalemblemet brodert på skjørtet. Hun har også øreringer og mange kostbare smykker som gjennom årene er brakt henne av takknemlige pilegrimer.

Statuen står i et lite kapell over høyalteret. Under messen snus statuen av Jomfruen mekanisk slik at den vender inn mot kirken. Etter messen snus hun rundt, slik at hun vender mot det lille kapellet hvor hun mottar sine besøkende. Vanlige folk er blitt vant til bilder av deres Cachita med den lille båten ved sine føtter, og i den los tres Juanes som fant henne flytende på vannet, men denne detaljen mangler i de eldste avbildningene, som kopierte den opprinnelige statuen.

Kulten for Madonnaen bredte seg over hele landet og blant alle sosiale sjikt. Den offisielle kongelige proklamasjonen om frigjøring av alle slaver på Cuba fant av den grunn sted på plassen foran valfartskirken. Som Mor for de trengende ble La Virgen de la Caridad ikke bare beskytter av slavene, men også av kubanerne i frigjøringskrigen mot spanjolene. Under uavhengighetskrigene på Cuba som startet i 1868, viste troppene i frigjøringshæren stor hengivenhet til La Virgen de la Caridad og viet seg til henne. Carlos Manuel de Céspedes, som av kubanerne kalles «Fedrelandets far», lagde det første kubanske flagget av det blå stoffet som smykket alteret for Guds mor. Som første offisielle handling i den uavhengige republikken Cuba ble det den 8. september 1898 feiret en takkemesse i El Cobre. I et brev av 24. september 1915 ba mer enn 2 000 veteraner fra uavhengighetskrigen pave Benedikt XV (1914-22) om å erklære Den barmhjertige jomfru av El Cobre som Cubas skytshelgen. Både konservative, liberale og sosialister underskrev anmodningen til paven. Paven imøtekom anmodningen den 10. mai 1916.

Statuen ble høytidelig kronet under Den eukaristiske kongress i Santiago de Cuba den 20. desember 1936 av byens erkebiskop Valentín Zubizarreta. Pave Paul VI (1963-78) opphøyde den 22. desember 1977 hennes helligdom til basilica minor (den eneste på Cuba). Han sendte den 30. desember 1977 kardinal Bernardin Gantin (1922-2008) som sin delegat med den pavelige bulle som erklærte basilikaen som nasjonalhelligdom, og den heter nå offisielt Basílica Santuario Nacional de Nuestra Señora de la Caridad del Cobre. Den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) foretok en høytidelig kroning og velsignelse av statuen i Santiago de Cuba den 24. januar 1998 under sitt historiske besøk på øya. Hun er skytshelgen for Cuba og symbol på den kubanske identitet.

I dag tar besøkende til helligdommen som regel med seg hjem små steiner som skinner av kopper fra gruvene. Det sies at de som har dem plassert i krukker med vann, i lommen eller i vesken, er spesielt beskyttet mot det onde og får en lys fremtid og et lykkelig familieliv.

Under jomfruens nisje finner man det såkalte Mirakelkapellet (Capilla de los Milagros), et lite rom hvor de troende plasserer ulike gaver: gullsmykker og edelstener, men også krykker. Rundt 500 mennesker besøker stedet hver dag. Etter at forfatteren Ernest Hemingway i 1954 vant Nobelprisen i litteratur, ville han gi sin Nobelprismedalje til det kubanske folk. Siden han hadde skrevet «Den gamle mannen og havet» i Havanna, fant han ikke et mer verdig sted enn valfartskirken for Den barmhjertige jomfru av El Cobre, som også nevnes i denne boken. Den oppbevares fortsatt blant votivgavene.

Lina Ruz, mor til Fidel og Raul Castro, etterlot på slutten 1950-tallet en liten geriljasoldat av gull ved Jomfruens føtter da hennes sønner kjempet mot regjeringen til diktatoren Fulgencio Batista (1952-59) før den kubanske revolusjonen – og både Fidel og Raul lever fortsatt! Geriljasoldaten oppbevares i dag nedlåst sammen med de mest verdifulle gavene. Etter at Hemingways medalje ble stjålet i 1986, men gjenfunnet av politiet etter noen dager, er den også nedlåst.

Dagens votivgaver inkluderer modeller av flåter, som begynte å dukke opp på 1990-tallet da kubanere i stadig større grad la ut på den farefulle ferden på havet til et nytt liv i USA. Senere har det også dukket opp bilder og gjenstander knyttet til de fengslede politiske motstanderne av Castros regime. Noen har til og med etterlatt bannere som kritiserer Cubas sosialistiske regjering, noe som ville vært utenkelig overalt ellers på øya. En nylig gave var avhandlingen som ga en ung mann hans akademiske grad i økonomi, som han hadde bedt om Jomfruens hjelp for å fullføre.

Festen for den barmhjertige Jomfru av El Cobre feires i hele landet den 8. september, samme dag som Marias Fødsel. Tradisjonelt begynner feiringen ni dager før med en novena. Helligdommen for Jomfruen av El Cobre er det viktigste religiøse sted på hele Cuba. Hun æres først og fremst av katolikker, men også av kristne av andre konfesjoner. Statuen æres til og med av tilhengerne av Santería, en blanding av katolisisme og afrikansk tradisjonell religion. I Santería identifiseres Cachita med Ochún, den mektige gudinnen for elver og kvinnelig kjærlighet. De mange eksilkubanerne har spredt kulten for Vår Frue av El Cobre over hele verden. Derfor er hun også skytshelgen for Azanos på Tenerife (Kanariøyene).

La Virgen de la Caridad har bare forlatt sin helligdom ved fem anledninger: 1) I 1936 da hun ble kronet av erkebiskopen av Santiago de Cuba. 2) I 1952 ved femtiårsjubileet for republikken. 3) I 1959 da hun deltok ved Congreso Nacional Católico i Havanna. 4) I 1998 da hun ble kronet av pave Johannes Paul II på Plaza Antonio Maceo i Santiago de Cuba. 5) I 2011 da hun dro på valfart over hele øya i anledning feiringen av 400-årsjubileet for hennes oppdagelse.

400-årsjubileet for Jomfruen av El Cobre feires i 2012 etter tre års forberedelser. Hun er symbolet på øyas katolske identitet etter femti års styre av brødrene Castro. Selve jubileet feires på hennes festdag den 8. september 2012. Som høydepunkt i jubileumsåret har de kubanske katolikkene ønsket seg et besøk av pave Benedikt XVI. Det finner sted fra 26. til 28. mars 2012. Paven vil først besøke Santiago de Cuba, og han vil foreta et privat besøk til helligdommen i El Cobre for å be i noen minutter foran den berømte statuen før han flyr videre til Havanna.

Kilder: Patron Saints SQPN, Kathpress, en.wikipedia.org, es.wikipedia.org, campus.udayton.edu, grossmont.edu, nytimes.com, washingtonpost.com, sacred-destinations.com, iht.com, viarosa.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. februar 2012

av Per Einar Odden publisert 21.02.2012, sist endret 28.12.2015 - 12:04