Den salige Antonius Solá Garriga og tyve ledsagere (d. 1936)

Nitten medlemmer av Brødre av de kristne skoler (FSC) + en sekularprest og en legmann. Gruppe 8 av de 522 martyrer fra Den spanske borgerkrig

Denne gruppen består av den salige Antonius Solá Garriga (sp: Antonio) (ordensnavn Luis Orencio) og atten ledsagere fra instituttet «Brødre av de kristne skoler» eller Hermanos de las Escuelas Cristianas (Institutum Fratrum Scholarum Christianorum – FSC), også kjent som De la Salle-brødrene, samt sekularpresten Antonius Mateo Salamero (sp: Antonio) og legmannen Josef Gorostazu Labayen (sp: José), alle drept av hat til troen i Spania i 1936.

1. Den salige Patrick Beobide Cendoya (sp: Patricio) (ordensnavn Alejo Andrés), legbror FDC, født den 15. mai 1889 i Azpetia i provinsen Guipúzcoa (ba: Gipuzkoa) i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Spania, død den 3. august 1936 i Torrejon de Ardoz i provinsen og regionen Madrid i Spania.

2. Den salige Antonius Solá Garriga (sp: Antonio) (ordensnavn: Orencio Luis), legbror FDC, født den 20. februar 1898 i Bilbao (ba: Bilbo) i provinsen Vizcaya (ba: Bizkaia) og da i bispedømmet Vitoria i regionen Baskerland (País Vasco/Euskadi) i Spania. Han trådte inn i juniornovisiatet hos De la Salle-brødrene i Bujedo i juli 1913, femten år gammel. Han avla sine første løfter den 9. februar 1915 i Bujedo og sine evige løfter den 25 juli 1923 i Madrid.

Han begynte sin tjeneste ved Colegio Nuestra Señora de las Maravillas i Cuatro Caminos i provinsen Madrid, hvor han demonstrerte sine gode kvaliteter som pedagog. Der ble han vitne til de revolusjonæres brenning av skolen den 11. mai 1931. Han ble da sendt til Santona og deretter til Santander. I Lembecq-lez-Hal i Belgia gjennomgikk han sitt andre novisiat, og deretter ble han sendt til skolen i Chamberi i Madrid. I 1933 ble han utnevnt til assisterende direktør for juniornovisiatet, og i 1934 overtok han stillingen som direktør. Han var fortsatt i denne stillingen da de ble overrasket av den religiøse forfølgelsen.

Om morgenen den 28 juli 1936 kom en stor gruppe på 300 militante til Griñón, sannsynligvis kom noen fra Toledo, hvor de i Alcázar hadde gitt bevis på sitt mot og integritet. Rundt sytti biler bar plakater med bildeteksten «De Gudløse» (Los sin Dios), undertegnet av initialene CNT, FAI og UGT. CNT var den syndikalistisk fagforeningen (Confederación Nacional del Trabajo) med nære bånd til den militante anarkistiske organisasjonen «Den iberiske anarkistiske føderasjon» (Federación Anarquista Ibérica – FAI), og UGT var den sosialdemokratiske fagbevegelsen (Unión General de Trabajadores). Ved sin ankomst henvendte de militante seg til ordføreren og spurte hvor «brødrene» var. Da han svarte at de fleste hadde dratt til Madrid, holdt de på å drepe ham.

Da Revolusjonskomiteen den 27. juli hadde gitt ordre om å forlate huset i Griñón, nektet direktør Solá å forlate sine juniornoviser. Så bystyret tillot ham å bo der sammen med en annen lærer inntil regjeringen sendte nye lærere. 59 brødre dro til hovedstaden, overbevist om at de ville bli drept. Men slik gikk det ikke, de måtte gjennomlide lange måneder i fengsel, men ikke martyriet. Tvert imot, det var de som ble værende i novisiatet og trodde at det kunne bety en mulig redning, som ble brutalt myrdet.

På skolen var det nå tre lærere, brødrene Orencio Luis, Aquilino Javier og Mariano Pablo. I deres varetekt var 87 elever og syv eldre eller syke brødre. De var i ferd med å avslutte middagen da de hørte dundring på døren. De militante strømmet inn som en ustoppelig virvelvind. Direktør Orencio Luis ble tvunget til å vise dem alle deler av huset på jakt etter våpen. I mellomtiden hadde barna dratt. En av militsmennene prøvde å tvinge br. Aquilino Javier til å ødelegge et krusifiks, og da han nektet, plukket militsmannen det opp og kastet det irritert på bakken, hvor han knuste det med geværkolben. Mobben tok med seg alt som kunne ha noen verdi. I kirken førte deres ikonoklastiske iver dem til å ødelegge korsveien, statuene på altrene og vievannsfontene. Josef Gorostazu, en legmann som arbeidet i vaskeriet, var den første til å dø for å kritisere deres atferd. Det var nok til at de kastet seg over ham med spark og slag, før han ble skutt og etterlatt døende på trappen til kapellet, uten at offeret sluttet å rope «Leve Kristus Kongen!» (¡Viva Cristo Rey!)

De militante tvilte på brødrenes religiøse karakter da de så dem i sivile klær, så de spurte guttene om hvem deres lærere var, uten nærmere spesifikasjon. Noen av dem kom tilbake til landsbyen for å være sikre, mens andre tvang br. Arturo Gregorio, husets kokk, til å lage et deilig måltid til dem. Da de var overbeviste om at de var ordensbrødre, ransaket de huset. Byttet besto av krusifikser, skapularer og medaljer. Deretter ble de med løftede armer ført til døren til kapellet. «Gå, dere skal dø», sa de. «Vi vil ikke skytes i ryggen, men forfra». Deretter ropte de: «Leve Kristus Kongen! (¡Viva Cristo Rey!)». Deretter lød en geværsalve som tok livet av åtte brødre.

De resterende to hadde etter råd fra superioren flyktet for å ta omsorg for barna. Br. Arturo ble drept i dusjen og deretter knivstukket. Noen dager senere så en juniornovise fortsatt spor av blod og biter av kjøtt i dusjrommet. For sin del gikk direktør Luis Orencio ned til kjelleren midt i forvirringen og prøvde å finne en vei tilbake til sine juniornoviser, som var skjult av militsmennene. Da han følte at de militante kom ut av sitt skjul, sa han: «Drep meg, her er jeg, skyt!». Straks pepret de ham med skudd, og han døde mot fyrkjelen. Han var 38 år gammel.

Med sine våpen fortsatt rykende kom noen av de militante ut på patioen og kommenterte med infam skadefryd til novisene: «Dere er fri, har vi kvittet oss med dem som tyranniserte dere!» En annen sa: «Ingenting hindrer oss i å drepe de brødre som ennå er i frø», noe som henviste til hans ønske om å avslutte også guttenes liv. Men hans ønske ble ikke oppfylt. Da de militante så at det ikke var flere prester og brødre å drepe, dro noen av dem til Cubas, andre til Fuenlabrada.

I mellomtiden ønsket novisene bare å begrave brødrene. En av dem forteller: «Da vi nådde skolastikernes patio, kunne det synet som møtte oss, ikke ha vært mer fryktelig. Våre brødre lå skutt på bakken, og de hadde lidd martyrdøden på de mest grusomme måter. Noen med armene i kryss, med blod i siden og med et smil på leppene, andre med kjeven skutt av resten av ansiktet, noen så opp mot himmelen, andre lå med ansiktet mot bakken». Det tok to dager før de kunne begrave dem, for ordføreren og militsen hindret novisene i å begrave martyrene fordi «det kunne forårsake alt for store inntrykk».

3. Den salige Celestin Ruiz Alegre (sp: Celestino) (ordensnavn Aquilino Javier), legbror FDC, født den 6. april 1902 i Mazueco de Lara i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania, 34 år gammel.

4. Den salige Germanus Arribas y Arribas (sp: Germán) (ordensnavn Ángel Gregorio), legbror FDC, født den 28. mai 1895 i Mazueco de Lara i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania, 41 år gammel.

5. Den salige Manuel Josef Sousa de Sousa (pt: Manoel José) (ordensnavn: Mario Félix), legbror FDC, født den 27. desember 1860 i Bouro de Amares i Braga i Portugal, 75 år gammel.

6. Den salige Joakim Oliveras Puljarás (kat: Joaquim; sp: Joaquín) (ordensnavn Artur), legbror FDC, født den 15. februar 1875 i San Feliu de Pallarols i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania, 61 år gammel.

7. Den salige Andreas Merino Báscones (sp: Andrés) (ordensnavn Sixto Andrés), legbror FDC, født den 10. november 1874 i Sasamón i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania, 61 år gammel.

8. Den salige Lasarus Ruiz Peral (sp: Lázaro) (ordensnavn Crisóstomo Albino), legbror FDC, født den 20. januar 1909 i Arconada i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania, 27 år gammel.

9. Den salige Gratilianus Ortega Narganes (sp: Graciliano) (ordensnavn Benjamín León), legbror FDC, født den 12. august 1905 i Arconada i provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Spania, 31 år gammel.

10. Den salige Teodoro Pérez Gómez (sp: Teodoro) (ordensnavn Mariano Pablo), legbror FDC, født den 7. januar 1913 i byen og provinsen Valladolid i regionen Castilla y León i Spania, 23 år gammel.

11. Den salige Eventius Castellanos López (sp: Evencio) (ordensnavn Javier Eliseo), legbror FDC, født den 13. januar 1912 i Quintanilla de Abajo i provinsen Valladolid i regionen Castilla y León i Spania, 24 år gammel.

12. Den salige Josef Gorastazu Labayen (sp: José), gift legmann, født den 30. desember 1907 i Usi i provinsen og regionen Navarra (ba: Nafarroa) i Spania, 28 år gammel.

De døde alle elleve den 28. august 1936 i Griñón i provinsen og regionen Madrid i Spania. De ble alle drept foran kapellet og gravlagt i grønnsakhagen like ved. I Fuenlabrada skrøt en militsmann som hadde deltatt i drapet: «Vi har drept brødrene i Griñón, men de har vært modigere enn villsvin, for da vi ropte et «Leve» for Russland, svarte de: «Leve Kristus Kongen!». Det alene var nok til at vi drepte dem». 

13. Den salige Antonius Mateo Salamero (sp: Antonio), sekularprest i erkebispedømmet Madrid, født den 24. september 1864 i Torres del Obispo i provinsen Huesca i regionen Aragón i Spania, død den 9. august 1936 i Torrejón de la Calzada i provinsen og regionen Madrid i Spania. 

14. Den salige Maximin Serrano Sáiz (sp: Maximino) (ordensnavn José Alfonso), legbror FDC, født den 29. mai 1887 i San Adrián de Juarros i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania, død den 8. november 1936 i Paracuellos de Jarama i provinsen og regionen Madrid i Spania.

15. Den salige Johannes Antonius de Bengoa Larriñaga (sp: Juan Antonio) (ordensnavn Daciano), legbror FDC, født den 17. januar 1882 i Dima i provinsen Vizcaya (ba: Bizkaia) i regionen Baskerland (País Vasco/Euskadi) i Spania, død den 27. november 1936 i Paracuellos de Jarama i provinsen og regionen Madrid i Spania. 

16. Den salige Manuel Miguel Sánchez (ordensnavn Sinfronio), legbror FDC, født den 29. juli 1876 i Los Santos i provinsen Salamanca i regionen Castilla y León i Spania.

17. Den salige Saturnin Sanz y Sanz (sp: Saturnino) (ordensnavn Pablo de la Cruz), legbror FDC, født den 9. april 1879 i Riaza i provinsen Segovia i regionen Castilla y León i Spania.

18. Den salige Emilian Santamaría Angulo (sp: Emiliano) (ordensnavn Floriano Félix), legbror FDC, født den 8. august 1899 i Nuez de Abajo i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania.

19. Den salige Gregor Álvarez Fernández (sp: Gregorio) (ordensnavn Juan Pablo), legbror FDC, født den 9. mai 1904 i Bolaños de Campos i provinsen Valladolid i regionen Castilla y León i Spania.

20. Den salige Vincent Angulo García (sp: Vicente) (ordensnavn Adalberto Juan), legbror FDC, født den 22. januar 1904 i Quintana Martín Galindez i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania.

21. Den salige Martin Arbé Barrón (sp: Martín) (ordensnavn Ismael Ricardo), legbror FDC, født den 1. januar 1906 i Añastro i kommunen (condado) Treviño i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania.

Disse seks døde den 30. november 1936 i Paracuellos de Jarama i provinsen og regionen Madrid i Spania.

Opprinnelig var enda to brødre med i gruppen, nemlig Laurentius Ontañón Rey (sp: Lorenzo) (ordensnavn Basilio Julián), legbror FDC (f. 1893), og Felix Redondo Olivares (sp: Félix) (ordensnavn Eufrasio María), legbror FDC (f. 1870), som også døde den 30. november 1936 i Paracuellos de Jarama. Men de ble tatt ut av gruppen en gang før saligkåringen, uvisst av hvilken grunn.

Dekretet som anerkjente gyldigheten av bispedømmets informativprosess, ble utstedt den 27. november 1991. Sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 1997. Den 19. desember 2011 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De 23 martyrene ble saligkåret av pave Frans den 13. oktober 2013 i Tarragona i provinsen av samme navn i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig». Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Minnedag for alle de 522 er 6. november.

Kilder: newsaints.faithweb.com, es.catholic.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 25. oktober 2013