De hellige Fileas og Filoromus av Thmuis (d. 306)

Den hellige Fileas (Phileas, Philus; gr: Φιλέας) ble født en gang på 200-tallet i Egypt og kalles feilaktig for Philates av den hellige Beda den ærverdige. Han var først kaptein i de keiserlige troppene og ble kristen som voksen, og ifølge den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) var han «en mann høyaktet for sine patriotiske aktiviteter og offentlige tjeneste og for sitt virke som filosof». Han utmerket seg også med stor lærdom og veltalenhet. Han var velstående og en gift familiefar.

Tidlig på 300-tallet ble han valgt til biskop av Thmuis (i dag Timai el-Amdid), en gammel by i Nedre Egypt. Han kalles derfor Phileas Thmuitanus og Episkopos Thmoueos (επίσκοπος Θμούεως). Men kort tid etter sin konsekrasjon i Alexandria ble han rundt 303 arrestert i de store kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311). Han satt lenge i fengsel i Alexandria, også under keiser Galerius (305-11).

Bispesetet Lykopolis var det nest høyest rangerte etter Alexandria, og det synes som om biskop Meletius (Meletios, Melitius) av Lykopolis i Thebais (gr: Λυκόπολις; i dag Asyut) (d. etter 325), benyttet seg av Peters flukt fra forfølgelsen og bestemte seg på egen hånd for å utøve Peters funksjoner som metropolitt, spesielt ved å konsekrere prester til biskoper av seter hvor innehaverne var gått i dekning eller satt i fengsel, noe som var i strid med kirkeretten. En protest mot hans opptreden fra fire fengslede egyptiske biskoper, Hesykhios, Pakhomios og Theodor i tillegg til Fileas, fremholdt at hans handling var uvelkommen og gjennomført uten å konsultere dem eller Peter, noe som var et brudd på regelen som forbød en biskop å blande seg inn i en annens bispedømme. Meletius ignorerte protesten. Biskopene led martyrdøden, og Meletius dro til Alexandria.

Fra fengselet i Alexandria skrev Fileas et brev til de troende i sitt bispedømme for å trøste og oppmuntre dem, og der beskrev han lidelsene til sine kristne medfanger fra Alexandria. Eusebius har bevart deler av dette brevet:

Han beskrev lidelsene til bekjennerne i Alexandria, og forteller at alle hadde full frihet til å fornærme dem, slå dem og gi dem juling med kjepper, pisker eller køller. Noen av bekjennerne, med hendene bundet på ryggen, ble bundet til søyler og kroppene deres ble strukket med maskiner, og deres sider, mage, lår, legger og kinn ble grufullt revet opp med jernkroker. Andre ble hengt opp etter en hånd mens de led store smerter når deres ledd ble strukket. Andre hang etter begge hender mens deres kropper ble trukket ned. Prefekten mente at ingen behandling var for ille for kristne. Noen døde under torturen, andre døde snart etter at de var blitt tatt ned, andre ble lagt på ryggen i fangehullene mens beina ble strukket ut.

Culcianus, som hadde vært prefekt i Teben, var da guvernør av hele Egypt under tyrannen Maximinus, men etterpå mistet han sitt hode i 313 etter ordre fra keiser Konstantins medkeiser Licinius (308-24). Fragmenter av de greske aktene som beskriver Fileas’ martyrium, er bevart. De ble skrevet rundt femten år etter hans død og beskriver det siste forhøret, som ble foretatt av prefekten Culcianus. Han var ikke uvennlig og ser ut til å ha vært imponert over Fileas’ rang og velstand, og også beveget over skjebnen til hans unge hustru og barn, som var til stede ved rettssaken.

På Culcianus’ direkte spørsmålet: «Var Kristus Gud?» svarte han at det var han, ikke at han snakket om seg selv som det, men at han viste Guds kraft: «Han utførte Guds verk i kraft og virkelighet. Han renset spedalske, ga blindet synet tilbake, de døve fikk hørselen igjen, de lamme gikk og de stumme snakket (…) Han drev demoner ut fra Guds skapninger på sitt bud, han helbredet lamme, ga døde livet tilbake og utførte mange andre tegn og undre». Prefekten var trolig klar over Fileas’ ry som filosof, og sa at Jesus sikkert var en alminnelig mann, som ikke kunne sammenlignes med slike som Platon? Til dette svarte Fileas at «han var visselig større enn Platon».

Guvernøren sa: «Om du hadde vært fattig eller trengende, ville du ha blitt henrettet uten noe om og men, men ettersom du har rikdom og eiendommer nok ikke bare for deg selv og familien, men for å forsørge nesten en hel provins, synes jeg synd på deg og vil gjøre alt som står i min makt for å redde deg». Rådgiverne og advokatene ville også redde ham og sa: «Han har allerede ofret i Phrontisterium (akademi for anvendelse av litteratur)». Fileas ropte ut: «Det har jeg ikke med noe offer, men bare si at jeg har ofret, og dere vil ikke si annet enn sannheten». Det han mente, var at han kanskje hadde feiret messeofferet der.

Fileas’ hustru, barn, bror og andre slektninger, personer av betydning og hedninger, var til stede ved rettssaken. Guvernøren håpet å overvinne ham gjennom ømhet for dem og sa: «Se hvor sorgfull din hustru står her med øynene festet på deg». Fileas svarte: «Jesus Kristus, sjelenes Frelser, kaller meg til sin herlighet, og han kan også kalle min hustru, hvis han ønsker det». Av medfølelse sa rådgiverne til dommeren: «Fileas ber om en pause». Culcianus sa til ham: «Det innvilger jeg deg gjerne, slik at du kan vurdere hva du skal gjøre». Fileas svarte: «Jeg har vurdert, og det er min urokkelige beslutning å dø for Jesus Kristus».

Da falt alle rådgiverne, keiserens stedfortreder, som var byens fremste magistrat, alle de andre rettstjenestemennene og hans slektninger ned sammen ved hans føtter, omfavnet hans knær og bønnfalt ham om å ha medfølelse med sin utrøstelige familie og ikke forlate sine purunge barn når hans nærvær var absolutt nødvendig for dem. Men han sto ubevegelig, som en klippe urokket av de heftige bølgene som slår mot den, og løftet sitt hjerte til Gud og protesterte høylytt at han ikke hadde andre slektninger enn apostlene og martyrene, som Jesus svarte da han fikk høre at hans mor og brødre søkte ham (jf Luk 8,19-21).

En romersk offiser (tribun = oberst) ved navn Filoromus (Philoromus) som også var keiserens generalskattmester i Alexandria, var også til stede i retten. Han hadde selv sitt tribunal i byen, hvor han satt hver dag og hørte og dømte i saker, besøkt av mange høye tjenestemenn. Han beundret Fileas’ klokskap og ubøyelige mot, og beveget av indignasjon mot hans motstandere, ropte ham ut til dem: «Hvorfor kjemper dere for å overvinne denne tapre mannen og få ham gjennom en ugudelig ettergivenhet til menn til å fornekte Gud? Ser dere ikke at han ved å kontemplere himmelens herlighet ikke bryr seg om jordiske ting?» Denne talen pådro ham hele forsamlingens indignasjon, og de krevde rasende at begge måtte dømmes til døden. Dette gikk dommeren villig med på.

Da de ble ført ut for å henrettes, prøvde Fileas’ bror, som var dommer, å redde ham ved å si til prefekten at «Fileas har bedt om nåde». Men Fileas avviste dette bestemt og ba Culcianus om ikke å høre «på denne ulykkelige mannen. Jeg ønsker slett ikke at min dom skal omgjøres, i stedet er jeg dypt takknemlig til keiserne, deg og retten, for gjennom dere blir jeg Kristi medarving og skal i dag ta hans kongerike i eie». En annen, latinsk beretning forteller at Fileas’ bror ble halshogd sammen med Filoromus.

Nå ble Fileas ført til retterstedet, hvor han ba høyt og formante de troende til standhaftighet og utholdenhet. Deretter ble han halshogd sammen med Filoromus. Det nøyaktige tidspunktet for deres martyrium er ikke kjent, men det skjedde mellom 306 og 312. Tradisjonen forteller at det skjedde den 4. februar 306, kort etter at han hadde skrevet brevet til de troende i Thmuis. Det fortelles at hele 660 andre fra Thmuis led martyrdøden samtidig, og mange av dem har sine egne minnedager. Blant dem er den hellige presten Faustus av Alexandria og to ledsagere, de hellige Didius og Ammonius som har minnedag den 8. september, samt biskopene Hesykhios, Pakhomios og Theodor, som minnes sammen med den hellige Peter I av Alexandria.

To beretninger om Fileas’ rettsforhandlinger for prefekt Culcianus er bevart fra tiden før 350. Den ene er åpenbart en kristen omarbeidelse av den ekte protokollen, og den ble trolig oversatt til latin på 400-tallet og tilføyd beretningen om Filoromus’ martyrium. Den andre versjonen er en friere fortelling.

Fileas og Filoromus har minnedag på dødsdagen 4. februar i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), men Fileas ble tidligere også minnet sammen med sine landsmenn den 26. november. 18. februar og 4. og 26. desember nevnes også som minnedager. Deres minnedag i den koptiske kalenderen er 14. oktober. Historien om disse martyrenes lidelser fortelles av en av deres samtidige, den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340), i hans Kirkehistorie (Historia ecclesiastica), bok VIII, kap 10. Fragmenter biskop Fileas’ brev til folket i Thmuis kan leses online i Documenta Catholica Omnia.