Den hellige Fulgentius av Otricoli (500-t)

Skytshelgen for byen Otricoli (med Viktor)

Den hellige Fulgentius (it: Fulgenzio; sp: Fulgencio) levde på midten av 500-tallet og var biskop av byen Ocriculum (nå Otricoli) i provinsen Terni i regionen Umbria. Byen ligger ved den romerske veien Via Flaminia, som ble anlagt i 220 f.Kr. for å knytte Roma til Adriaterhavskysten ved Ariminum (nå Rimini). Om ham forteller den hellige pave Gregor den store (590-604) i sin bok «Samtaler» (lat: Dialogi; it: Dialoghi), bok 3, kapittel XII: Om Fulgentius, biskop av Otricoli. Oversatt av Dom Filip Dahl OCart (1935-2018), Aschehoug/Thorleif Dahls kulturbibliotek 2014.

Dette miraklet som jeg fortalte om med regn som ble delt, hendte også med en annen biskop. For en gammel geistlig som ennå er i live, sier han var vitne til følgende: Biskopen Fulgentius som styrte kirken i Otricoli, hadde virkelig en fiende i den grusomme kong Totila. Da denne nærmet seg egnen med sin hær, passet biskopen på å sende ham komplimentgaver gjennom sine klerker, for om mulig å mildne hans villskap på den måten. Men da Totila så dette, ble han hånlig stemt og befalte i sinne sine folk å holde biskopen i hard arrest i påvente av forhør under ham selv. Da de rå goterne, håndlangere i hans grusomhet, pågrep biskopen, befalte de ham å stå på et bestemt sted ved å slå en sirkel på marken som han ikke fikk lov til å sette foten utenfor. Som Guds mann sto der i stekende sol omgitt av goterne og innelukket i sirkelen, kom det plutselig lyn og torden og et slikt styrtregn at de som skulle passe på ham, måtte gi opp. Det ble en voldsom oversvømmelse – men innenfor sirkelen der Herrens mann Fulgentius stod, falt det ikke en dråpe! Da dette ble meldt til den grusomme monarken, ble hans barbariske sinn vendt til stor age for den som han til da hadde higet etter å straffe. Slik virker den Allmektige Gud ved sine mirakler for denne verdens foraktede, bent mot de kjødeliges oppblåste sinn. De som hovmodig reiser seg mot Sannhetens bud, får sin nakke bøyet av Sannheten gjennom ydmyke menn.

Dette skjedde trolig rundt 543 under den tredje gotiske krigen (535-53). Totila var ostrogoternes konge fra 541 til 552, og han rykket sørover i Italia og beseiret bysantinerne. Dette miraklet som forvandlet Totilas hat til beundring, er beskrevet og avbildet i alle hagiografiske verk som har kommet ned til oss. Miraklet gjorde også at byen ble berget fra å bli ødelagt av Totila.

Ifølge noen kilder og en gammel lokal tradisjon var den hellige martyren Viktor av Syria (San Vittore) (d. ca 171) en borger av Ocriculum. Etter hans død ville hans kamerater bringe hans levninger tilbake til hjemlandet. De kom med båt til elven Tiberen, og hans kropp ble gjemt i en liten underjordisk hule nær selve elven. I 540 gjenoppdaget biskop Fulgentius gjemmestedet hvor levningene var skjult, og han flyttet dem til høyalteret i katedralen, som var viet til den samme helgenen. I Otricoli er det bevart en gammel inskripsjon som minnes biskop Fulgentius og hans gjenfinning av martyren Viktor. Denne epigrafen er fremdeles bevart i kollegiatskirken Santa Maria, som eksisterte allerede på 1100-tallet.

I en annen periode dro Totila igjen gjennom Ocriculum og prøvde å tvinge Fulgentius til å gå over til arianismen. Biskopen forble imidlertid tro mot den katolske lære og formanet kongen på sin side til å fornekte den arianske trosbekjennelsen. Totila fengslet deretter biskopen og ga ordre til at han skulle bli ført ut av byen og begraves levende. Deretter åpnet man gropen han ble begravet i, og Fulgentius ble funnet død hensunket i bønn. Han ble æret som en helgen og hans legeme ble ekshumert og fraktet til kirken San Vittore. Denne episoden nevnes ikke av Pave Gregor den store.

Etter langobardenes endelige ødeleggelse av Ocriculum, trolig i 601, forlot befolkningen byen som var bygd på sletten ved Tiberen og flyttet til åsene – kanskje til området de bodde i før-romersk tid, og der oppsto dagens by Otricoli. Viktor og Fulgentius æres som skytshelgener for byen Otricoli. Fulgentius’ relikvier oppbevares i Cappella di San Fulgenzio i kollegiatskirken Santa Maria Assunta i Otricoli. Kapellet ble bygd i 1672 og Fulgentius’ relikvier ble overført dit fra Cappella di Sant’Antonio Abate. Bildet over alteret er fra 1600-tallet og viser St Fulgentius. To kirker i bakgrunnen til venstre er trolig San Fulgenzio og San Vittore, begge i nærliggende Ocriculum.

Fulgentius’ minnedag er 22. mai, men den står ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), og den sto heller ikke i den førkonsiliære utgaven.

Det gamle bispedømmet Ocriculum ble innlemmet i bispedømmet Narni allerede på 600-tallet, trolig samtidig som Ocriculum ble forlatt. Bispedømmet Narni ble den 12. april 1907 til bispedømmet Terni e Narni, og den 13. september 1983 til bispedømmet Terni, Narni, e Amelia. Bispedømmet Otricoli eksisterer fremdeles som titularbispedømme.

Kilder: Gregor den store: Samtaler, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, it.wikipedia.org, zeno.org, keytoumbria.com – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. april 2020