Den hellige Gaucherius av Aureil (~1060-1140)

Skytshelgen for tømmerhoggere

Den hellige Gaucherius (Gautier, Gaultier, Walter; fr: Gaucher) ble født rundt 1060 i Meulan-sur-Seine i Vexin i departementet Yvelines i regionen Île-de-France nordvest for Paris i Frankrike og nær Rouen. Han fikk en god og klassisk utdannelse i humanistiske fag av en viss Rainier, og deretter satte han seg selv under veiledning av Magister Humbert, en kannik fra Saint-Étienne nær Limoges. Etter å ha blitt tatt med på en pilegrimsreise til Saint-Gilles av Rainier, bestemte Gaucherius seg som attenåring for å vie seg til et liv som eremitt. Humbert rådet ham til å dra til området rundt Limoges, for han mente at det var mer sannsynlig å finne ensomhet der enn ved hjemstedet. Gaucherius og en barndomsvenn ved navn Germond fant et passende avsidesliggende sted i en skog i Chavagnac i Limousin. Men eierne avslo å selge landet til eremitter, så Gaucherius og Germond flyttet inn i skogen Les Sauvages i Aureil (Aurelium), som var eid av kannikene i Limoges. Der levde de som eremitter i flere år, åpenbart ukjent og glemt.

Men gradvis ble deres liv kjent, og disipler begynte å samle seg for å plassere seg selv under deres veiledning, og de bygde seg andre celler rundt dem. Derfor søkte Gaucherius kannikene i Limoges om tillatelse til å bygge et kloster i en skog de eide, og søknaden ble innvilget. Med støtte fra kannik Humbert og godkjennelse fra biskopene Guy de Léron (1076-86) og Humbauld de Saint-Sévère (1087-95) av Limoges, grunnla Gaucherius det lille klosteret Saint-Jean i Aureil for kommuniteten, vigslet til den hellige Johannes evangelisten. Klosterkirken ble vigslet den 21. august 1093.

Gaucherius insisterte på at de skulle følge regelen til augustinske korherrer (kanniker). Han perfeksjonerte seg hos de regelbundne kannikene i Saint-Ruf de Valence i Avignon, og han ble selv den første prioren i klosteret i Aureil. De ble godkjent av den salige pave Urban II (1088-99), og i tillegg til det tradisjonelle sølibatet delte alle eiendeler. Munkene levde et svært enkelt liv i pakt med naturen, maten var grøt laget av rug og klærne var linskjorter, kapper og hetter.

Da Gaucherius etablerte kvinneklosteret Bos-las-Mongeas samme sted, ga han dem regelen til augustinerkanonisser («korfruer»). En eremittkommunitet som gikk over til et kanonisk liv, var en av de viktigste måtene de regelbundne kannikene vokste på 1000- og 1100-tallet. Kommuniteten i Aureil er et typisk eksempel på denne typen Ordo Novus regelbundne kanniker.

Kandidater strømmet raskt til Aureil, og deres kanniker vrimlet var ansvarlig for førti kirker. Gaucherius ble en kjent folkepredikant. Blant dem som ble opplært i klosteret, var de hellige Lambert av Angoulême, grunnlegger av klosteret Couronne ved Angoulême, og Faucherus, mens den hellige Stefan av Muret, grunnleggeren av klosteret i Grandmont, også hadde vært en av Gaucherius’ disipler. Lambert og Stefan har etterlatt seg opplysninger om Gaucherius.

Gaucherius døde den 9. april 1140 (noen kilder sier 1139) etter å ha falt av hesten den 7. april da han kom tilbake fra Limoges, åtti år gammel. Han ble gravlagt i klosteret Aureil. Hans levninger ble ekshumert av biskop Sebrand Chabot av Limoges (1179-98) og skrinlagt den 18. september 1194, etter et helligkåringsdekret utstedt av pave Celestin III (1191-98). Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er dødsdagen 9. april:

Aurélii in pago Lemovicénsi Gálliæ, sancti Gauchérii, qui, canónicus reguláris, exémplar vitæ commúnis et animárum zeli clero éxstitit.

I Aureil i Limoges i Gallia [nå Frankrike], den hellige Gaucherius, som var regelbundet kannik og var en modell for presteskapet ved sitt kommunitetsliv og sin iver for sjelene.

Hans dyder førte til at han ble æret i bispedømmet Versailles. Hans fest feires den 31. mai i Limousin, Versailles og Rouen. Hans relikvier kan ses i kirken i Aureil. Gaucherius er skytshelgen for tømmerhoggere, en aktivitet som han trolig utøvde i begynnelsen som eremitt.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (IV), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, it.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, augustiniancanons.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. desember 1997 – Oppdatert: 19. september 2016