Den hellige Gaugericus av Cambrai (~550-~625)

Den hellige Gaugericus (Gorik, Gau; fr: Géry; vall: Djèri) ble født rundt 550 i Eposium (Epoissium, Epusum, Ivosium), på 1400-tallet Yvois, nå den lille byen Carignan i departementet Ardennes i regionen Champagne-Ardenne i Nordøst-Frankrike, helt på grensen til Belgia. Han ble født av de romerske kristne foreldrene Gaudentius og Austadiola. Helt fra han var liten levde han et fromt og hengivent liv. Byen Eposium tilhørte da bispedømmet Trier (fr: Trèves) i det nåværende Tyskland, og en gang den hellige biskop Magnerik av Trier (ca 520-96), den hellige Niketius' etterfølger, var på bispevisitas, ble han slått over Gaugericus' eksemplariske oppførsel og talenter og begynte å tenke på å gjøre ham til en av sine klerikere. Men hans biograf forteller oss at Magnerik ikke viet ham til diakon før han hadde lært alle Davidssalmene utenat.

Deretter ble den fremtidige helgenen enda mer nidkjær. Snart ble det forente bispesetet Cambrai og Arras vakant, og Gaugericus ble valgt til ny biskop av presteskap og folk. Kong Kildebert II av Austrasia (575-95) ga sitt samtykke og ga erkebiskop Egidius av Reims beskjed om å konsekrere den nye biskopen. Hans installasjon i bispedømmet må ha skjedd rundt 586 (mellom 585 og 587).

Bispedømmet Cambrai-Arras er yngre enn Belgias eldste bispesete, Tongeren/Tongres, som stammer fra 300-tallet. Området inneholdt trolig kristne før den første kjente biskopen kom på banen. Det var den hellige Vedastus av Arras (Vaast) (d. 540), men deres åndelige overhode må ha residert i Reims. Den store barbarinvasjonen i 406 ødela den kirkelige strukturen fullstendig, men fra begynnelsen av den merovingiske perioden begynte Kirken å komme på fote igjen. Bispedømmet Arras ble restaurert av Vedastus på begynnelsen av 500-tallet. Gaugericus var en av hans tidligste etterfølgere. Han flyttet mellom 584 og 590 bispesetet fra Arras til Cambrai.

Fylt av apostolisk glød skal han ha viet sitt episkopat til å utrydde restene av hedendom i sitt bispedømme. Siden avgudsdyrkelsen satt dypt i folket, sørget biskopen for å ødelegge eller kjøpe avgudsbildene. Ellers var hans tid som biskop preget av hans omsorg for fengslede, krigsfanger og slaver. I den viktigste byen Cambrai grunnla han klosteret og kirken Saint-Médard på Mont-des Bœufs utenfor byen, et tidligere hedensk kultsted, og viet kirken til de hellige Medardus av Noyon og Lupus. Han besøkte ofte landdistriktene og villae langt borte fra sin bispeby.

Gaugericus bygde også en kirke viet til den hellige Martin av Tours, hvor han la relikvier av helgenen. Tårnet i denne kirken skulle mye senere bli byens klokketårn. Etter å ha fått en bit av Det hellige Kors, bygde han en kirke for å oppbevare den. Han bygde også et bispepalass nær katedralen. Hans arbeid var avgjørende for utviklingen av byen, både alle de bygningene han oppførte og de pilegrimer han senere tiltrakk dit.

Folkelig tradisjon tilskriver ham også grunnleggelsen av byen Brussel ved at han skal ha bygd et kapell på en øy i Senne (nå Place Saint-Géry), og rundt det vokste det opp en landsby som ble til Brussel. Ved siden av kapellet ble katedralen Saint-Michel, senere Saints-Michel-et-Gudule, bygd. Legenden forteller også at han befridde området rundt Brussel fra en drage.

Den frankiske enekongen Klotar II (584-629) erobret Cambrai, og biskopen dro for å vise sin respekt i kongens villa i Chelles, trolig i 613. Etter kongens ordre var han nødt til å dra til helligdommen og frankernes nasjonale valfartssted St. Martin i Tours for å dele ut almisser til de fattige. I oktober 614 deltok Gaugericus på konsilet i Paris.

Gaugericus døde en 11. august rundt 625 (mellom 623 og 626) i Cambrai etter 39 år som byens biskop. Hans grav befinner seg i kirken Saint-Médard på en høyde utenfor Cambrai. Hans kult begynte rett etter hans død. Under hans hellige etterfølger Berthoald var hans grav allerede gjenstand for stor venerasjon, og klosteret Saint-Médard som han hadde grunnlagt, profiterte sterkt på alle gavene som ble gitt til helgenen. Hans minnedag er 11. august, og den nevnes allerede i tilleggene til den hellige Hieronymus' martyrologium og på 800-tallet i martyrologiene til Wandalbert av Prüm og Rabanus Maurus. Innføringen av festene for hans ekshumasjon (18. november) og hans translasjon (24. september) stammer trolig fra 1245, ettersom hans relikvier ble gravd opp det året av biskop Guido av Cambrai.

Relikvier av ham ble gitt til Carignan, kirken Saint-Géry i Valenciennes, klosteret Saint-Sépulchre i Cambrai (nå nedlagt), klosteret Sainte-Marie de Liessies, katedralene i Cambrai og Arras, kirken Saint-Géry i Brussel, i kirken av samme navn i Arras, kirken Saint-Donatien i Brügge/Bruges, kirken Saint-Pierre i Douai, kirken Saint-Géry i Bierne (59380) og i andre kirker i Belgia.

Gaugericus er skytshelgen for Cambrai, subsidiær skytshelgen for Brussel og æres som beskytter av Braine-le-Comte i Hainaut i Belgia. Han er navnepatron for mange kirker i regionene Cambrai, Bierne, Valenciennes og Arras, og i Belgia. Han ble anropt for løslatelse av fanger, helbredelse av spedalske og hudsykdommer, mot sykdommer på husdyr, tuberkulose, misdannelser av bein. På relikvaret i form av et ostensorium (monstrans) i katedralen i Cambrai, som inneholder hans hodeskalle, avbildes han i bispedrakt med mitra på hodet, men uten bispestav, med høyre hånd løftet til velsignelse og den vestre foldet over brystet. Hans navn står i Martyrologium Romanum.