Den hellige Gerius av Monte Santo ( -~1270)

Den hellige Gerius (fr: Gery, it: Gerio, Girio) skal opprinnelig ha vært en fransk pilegrim ved navn Gerhard de Lunel (fr: Gérard, it: Gerardo). Han kom fra en adelsfamilie i Languedoc og hans foreldre var Gerard Amici, greve av Castelnuovo, og hans hustru Teresa Raymond. Det finnes ikke noe dokument som beviser hans fødselsår, og hans dødsår angis av Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum til rundt 1270, mens andre kilder skriver at han levde fra 1275 til 1298.

Fra sin morfar Raymond Guasselin arvet Gerhard halve baroniet Lunel med 15 landsbyer. Da hans onkel Guasselin døde i 1294, arvet han enda flere områder. Siden han fortsatt var mindreårig, ble hans arv forvaltet av hans far. I 1295 ville kong Filip den Smukke av Frankrike (1285-1314) ha en havn i Middelhavet, og han uttrykte ønske om å overta baroniet Lunel i bytte mot andre områder. Gerhards far aksepterte på vegne av sønnen, som fikk området Roccaforte i Languedoc, i bispedømmet Avignon. Samtidig ble han greve i stedet for baron.

Gerhard skal ha blitt fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) i en alder av fem år. Nå ville han forlate denne verden i jakt på åndelig perfeksjon, og sammen med sin bror Effrendo levde han fra han var 18 til 20 år som eremitt i en hule. En gang ble elva så flomstor at de to ikke kom seg ut av hulen for å hente mat, og da fikk de hjelp av to slanger som kom svømmende med brød til dem. De ble ganske berømte som hellige menn, og dette tok de som et tegn på at de skulle bli pilegrimer for å slippe unna alle besøkende.

På vei til Palestina ville de besøke apostelfyrstene Peter og Paulus' graver i Roma. Der fikk Gerhard høre at det i Ancona i provinsen Marche bodde en viss Liberio, som hadde stort ry for hellighet. Brødrene ønsket å besøke ham, men nær Tolentino fikk Gerhard en akutt hodepine, som ble enda verre da de kom til klosteret Monte Santo (nå Potenza Picena), nær Loreto og Ancona. Der døde han og mer vet vi ikke om ham. Mirakler og helbredelser skjedde på hans grav, spesielt ble mennesker med hodepine og epilepsi helbredet.

Fra et dokument fra det kommunale rådet, datert den 1. januar 1371, går det frem at festen for Gerius ble lagt til 25. mai og ble alltid feiret med stor festivitas (24. mai nevnes også). Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 1. august 1742 av pave Benedikt XIV (1740-58). Senere ble kulten også stadfestet av pave Pius VI (1775-99). Han er skytshelgen for Potenza Picena (Monte Santo).