Nye titler på St. Olav Forlag

To nye utgivelser i serien "St. Olav klassikere"

G.K. Chestertons "Orto­doksi" og Thérèse av Lisieux' "En sjels historie".

Les mer
 

Den hellige Gerlac av Houthem (~1100-~1170)

Minnedag: 5. januar

Den hellige Gerlac av Houthem (~1100-~1170)
Skytshelgen mot kvegsykdommer

Den hellige Gerlac (Gerlach, Gerlache; lat: Gerlacus, Gerlachus) ble født rundt 1100 i Valkenburg ved elven Geul nær Maastricht i Limburg i det nåværende Nederland. Han kom fra en adelig familie og var soldat i hæren til den tyske keiseren. Han levde et uryddig og syndig liv inntil han ble berørt av Guds nåde ved en ridderturnering på området til hertugen av Gulik (Jülich), hvor han håpet igjen å vinne prisen for militær dyktighet og tapperhet. Da alle var samlet og turneringen skulle til å begynne, brakte en budbringer ham den triste nyheten om at hans elskede unge hustru plutselig var død.

Dette tragiske budskapet overveldet ham med en nesten ukontrollerbar sorg, men det ga ham også en sunn lærepenge ved at det avslørte verdens forgjengelighet for ham. Uten å nøle et øyeblikk forlot han sine aristokratiske ledsagere og vendte tilbake til sin eiendom i Houthem i Nederland. Etter å ha ordnet opp i sine saker, grep han pilegrimsstaven, besøkte ulike helligdommer og dro til Roma, hvor han kastet seg for den salige pave Eugenius IIIs (1145-53) føtter. Han avla generalskriftemål for paven og ba om en alvorlig bot for å sone for sitt syndige liv. Paven beordret ham til å reise til Jerusalem for der å tjene de fattige og de syke og døende i hospitalene for en periode på syv år.

Etter denne tiden av hard bot kombinert med nestekjærlig arbeid vendte Gerlac tilbake til Roma, hvor han fortalte om sine aktiviteter til pave Hadrian IV (1154-59). Etter pavens råd vendte han tilbake til hjemlandet, hvor han ga alt han eide til de fattige. Han hadde også med pavens samtykke avlagt løfter om aldri mer å reise med hest, aldri mer drikke vin, aldri mer spise kjøtt, faste både vinter og sommer, aldri mer bære sko, men alltid en hårskjorte. Deretter ble han eremitt på sin eiendom i Houthem. Ikke langt fra hans slott sto det en enorm hul eik, og inne i den slo han seg ned. Han sov på en liten matte med en stein til hodepute.

Han skal ha mottatt den hvite drakten til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter sin ordensdrakt, og under den bar han diverse botsverktøy. Han spiste brød blandet med aske, og hver dag gikk han til fots til graven til den hellige Servatius av Tongeren (d. 384) i Maastricht, og hver lørdag foretok han en valfart til helligdommen for Vår Frue i Aachen (fr: Aix-la-Chapelle; it: Aquisgrana). Hans favorittutsagn var: «Herre, miskunn deg over meg, en synder». Han korresponderte og hadde en slaks åndelig pakt med den hellige Hildegard av Bingen (1098-1179).

Gerlac levde i det hule treet i syv år. I likhet med den hellige Benedikt Josef Labre (1748-83) måtte han tåle mye fra fiendtlig innstilte mennesker som misforsto hans bot og valfarter. De lokale innbyggerne i området betraktet ham som helgen, men munkene i nærheten var opprørt over hans måte å leve på og ville at han skulle tre inn i deres kloster. Da han avslo det, ble hans siste år formørket av en bitter strid med dem. Munkene appellerte til den lokale biskopen og anklaget Gerlac for i virkeligheten å være ufattelig rik og at det var begravd en enorm skatt i den hule eika. Biskopen ga da ordre om at eika skulle hogges ned, men Gerlac fikk beskyttelse fra mektige venner, som Hildegard av Bingen. Uansett ble eika hogd ned, men da biskopen ikke fant noen skatt, ville han gjøre god igjen sin feiltakelse, så han fikk eika sagd opp til planker og fikk bygd Gerlac en liten hytte av dem.

Legenden forteller at på en pasjonssøndag hadde presten Rutger feiret messen for Gerlac, og etterpå ba eremitten ham om å få et glass vann fra kilden som rant forbi. Men da han drakk det, kjente han at det var vin. «Hvorfor gir du meg vin, og på denne spesielle dagen?» sa han anklagende. Den forbløffede presten var overbevist om at han hadde hentet vann til ham. Gerlac slo ut vinen ved foten av alteret og ba om vann. To ganger til skjedde miraklet, og Gerlac skjønte at det var et tegn på at han hadde gjort tilstrekkelig bot og at hans synder var tilgitt. Kort etter døde han, men det heter at de fortsatt bitre munkene nektet ham sakramentene da han var døende. Da skal Servatius ha vist seg for ham og gitt ham sakramentene.

Gerlac døde den 5. januar 1171 i Houthem (andre kilder oppgir 1165, 1166, 1170, 1172 eller 1177 som dødsår). Han ble først gravlagt i en svært enkel grav i Houthem, men senere ble det reist et praktfullt gravmæle. Hans grav ble et valfartssted, og over den ble det i 1201 grunnlagt et dobbeltkloster for premonstratensere av Goswin IV av Valkenburg, og stedet fikk navnet Houthem Sint-Gerlach (det er det første bevis på at Gerlac ble kalt «hellig»). I et dobbeltkloster levde både kanniker og kanonisser, men de levde strengt adskilt og var sammen bare i klosterkirken. Klosteret fikk nonner fra dobbeltklosteret i Heinsberg, som var grunnlagt i 1140 av Goswin II av Heinsberg og Valkenburg (Goswin IIs bestefar). Til 1225 hadde Heinsberg og Houthem samme prior (prost). En gang mellom 1218 og 1232 ble klostret omgjort fra et dobbeltkloster til et rent nonnekloster.

Den hellige Gerlacs død, veggmaleri i kirken St. Gerlach i Houthem

Gerlacs biografi, Vita Beati Gerlaci Eremytae, ble skrevet i 1227 eller 1228 av en premonstratenser som levde i Houthem Sint-Gerlach.1 Gerlac har aldri blitt helligkåret, men æres lokalt. Hans minnedag er dødsdagen 5. januar. Han ble feiret i bispedømmene Liège/Leuk i Belgia (som Maastricht tidligere tilhørte), Roermond (som Maastricht nå tilhører) og 's-Hertogenbosch.

Hans officium ble tidligere feiret i premonstratenserordenen på mandag etter oktaven for Kristi himmelfart, men i 1961 ble festen fjernet fra kalenderen. Det virker ikke som om det finnes noen dokumenterbare bevis på at Gerlac tilhørte premonstratenserordenen, og det at han bar en drakt som lignet på deres, er ikke bevis på at han tilhørte ordenen. Det er grunnen til at han ble fjernet fra kalenderen.

I kunsten avbildes Gerlac som en eremitt med et esel ved siden av seg. Andre ganger lever han på avbildninger i et hult tre eller har en torn i foten. Han er kjent som Gerlac av Valkenburg eller Gerlac av Houthem. Hans kult har sitt senter i Valkenburg aan de Geul. Kirken Sint-Gerlachuskerk i Houthem Sint-Gerlach er en velkjent turistattraksjon og den eneste religiøse bygningen med fresker (murmalerier) i Nederland. På bakgrunn av undersøkelser av hans relikvier anslås det at han var rundt førti år gammel, så noen kilder anslår 1120/25 – 1165 som hans leveår.


1
Acta Sanctorum, Ianuarii