Den hellige Glykerios av Nikomedia (d. 303)

Den hellige Glykerios (lat: Glycerius) levde på slutten av 200-tallet i Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). Ifølge bollandistene ble han presteviet av den hellige biskop Anthimos av Nikomedia. I denne byen hadde de romerske keiserne en av sine favorittresidenser. Keiser på den tiden var Diokletian (284-305), som går inn i historien som den mest blodtørstige av kristenforfølgerne. Den siste store forfølgelsen som Diokletian satte i gang i februar 303, var spesielt sterk i denne delen av imperiet.

Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) forteller i sin Kirkehistorie (Historia ecclesiastica) hvordan forfølgelsene begynte. Keiser Diokletian utstedte den 24. februar 303 et edikt som ga ordre om at alle kirker og hellige bøker skulle ødeleggelses. Like etter promulgeringen av ediktet brøt det ut en brann i keiserpalasset i Nikomedia, som de lokale kristne fikk skylden for. Årsaken til brannen var uten tvil et dårlig slukket lys eller en gnist fra kjøkkenet. Men det var et etterlengtet påskudd til å anklage de kristne, og keiseren bestemte seg for en voldsom forfølgelse.{Eusebius, Historia Ecclesiastica, VIII 6, 13}

Eusebius skriver at en nidkjær kristen rev ned det keiserlige ediktet, og fra da av ble de kristne prestene bedt om å ofre røkelse til de hedenske gudene hver gang de viste seg offentlig. Byens biskop Anthimos nektet å ofre, og da ble han halshogd i 303. Svært mange kristne henrettet på keiserens ordre da forfølgelsene ble utvidet til også å gjelde legfolk. Alle som ikke hadde tid til å flykte, ble brent levende, mens noen ble kastet i sjøen, noen ble halshogd og noen ble begravd levende. 20 000 kristne skal ha blitt brent inne i en kirke på juledag 303.

Det fortelles at keiseren gikk inn i en kirke og forlangte at alle der inne skulle avsverge Kristus; hvis de nektet, lovte han å brenne kirken og drepe alle de kristne som var der. Den kristne presten Glykerios svarte ham at de kristne aldri avsverger sin tro, selv under trussel om tortur. Keiseren skjulte sitt sinne og forlot kirken, men etter en stund ga han ordre om at presten Glykerios skulle arresteres og stilles for retten. Han ble torturert, men han fortsatte hele tiden å be og påkalle Herrens navn. Da keiseren ikke klarte å tvinge en avsvergelse ut av Glykerios, ga han ordre om at han skulle brennes levende. Glykerios ble bundet til en påle og deretter brent.

Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 21. desember.

Kilder: KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet 20. oktober 2011