Den salige Godeskalk van Nieuwenhuyzen (d. 1607)

Den salige Godeskalk van Nieuwenhuyzen (ty: Gottschalk; lat: Godeschalcus) ble født en gang på 1500-tallet i Weelde i provinsen Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i det nåværende Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo nær Antwerpen.

Etter at han hadde hatt embetet som kjellermester (cellerar; det vil si økonom), ble han i 1593 sogneprest av Waalwijk i provinsen Noord-Brabant i det nåværende Nederland. I 1599 ble han utnevnt til prior eller prost i klosteret Sint-Sulpitius i Diest i Brabant i dagens Belgia. I det embetet var han en etterspurt megler mellom mytteristene i den spanske garnisonen i byen og regjeringen i Brussel. Han arbeidet også for å løse klosteret Tongerlo (fr: Tongerloo) i Brabant fra biskopens innflytelse (mensa episcopalis) i 's-Hertogenbosch og forsvarte dette anliggendet for den romerske kurien.

Godeskalk var en god hyrde, full av iver og alltid engasjert for fred og enhet. Da pesten hjemsøkte Diest, bisto han de smittede og ble dermed selv smittet. Den 3. oktober 1607 døde han. Han minnes i Tongerlo den 2. oktober.