De hellige Gordian og Epimachus ( -362/250)

Skytshelgener for Kempten i Bayern

Den hellige Gordian (lat: Gordianus) ble født i Roma på 300-tallet. Hans gravskrift forteller at han var en ung gutt, men hans unge alder står i kontrast til hans modne kristne vitnesbyrd. En mindre troverdig fortelling sier at han var minister hos keiser Julian den Frafalne (Apostaten) (361-63), hvor han tvang de kristne til å avsverge sin tro og bedrive avgudsdyrkelse. Men gjennom de klippefaste kristnes eksempel ble han selv frelst og led martyrdøden i år 362. Liket ble kastet for hundene, men de rørte det ikke, og de kristne fikk gravlagt det ved Via Latina utenfor Roma.

Den hellige Epimachus ble brent på bålet i Alexandria i 250 under keiser Decius (249-51). Hans legeme ble ført til Roma og gravlagt på en kirkegård ved Via Latina utenfor byen. De jordiske restene etter en aleksandrinsk martyr ved navn Epimachus ble også overført til Konstantinopel, og det har vært noe forvirring omkring disse to helgener.

Da Gordian ble martyrdrept i 362, ble han gravlagt i samme grav som Epimachus på kirkegården ved Via Latina. Derfor ble de minnet på samme dag. Allerede fra 400-tallet ble de feiret den 10. mai i Martyrologium Romanum, men 6. og 9. mai nevnes også. Det er ingen tvil om at Gordian og Epimachus var virkelige martyrer. Deler av deres relikvier skal i 777 ha blitt gitt av Karl den Stores hustru Hildegard til klosteret i Kempten i Allgäu i Bayern, men noen kilder sier at dette er en legende.

Deres fest ble fjernet fra Kirkens universalkalender ved revisjonen i 1969 og henvist til lokale og spesielle kalendere. De fremstilles oftest sammen, Gordian som regel som ridder med sverd, hjelm og palmegren, mens Epimachus har en kort kappe. Han har også ofte en nagle i hånden, noe som vel er en henvisning til hans martyrium.

Epimachus minnes også i Martyrologium Romanum den 12. desember sammen med sine lidelsesfeller i Alexandria, de hellige Alexander og Ammonaria og deres ledsagere.