De 19 hellige Gorkum-martyrene (d.1572)

De såkalte Gorkum-martyrene var en gruppe på nitten martyrer som ble hengt i 1572 av militante kalvinister i Brielle i Nederland. Gruppen besto av elleve fransiskanere fra ordenens Observantgren (Ordo Fratrum Minorum Observantiae – OFMObs) som kom fra klosteret i Gorkum (Gorinchem) i Nederland, hvorav ni var prester og to legbrødre, i tillegg til tre sekularprester og en augustinerkannik. Til disse femten kom senere en dominikaner, to premonstratensere og enda en sekularprest.

Gorkum-martyrene kalles også Den hellige Nikolas Pieck og hans ledsagere. Den hellige Nikolas Pieck OFMObs var guardian i klosteret og den hellige Hieronymus van Weert OFMObs var hans vikar. De andre prestene blant fransiskanerobservantene var de hellige Theodor van der Eem OFMObs, Nikasius Janssen van Heeze OFMObs, Villehad av Danmark OFMObs, Godfred van Melveren OFMObs, Antonius van Weert OFMObs, Antonius van Hoornaar OFMObs og Frans de Roye OFMObs. De to legbrødrene var Peter van Assche OFMObs og Kornelius van Wijk OFMObs.

De tre sekularprestene var de hellige Leonard van Veghel, som var sogneprest i Gorkum, Nikolas Janssen Poppel, hans hjelpeprest, og Godfred van Duynen. Augustinerkanniken var den aldrende Johannes Lenaerts van Oosterwijk CRV.

De fire som kom til var dominikaneren Johannes av Köln OP, de to premonstratenserne Hadrian Janssen van Hilvarenbeek og Jakob Lacops OPraem og sekularpresten Andreas Wouters.

I 1572 hadde Luther og Calvin allerede fravristet Kirken en stor del av Europa. Den ikonoklastiske (billedødeleggende) stormen hadde feid gjennom Nederlandene og ble fulgt av en kamp mellom lutheranismen og kalvinismen, som ble vunnet av sistnevnte. I 1571 hadde kalvinistene holdt sin første synode i Embden. Reformasjonen fikk fotfeste i Nederland i opposisjon til katolisismen til de spanske fyrstene i landet, ikke primært av religiøse, men snarere av politiske grunner. Dette var i de tidlige årene av den lange kampen for nederlandsk uavhengighet fra Spania.

Anti-spanske og kalvinistiske soldater slo seg sammen i lovløse røverhærer, og uten betaling og illusjoner samlet de seg i havnebyene og lette etter noe å plyndre. De anti-spanske styrkene ble kalt Watergeuzen, «sjøtiggere», eller Gueux, «lasaroner». Denne ekstremistiske gruppen av nederlandske kalvinister hadde fortsatt en krig mot Spania for uavhengighet etter å ha drevet med piratvirksomhet. Den 1. april 1572 erobret de byen Brielle ved utløpet av elva Maas og senere Vlissingen og andre steder. I juni tok de Dordrecht sør for Rotterdam og deretter beleiret de den nærliggende byen Gorkum med tretten båter og 150 menn. Den 26. juni falt Gorkum etter lang beleiring. På grunn av byens seige motstand bestemte erobrerne seg for å gjøre gjengjeld, så de bestemte seg for å arrestere byens prester, som hadde ledet motstanden mot beleiringen, og hevne seg på dem for sine egne klagemål mot den spanske kronen.

De elleve fransiskanerne, augustinerkanniken og de tre sekularprestene hadde søkt tilflukt i Det blå Tårnet, hvor de ble arrestert. «Poppel» Janssen ble hengt fra kirkedøren i et fransiskansk belte, men tatt ned før han døde. Fransiskanernes guardian ble også hengt, men tauet brast. De satt fengslet mellom 26. juni og 6. juli 1572. Soldatene behandlet dem grusomt, og de ble hånet og mishandlet, delvis på grunn av forakt for deres religion, men også for å finne ut hvor kirkesølvet var gjemt. Den gamle augustinerkanniken var så svak at han knapt kunne stå, men alle bar sitt martyrium med tålmodighet. Da en dominikanerprest som var sogneprest ikke langt unna, hørte at prestene var fengslet, skyndte han seg til Gorkum for å gi dem sakramentene. Men han ble fengslet sammen med dem den 6. juli.

Kommandanten for Watergeuzen, admiral og baron Lumaye de la Marck, som var kjent for sitt hat mot katolisismen, ga ordre om å bringe fangene nærmere kysten, til Brielle. På veien til Dordrecht ble de fremvist for nysgjerrige mot betaling. De ble fraktet med båt på elva Maas til Brielle, hvor de kom tidlig på morgenen den 7. juli. De halvnakne fangene marsjerte til markedsplassen i en karikatur av en religiøs prosesjon mens de var ofre for mobbens spott. Der ble de hånlig beordret til å synge Allehelgenslitaniet, noe de gladelig nok gjorde. Om kvelden og morgenen etter ble de forhørt foran admiralen. Konfrontert med kalvinistiske prester ble de tilbudt friheten om de fornektet katolsk tro på Alterets Sakrament. Dette nektet de å gjøre.

Nå kom det brev til baron de la Marck fra magistratene i Gorkum, som klaget på arrestasjonen av prestene, og fra prinsen av Oranien, lederen for de anti-spanske styrkene, som ga ordre om at de skulle løslates. Samtidig kom to brødre av Nikolas Pieck personlig til admiralen. Baronen sa at alle ville bli satt fri hvis de ville avsverge troen på paven som Kirkens overhode. Men alle nektet igjen, og til tross for alle anstrengelser fra Nikolas' brødre, kunne ingenting få ham til å oppgi verken sin tro eller sine ordensbrødre.

De ble kastet i tyvenes fangehull, hvor det fra før satt tre andre prester, to premonstratensere og en sekularprest til. Nå var de nitten. De skulle vært tyve, men en hadde gitt etter og benektet realpresensen. Han ble løslatt, men han levde bare i 24 timer hvor han kunne nyte sin ynkelige frihet.

Like etter midnatt ble en apostat (frafallen) prest fra Liège sendt for å føre fangene til et fraflyttet kloster i Rugge i utkanten av Brielle. Her ble de samlet i en gammel torvlåve hvor det var to passende bjelker. Her ble de pisket og lemlestet på det grusomste. I siste øyeblikk, da pater Pieck allerede hadde blitt hengt mens han kom med oppmuntrende ord til de andre, sviktet motet til noen av dem. Men alle nitten ble hengt, p. Jakob Lacops fra en stige, de andre fra bjelkene. Dette skjedde klokken 1 om morgenen den 9. juli 1572. Dansken Villehad var 90 år gammel.

Deres legemer ble foraktelig slengt i to grøfter som ganske enkelt ble gravd under bjelkene der de hang. En beretning om martyrene ble skrevet av Vilhelm Estius, som var fra Gorkum og en nevø av Nikolas Pieck. Først i 1616, under en våpenhvile mellom Spania og de Forente provinser, torde noen katolikker å grave opp deres jordiske rester, og i hemmelighet ble de overført til de belgiske provinsene, som ble regnet som et sikrere hvilested. I en kort periode ble de oppbevart i kirken Sainte-Gudule (nå katedralen Ss Mikael og Gudula) i Brussel, men den 18. juni 1618 ble de høytidelig overført til klosteret til «Récollets», fransiskaner-rekollektene (Ordo Fratrum Minorum (Strictoris Observantiae) Recollectorum – OFMRec) (gråbrødrene), en reformgren av fransiskanerordenens observant-gren, og skrinlagt der.

Klosteret ble stengt i 1796 på ordre av de franske okkupasjonstyrkene, deretter ble det revet og Smørmarkedet ble bygd på stedet. Rundt 1868 ble markedet revet for å gi plass til den nye bulevarden og børsen. Relikviene ble overført til kirken St. Nikolas ved Børsen som lå like ved, og der befinner de fleste seg fortsatt. De oppbevares i et forgylt relikvieskrin fra 1870 som ble laget av en Höllner fra Kempen am Rhein i Tyskland. Opptegnelser om mange mirakler som var skjedd ved deres forbønn og relikvier, ble brukt ved deres saligkåring og publisert av Bollandistene.

Gorkum-martyrene ble saligkåret den 24. november 1675 (dokumentet (Breve) var datert den 14. november) av pave Klemens X (1670-76) og helligkåret den 29. juni 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78). Deres minnedag er 9. juli, årsdagen for deres martyrium. I mange år har stedet for deres martyrium i Brielle vært scene for utallige valfarter og prosesjoner.