Den hellige Godfred av Saluzzo (d. ~290)

Minnedag: 7. september

Den hellige Godfred av Saluzzo (d. ~290)
Skytshelgen for Crissolo i provinsen Cuneo i Piemonte og bispedømmet Saluzzo (sammen med den hellige Konstants)

Den hellige Godfred (Gaufrid, Geofroi, Gottfried, Gotfrid, Godefrid, Goffredo, Gofrido, Godfrey, Goffrey, Geoffrey, Geoffroy, Jeffrey; fr: Godefroi, Chaffre; it: Gioffredo, Chiaffredo; piem: Ciafré; lat: Godefridus) eller Jofredus (Jafredus; it: Jafredo) eller Teofredus (it: Teofredo; lat: Theofredus) eller Eufredus, Sinfredus eller Zaffredus var en helgen i Nord-Italia på slutten av 200-tallet.

På et senere tidspunkt ble hans historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

De hellige Mauritius og Godfred, Cremona (ca 1460-80), Getty Museum, tilskrives Frate Nebridio

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende. Rundt 400 slike helgener er kjent, og av dem finnes nesten seksti bare i Piemonte.

Det heter at Godfred var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum og gjemte seg i Alpene. Der ble han imidlertid funnet av sine medsoldater og drept i fjellene rundt 290. I 522 (andre kilder sier at det skjedde på begynnelsen av 1300-tallet) var det en av innbyggerne i Crissolo i bispedømmet Saluzzo og provinsen Cuneo i regionen Piemonte som gjentatte ganger falt utfor et stup uten å få noen fysiske skader. Dette skapte forbløffelse blant vitnene til det som skjedde, og det fikk dem til å rope opp om et mirakel.

En bonde pløyde åkeren ved foten av stupet, og der fant han ved et tilfelle en sarkofag som inneholdt restene av et menneske. Den lokale befolkningen antok at det var snakk om en ukjent helgen som ved sine forbønner hadde reddet deres medborger fra å bli skadet. På den lokale dialekten fikk denne helgenen navnet San Ciafré, og de lokale innbyggerne bygde en kirke til hans ære. Den ble senere et valfartsmål, og kirken ble stadig utvidet til den ble en stor helligdom. Første gang vi hører om denne kirken, er i 1387 da et dokument (breve) fra motpaven Klemens VII i Avignon (1378-94) innvilget avlat til alle som hadde besøkt denne kirken og gitt et bidrag til de nødvendige reparasjonene av den. Godfred er skytshelgen for Saluzzo.

Legenden slik den ble gjengitt av Guglielmo Baldesano mot slutten av 1500-tallet, forteller om en Chiaffredo eller Jafredo eller Teofredo som var en soldat i den berømte Tebanske legion stasjonert i Gallia. For ikke å bli tvunget til å ofre til avgudene rømte han til Piemonte, og der led han martyrdøden i 290 under Diokletian og Maximian. Det er imidlertid lite trolig at en legionær på 200-tallet hadde et så klart germansk navn med gotiske og jødiske røtter, og det virker som om graven i Crissolo, som ble utgjort av en del av Godfreds sarkofag, utelukkende ble brukt av hedninger.

I 1902 fremsatte F. Alessio den hypotesen at Godfred skulle identifiseres med abbed Teofredo av klosteret Calminiac nær Puy-en-Vélay i Frankrike, som ble drept av sarasenerne mellom 728 og 732 og også æret i Piemonte.1 Hvis denne identifikasjonen stemmer, gjenstår det å forklare nærværet av to sett helgenlevninger – et i Puy og det andre i Crissolo.

Legemet av San Chiaffredo ble i 1593 overført slottet i Revello, og derfra i 1642 til domkirken i Saluzzo. Biskop Tornabuoni av Saluzzo utvidet i anledning av synoden i 1516 Godfreds kult til hele bispedømmet, og i den anledning ble han utropt til bispedømmets skytshelgen sammen med en annen soldat fra Den tebanske legion, den hellige Konstantius (it: Costanzo). Statuene av de to martyrene står på hver side av høyalteret i katedralen i Saluzzo.

Godfred blir, som nesten alle martyrer fra tebanske legion, fremstilt som soldat eller ridder i rustning med sverd og fane; som attributt har han ofte en palme.


1
F. Alessio, I martiri tebei in Piemonte, i Mesellanea valdostana, Biblioteca della Società Storica Subalpina, XVII (Pinerolo 1903)
av Webmaster publisert 07.11.2010, sist endret 28.11.2015 - 02:55