Den hellige Gunifort av Pavia

Den hellige Gunifort (it: Guniforto) skal ha kommet fra de britiske øyer, angivelig Skottland. Men han kan også ha vært irsk, for Scotia var opprinnelig det latinske navnet på Irland (også kalt Hibernia av romerne). Han kom til Pavia i Lombardia i Nord-Italia, hvor han led martyrdøden på et ukjent tidspunkt. Hans legende minner om den hellige «konge» Richard av Wessex. Hans minnedag er 22. august.

Hans lidelseshistorie finnes i et manuskript fra 1300-tallet i biblioteket i Novara. Men dens historiske verdi er nær null, og den oppgir ikke forfatteren og tiden når den ble skrevet. Uansett er forfatteren lite presis, og det er de fantastiske elementene som dominerer.

Legenden forteller at Gunifort sammen med broren Gunibald (it: Guiniboldo) og to søstre (en av dem het Dardaluch) dro fra Irland for å unnslippe forfølgelsene der. De dro til Tyskland, hvor de to søstrene ble drept (Dardaluch i Freissing i Bayern). Brødrene fortsatte til Nord-Italia, hvor Gunibald ble drept i Como. Gunifort fortsatte alene til Milano, hvor han ble skutt med piler. Han ble antatt å være død og ble etterlatt, men han klarte å komme seg til Pavia. Der ble han pleid av en kristen kvinne, men etter tre dager med store smerter døde han. Hans lidelseshistorie minner om den hellige Sebastian av Roma, men i mindre skala.

Forskerne har prøvd å finne ut når Guniforts martyrium skal ha skjedd, men det hersker uenighet på grunn av lidelseshistoriens sammenblanding mellom hedninger og kjettere. Noen plasserer ham i tiden under den arianske keiseren Konstantius II (337-61), noen mener at han ble drept under keiser Theodosius den store (379-95), men av hedninger, mens andre hevder at det skjedde under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herkules (286-305). Den siste teorien aksepteres av bollandisten Cuypers.

Det har vært en kult for Gunifort «i uminnelige tider» (ab immemorabili) i en kirke i Milano på stedet for hans martyrium: habet tamen Guniforto Mediolani extra portam ticinensem aedem sacram suo nomini dicatam (Martirologio Milanese 1695) [Ticinum = Pavia]. I Pavia ble hans legeme først plassert in ecclesia Sancte Marie que est apud sanctum Romanum maiorem. Det skjedde senere flere translasjoner, først til kirken i Monastero nuovo, deretter til sognekirken Santa Maria Gualtieri og til slutt i 1790 til basilikaen Santi Gervasio e Protasio.

Hans fest har alltid vært feiret stort i Pavia, med en bønnevake før festdagen som varte hele natten. Hans minnedag har alltid vært 22. august, men i Pavia feires han nå den 26. august.