De hellige Hadrian Janssen van Hilvarenbeek og Jakob Lacops (d. 1572)

Den hellige Hadrian Janssen van Hilvarenbeek (nl: Adriaan) ble født mellom 1528 og 1532 (1529?) i Hilvarenbeek i Noord-Brabant i Nederland. For å unngå sammenblanding med andre ved navn Janssen, blir han noen ganger kalt Hadrian Becanus etter den latinske formen av byens navn. Han trådte som femtenåring inn i klosteret i Witheren ved Middelburg på kysten av Nederland, midt mellom Oostende og s'Gravenhage (den Haag), og ble kannik hos premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.

Etter en tid som novisemester og kapellan ble han rundt 1560 utnevnt til sogneprest i Aagtekerke. Ved påsketider 1572 ble han utnevnt til sogneprest i Monster, en landsby ved Nordsjøkysten, like sør for Haag. Her som i andre tidligere embeter utmerket han seg ved sin pastorale iherdighet. Han lot seg ikke skremme av de gnisninger som kalvinistene på stedet gav opphav til. Han gikk omkring helt åpent i sin hvite ordensdrakt og forkynte Det glade budskap.

Den hellige Jakob Lacops (nl: Jaak) ble født rundt 1541 i Oudenaarde (Audenarde) i Oost-Vlaanderen vest for Brussel i Nederlandene, dagens Belgia. Han ble premonstratenser i Witheren ved Middelburg. Han var en intelligent og sjarmerende ung mann, men hans suksess gikk ham til hodet. I 1566, da over 400 katolske kirker ble plyndret av de fanatiske kalvinistiske «sjøtiggerne» Watergeuzen eller Gueux, sluttet han å forkynne den katolske tro. Han begynte å leve et frivolt liv, var ulydig mot sin orden og neglisjerte sine religiøse plikter. Han hadde latt seg forføre av de protestantiske reformatorenes skrifter, og sammen med to andre brødre forlot han klosteret og sluttet seg til reformasjonen. Han forkynte nå mot Den katolske Kirke og skrev til og med en skarp traktat mot den.

Men året etter, i 1567, angret han og gjorde bot og forsonet seg med ordenen, særlig på grunn av farens tårefylte overtalelser og bønn. Hans bror som også var norbertiner, hadde også bidratt til å overtale ham. Han ble sendt til klosteret til Mariënweerd (Marienhof), hvor han gjorde bot i en lang periode, og nå skrev han traktater til forsvar for den katolske lære. Rundt 1569 ble han plassert i sin eldre brors varetekt. Han var sogneprest i Monster, og da han døde i 1572, overtok Hadrian som sogneprest i Monster, og Jakob ble hans kapellan der.

I 1572 hadde Luther og Calvin allerede fravristet Kirken en stor del av Europa. Den ikonoklastiske (billedødeleggende) stormen hadde feid gjennom Nederlandene og ble fulgt av en kamp mellom lutheranismen og kalvinismen, som ble vunnet av sistnevnte. I 1571 hadde kalvinistene holdt sin første synode i Embden. Reformasjonen fikk fotfeste i Nederland i opposisjon til katolisismen til de spanske fyrstene i landet, ikke primært av religiøse, men snarere av politiske grunner. Dette var i de tidlige årene av den lange kampen for nederlandsk uavhengighet fra Spania.

Anti-spanske og kalvinistiske soldater slo seg sammen i lovløse røverhærer, og uten betaling og illusjoner samlet de seg i havnebyene og lette etter noe å plyndre. De anti-spanske styrkene ble kalt Watergeuzen, «sjøtiggere», eller Gueux, «lasaroner». Denne ekstremistiske gruppen av nederlandske kalvinister hadde fortsatt en krig mot Spania for uavhengighet etter å ha drevet med piratvirksomhet. Den 1. april 1572 erobret sjøtiggerne byen Brielle ved utløpet av elven Maas og senere Vlissingen og andre steder. I juni tok de Dordrecht sør for Rotterdam og deretter beleiret de den nærliggende byen Gorkum med tretten båter og 150 menn. Den 26. juni falt Gorkum etter lang beleiring. På grunn av byens seige motstand bestemte erobrerne seg for å gjøre gjengjeld, så de bestemte seg for å arrestere byens prester, som hadde ledet motstanden mot beleiringen, og hevne seg på dem for sine egne klagemål mot den spanske kronen.

Dette var mens de kalvinistiske fiendtlighetene var på sitt høyeste. Sommeren 1572 ble landsbyene Dordrecht og Gorkum lenger inn i landet erobret av kalvinistiske pirater og prester og ordensbrødre tatt til fange og torturert. Prestene i Monster ble advart mot å forlate prestegården. Men i juli kom det hastebud om hjelp. Hadrian ble narret til å tro at han straks måtte komme for å gi sakramentene til en døende mann, så han åpnet den boltede døren og ble arrestert av kalvinistene sammen med Jakob. Hadrian hadde da vært sogneprest i Monster i bare tre måneder.

De to premonstratenserne ble arrestert sammen med den hellige sekularpresten Andreas Wouters. De tre ble sendt til Brielle, hvor de ble kastet i tyvenes fengsel. Der havnet også de seksten arresterte fra Gorkum.

De to Norbertinerne ble hengt sammen med de andre Gorkum-martyrene klokken 1 om morgenen den 9. juli 1572 i et fraflyttet kloster i Rugge i utkanten av Brielle, rundt 43 og 31 år gamle. Deres lik ble etter henrettelsen utsatt for stygge lemlestelser. De ble skrinlagt i Brussel den 18. juni 1618. Gruppen ble saligkåret den 24. november 1675 (dokumentet (Breve) var datert den 14. november) av pave Klemens X (1670-76) og helligkåret den 29. juni 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78). Deres minnedag er 9. juli, årsdagen for deres martyrium. I mange år har stedet for deres martyrium i Brielle vært scene for utallige valfarter og prosesjoner.

De to æres spesielt i Premonstratenserordenen, som de tilhørte. I kunsten fremstilles de med bøddelens tau rundt nakken og martyrpalmer i hendene. Hadrian holder den pavelige tiara og nøkler, som symboliserer forsvaret av paven i Roma som Kirkens overhode. Jakob holder kalken, som symboliserer hans forsvar for realpresensen i eukaristien.