Den salige Helena Aiello (1895-1961)

Den salige Helena Emilia Aiello (it: Elena) ble født den 10. april 1895 i Montalto Uffugo i provinsen Cosenza i regionen Calabria i Sør-Italia. Hun vokste opp i en familie som var eksemplariske kristne. Hennes foreldre, Pasquale og Teresa, drev en skredderbutikk og de var gode og ærlige, alltid tilgjengelig for å hjelpe de åtte barna. Helena var god og våken, og i en alder av fire år gjentok hun katekismens formularer og begynte på skolen som ble drevet av Søstrene av det dyrebare blod for å følge kurs i katekismen. Hun lærte med glede Guds ord hos søstrene, slik at hun som åtteåring kunne undervise dem som var yngre.

Etter at moren døde i 1905, var Helena hjemme så hun kunne hjelpe sin far i butikken og gjøre husarbeid, men også hjelpe de fattige og syke. Hun ønsket å bli ordenssøster og elske Gud i lidelsen. Hun valgte Instituttet for Søstrene av det dyrebare blod, men ble alvorlig syk. Hun gjennomled smertefulle operasjoner uten bedøvelse med heroisk tro, men ble utvist fra kongregasjonen og sendt hjem for å dø. Men så viste Jesus seg for henne og fortalte henne at hun skulle komme seg, men Langfredag hvert år ville hun lide smertene på korset. Og slik ble det, hvert år svettet Helena blod og fikk stigmata på kroppen, men på påskeaften hadde arrene mirakuløst forsvunnet.

En venn av henne, Luigia Mazza kalt Gigia, var også ivrig etter å bli ordenssøster, så hun konsulterte med Helena. De to flyttet til Cosenza og grunnla instituttet «Minstesøstre av Vår Herre Jesu Kristi lidelse» (Suore Minime della Passione di Nostro Signore Gesù Cristo – MP). Sr. Helena valgte for seg selv og sine døtre som modell for sitt liv Jesu lidelse og nestekjærlighetens forrang som bevitnet av den hellige Frans av Paola (1416-1507), grunnlegger av Minstebrødrene.

Ydmykhet, veldedighet og offer er det grunnlaget som Moder Helena bygde sin religiøse familie på. Den var en del av Kirkens oppdrag med å gjenopprette det sosiale nettverket i sin tid og hjelpe svake og trengende, spesielt barn i nød. Moder Helena etablerte noen institusjoner for foreldreløse og åpnet et Istituto Magistrale for å sikre en fremtid for jenter som måtte forlate barnehjemmet.

Hun dro til Roma for åpningen av et nytt hus i Via Dei Baldassini, og der døde hun den 19. juni 1961, 66 år gammel. Overveldende mirakler og konversjoner skjedde fra dagen etter hennes død og frem til i dag. Moder Helena hviler i kapellet i moderhuset i Via dei Martiri 9 i Cosenza.

Den 22. januar 1991 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 2. april 2011 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.

Hun ble helligkåret onsdag den 14. september 2011 i Cosenza på festen for Korsets opphøyelse. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 19. juni.

Kilder: santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet 18. september 2011