Den salige Hartmann av Brixen (~1090-1164)

Den salige Hartmann (lat: Hartmannus) ble født rundt 1090 i Oberpolling ved Passau i Bayern i Tyskland. Han stammet fra bayersk adel og fikk en ypperlig utdannelse i klosteret St. Nikola i Passau. Det tilhørte de augustinske regelbundne kannikene eller augustinerkorherrene (Ordo Canonicorum Regularium Sancti Augustini – CRSA, en konføderasjon av Augustinerkorherrer fra 1959). Klosteret var grunnlagt i 1067 av den hellige Altmann av Passau som et av de første husene for regelbundne kanniker i Tyskland. Da Hartmann var gammel nok, avla han selv løftene som regelbundet kannik i St. Nikola, og han ble også presteviet.

I 1122, da erkebiskop Konrad I av Salzburg i Østerrike ønsket å innføre regelbundet disiplin og fellesliv blant sine prester, inviterte han Hartmann til å bli dekan ved domkapitlet. Hartmann innførte et fellesliv under Augustins regel i kapitlet. I 1128 ble Hartmann prost i Herren-Chiemsee i Oberbayern, hvor han reformerte klosteret. I 1133 utnevnte den hellige markgreve Leopold III av Østerrike ham til første prost (prior) for augustinerkorherrene i klosteret Klosterneuburg nær Wien, som han hadde grunnlagt. Dit kom Hartmann med kanniker fra tre hus. Over alt arbeidet han iherdig og brakte «sine» hus til ny blomstring.

Den salige Hartmann og den hellige Leopold presenterer Stift Klosterneuburg til Kristus og hans mor (fra fasaden på stiftskirken)

I 1140 ble Hartmann valgt til biskop av Brixen (it: Bressanone) i Tyrol i Østerrike (nå i Südtirol i Nord-Italia) etter krav fra mange kirkepersonligheter, spesielt erkebiskop Konrad I av Salzburg. Også her viste han seg som en konsekvent fornyer av det religiøse liv, fremmet tukt og moral blant presteskapet og hevet trosiveren blant legfolket. Kort etter sin ankomst overførte han i 1141 relikviene av den hellige biskop Albuin til domkirken i Brixen sammen med relikviene av en av hans forgjengere, den hellige Genuinus (Ingenuinus) (d. ca 605), som var biskop av Sabion (Säben). De har felles minnedag den 5. februar.

I Brixen grunnla Hartmann i 1142 klosteret Neustift og utrustet det sjenerøst. Kort etter etablerte han hospitset Det hellige kors (Heiligenkreuzspital) for fattige pilegrimer. Til dette fikk han hjelp fra en av de rike kannikene ved katedralen. I 1157 viet han kapellet i hospitset, som i 1764 ble ombygd til presteseminar.

Han var høyt respektert av keisere og paver, men også av de fattige i sitt bispedømme. Han fortsatte å gjøre mye for regelbundne kanniker i hele Tyskland, men var også en stor velgjører for andre ordensfolk, spesielt benediktinerne. På grunn av sin forbilledlige godhet og sin faste tro ble han regnet som en helgen allerede mens han levde.

Han var innblandet i disputten mellom keiser Fredrik I Barbarossa (1152-90) og pave Alexander III (1159-81), men verken trusler eller løfter kunne få ham til å tjene andre interesser enn Den hellige Stols. I det omstridte pavevalget i 1159 stilte han seg på den rettmessige paven Alexander IIIs side mot keiseren. Likevel ble han holdt høyt av både keiser Fredrik og forgjengeren Konrad III (1138-52).

Hartmann døde den 23. desember 1164 i Brixen etter et slag på grunn av det alt for varme vannet i julebadet han tok, og han ble gravlagt i klosteret Neustift. Hans grav ble kort etter et valfartsmål for utallige pilegrimer. Hans biografi ble skrevet rundt 1220 av en korherre fra Neustift.

Han ble saligkåret i 1784 (vi kjenner ikke datoen) ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VI (1775-99). Hans minnedag er dødsdagen 23. desember. I bispedømmene Passau, Graz-Seckau, Wien og Bozen-Brixen feires han den 12. desember. Han fremstilles i bispedrakt eller som ung augustinerkorherre, med Guds Lam, med Jesusbarnet som det svever en kalk over.