Snarveier

LIVE

Kontakt oss

Ofte stilte spørsmål

Jeg ønsker å

Donasjoner

Messetider

Menigheter

Klostre

Persongalleri Norge

Adresseforandring

Mytene om Galilei

Om mytene som er blitt del av vår kulturelle barnelærdom og oppfattes som selvfølgelige sannheter i den offentlige samtalen.

Les mer
Program for Olsok 2012

Den katolske kirkes olsokfeiring i Trondheim og på Stiklestad

Les mer
 

Den hellige Homobonus av Cremona (~1150-1197)

Minnedag: 13. november

Skytshelgen for borgere, kjøpmenn, skreddere, tøyhandlere, tekstilarbeidere, skomakere og smeder

Den hellige Homobonus Tucingo ble født ca 1150 i Cremona i Lombardia i Italia. Ved dåpen fikk han det profetiske navnet Uomobuono, «den gode mann». Han var sønn av en rik kjøpmann, og ble oppdratt av sin far til å arbeide som tøyhandler med flid, ærlighet og nøyaktighet. Han arvet farens forretning, og drev den med stor suksess. Han giftet seg med en kvinne som var like klok som ham selv, og gjorde svært mye godt i sin hjemby Cremona. Han brukte mye av sitt overskudd til å hjelpe fattige og syke, opprettet hospitaler og tok seg av de foreldreløse, og han tok til og med noen trengende inn i sitt eget hus. Det var imidlertid ikke enkelt å vinne sin kones støtte til disse aktivitetene.

Homobonus tilbrakte mye tid i bønn i kirken St. Egidius, og var der hver morgen og aften. I messen den 13. november 1197 strakte han under Gloria plutselig ut hendene som et kors, falt fremover og døde.

Folket i Cremona og byens biskop Sicard ba om at Homobonus måtte bli erklært som helgen, og i 1199 ble han helligkåret av pave Innocent III, bare to år etter sin død, ettersom paven var tilfreds med den offisielle granskingen av Homobonus' liv og mirakler. Tre år senere ble hans jordiske rester overført til domkirken i Cremona.

Han er et interessant eksempel på en leg helgen på slutten av 1100-tallet som ikke bare fikk sin kult godkjent av den lokale biskop, men også av pavestolen akkurat på den tiden den pavelig eneretten til kanoniseringer ble effektiv. Han ble helgen ved å gjøre «alminnelige ting ualminnelig bra» i en tid da få som verken var martyrer, biskoper, munker eller konger oppnådde full kanonisering.