Den hellige Hadelin av Celles (d. ~696)

Den hellige Hadelin (Adelin, Adelinus) ble født på 600-tallet i Aquitania i Sør-Frankrike. Han trakk seg tidlig tilbake fra verden og ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB). På den tiden sendte Aquitania mange munker nordover for å evangelisere de nordlige provinsene. Hadelin dro til klosteret Solignac i Limousin, hvor han møtte den hellige Remaclus, som var utnevnt til dette klosterets første abbed i 632. Remaclus sørget for å få viet Hadelin til prest.

Etter flere ganger å hatt embetet som sjefsskriver ved hoffet til den hellige kong Sigebert III av Austrasia (634-56) dro Remaclus deretter til Cugnon sammen med Hadelin, og der grunnla han i 644 et kloster ved bredden av Semois. Remaclus ble bispeviet mellom 644 og 648 og grunnla klosteret Stavelot (Stablo) i dagens Belgia. Rundt år 1000 bekreftet abbed Hériger av Lobbes at Hadelin vart til stede ved Remaclus side, noe som synes bevist av at munkene i Stavelot på 1000-tallet hadde en eiendom i Olne som bar navnet Mont Saint-Hadelin.

Remaclus var misjonsbiskop av Maastricht i det nåværende Nederland fra 652 til 663. Han sendte Hadelin til Lessedalen, og der grunnla han i 669 et kapell som ble til klosteret Celles (Celles-lez-Dinant) nær Dinant ved elven Meuse i bispedømmet Liège i Belgia. Han nøt godt av sjenerøsiteten til mange lokale landeiere, blant annet ble klosteret utstyrt med landeiendommer av Pipin II av Herstal (Héristal) (frankisk hushovmester 687-714). Hadelin aksepterte fra ham villaer i Franchimont og Veltz samt et hus i Rustina – de to sistnevnte stedene er ukjente i dag.

Etterpå levde Hadelin i lange perioder som eremitt nær Dinant. Han døde omgitt av sine disipler rundt 696 i Celles (andre kilder sier at han døde den 3. februar 690). Hans minnedag er dødsdagen 3. februar. Klosteret har gitt navn til landsbyen Celles, i dag i kommunen Houyet. Der står det fortsatt en praktfull romansk kirke fra 1000-tallet viet til Saint-Hadelin.

Etter hans død ble klosteret Celles gjort om til et kollegiatstift. I 1338 ble det flyttet til Visé ved Liège, og i 1797 ble det oppløst. I Visé finnes det også et kostbart skrin fra 1100-tallet med Hadelins relikvier. Det ble flyttet til Visé i 1338. I kunsten blir han fremstilt som ungdommelig kleriker med korsstav som det sitter en due på, med bok, i messeklær eller dalmatika. På avbildninger er han også en benediktinerabbed som får besøk av Pipin av Heristal og hans riddere. Han er skytshelgen for Visé. Han er navnepatron for fem kirker i bispedømmene Liège og Namur, og hvert år på hans festdag kommer mange pilegrimer til den lille landsbyen Celles ved Dinant.

Ifølge hans biografi fra 900-tallet, Vita Sancti Hadelini skrevet av Hériger av Lobbes, utførte Hadelin et mirakel på et sted kalt Mons Francherii (Franchimont). En gang stedet var rammet av en fryktelig tørke, skal han ha stukket abbedstaven i jorden så en vannkilde strømmet frem. Denne kilden, Fountain Saint-Hadelin, ligger nedenfor kirken Saint-Martin. Denne scenen er fremstilt i et relieff på Hadelins skrin fra 1000-tallet med tillegg fra 1100-tallet, som opprinnelig sto i krypten i kirken Saint-Hadelin i Celles-lez-Dinant.

Relieffet er omgitt av en inskripsjon på latin: MENS ORAT MVNDA NEC FIT MORA PROSILIT VNDA S. HADELINVS – MESSORES – FONS FACTVS («En ren ånd ber, og straks strømmer en kilde frem. St Hadelin – innhøstingsarbeiderne – kilden). Landsbyen Franchimont har også et sølvrelikvar som ifølge en inskripsjon stammer fra 1659. Det er bevart i dagens kirke Saint-Martin.