Den salige Henrik Willebrorts (d. 1570)

Den salige Henrik Willebrorts (nl: Hendrik; ty: Heinrich) ble født en gang på 1500-tallet i Eindhoven i provinsen Noord-Brabant i det nåværende Nederland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo nær Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i det nåværende Belgia.

Han avla sine løfter i Tongerlo i 1553. Deretter ble han zirkator (en munk som overvåket overholdelsen av klosterdisiplinen), og den 6. juni 1562 ble han utnevnt til sogneprest av Waalwijk i provinsen Noord-Brabant. Under religionskrigene ble han på grunn av sin katolske tro og sitt forsvar av den «gamle religionen» fordrevet fra sin prestegård av kalvinistene. Han måtte gjennomgå uhørte krenkelser, men ble til siste stund urokkelig i sin oppgave som sjelesørger. Han var en lærd og klok ordensmann og prest og en berømt kirkemann.

Henrik døde den 27. februar 1570. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 27. februar.