De hellige Hadrian og Eubulus av Caesarea (d. 308)

De hellige Hadrian (Adrian) og Eubulus (Eubulius; fr: Eubule; it: Eubulio) var to svært unge misjonærer fra et sted kalt Magantia eller Mangana. Ifølge den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) i verket «Martyrer i Palestina» (De martyribus Palestinae), ville de besøke kristne som var fengslet i Caesarea Maritima i Palestina. Trolig kom de for å trøste og oppmuntre dem, for på den tiden pågikk forfølgelsene under keiser Galerius (305-11) i byen. Men da de to misjonærene kom til byporten, ble de spurt om formålet med besøket. Da de fortalte sannheten, ble de arrestert på stedet.

De ble forhørt av den lokale guvernøren Firmilian og utsatt for tortur, og deretter ble de dømt til døden ad bestias («for villdyrene»). Den 5. mars ble Hadrian kastet til en løve i Sirkus, som imidlertid bare skamferte ham, og deretter ble han drept med et sverdstikk i halsen. To dager senere dømte en dommer Eubulus til samme skjebne, men tilbød ham muligheten til å gå fri dersom han ofret til et avgudsbilde. Eubulus nektet, og dermed ble han martyrdrept den 7. mars. De var de siste av de mange martyrene som ble drept i de tolv årene forfølgelsene hadde pågått under tre påfølgende guvernører, Flavian, Urban og Firmilian. Den grusomme Firmilian ble samme år henrettet for sine forbrytelser etter keiserens ordre, slik som hans forgjenger Urban hadde blitt to år tidligere.

Både Hadrian og Eubulus står under 5. mars i Martyrologium Hieronymianum, men i Martyrologium Romanum minnes de på sine respektive dødsdager, Hadrian den 5. mars og Eubulus den 7. mars. Den 3. februar nevnes også som minnedag i Østkirken.