Olavs omvendelse

Katolsk Akademi og St. Olav menighet inviterer til feiring av Olav den Helliges omvendelse og dåp torsdag 23. oktober.

Foredrag ved biskop Bernt Eidsvig og arkeolog Øystein Ekroll.

Les mer
 

Den hellige Hesychius av Jerusalem ( -~450)

Minnedag: 28. mars

Den hellige Hesychius var i følge en helgenkalender fra 900-tallet født og utdannet i Jerusalem, ble munk og eremitt og ble senere presteviet av biskopen av Jerusalem. Kyrillos av Skytopolis var en gresk munk og hagiograf på 500-tallet som skrev biografier om sju palestinske abbeder. Selv om disse er bemerkelsesverdige for sin detaljrikdom, skjelnes det lite mellom historie og tradisjon. I hans biografi om den hellige Euthymius forteller han at Hesychius var en av den gruppen som kom fra Jerusalem i 429 for å være til stede å vigselen av klosterkirken i lauraen som var bygd av Euthymius. Hesychius beskrives som en lærd prest og lærer i Kirken i Jerusalem. Han var derfor velkjent for sine samtidige, og det var naturlig for dem å se ham i biskopens følge.

Hesychius levde under tre biskoper, Johannes, Praylius og Juvenal, og han må ha møtt de hellige Hieronymus, Kyrillos av Alexandria, Melania den Yngre og Peter Ibereren. Til forskjell fra dem er det imidlertid svært lite spor av det polemiske i hans egne skrifter. Biskop Johannes av Jerusalem, som ser ut til å ha vært en rettskaffen person, var motvillig til å fordømme en kjetter før han hadde hørt hva han hadde å si til sitt forsvar. Han synes å ha invitert Pelagius til Jerusalem, men det finnes ikke noe om det i Hesychius' skrifter - heller ikke noe om de arianske kontroversene som rev kirkene i stykker mellom konsilene i Nikea (325) og Konstantinopel (381).

I likhet med den hellige Kyrillos av Jerusalem konsentrerte Hesychius sin interesse om Skriften, men innen for liturgiens rammeverk, noe som tillot ham å utvikle dets temaer og utstyrte ham med dets vokabular. Han unngår eksegetiske bagateller eller personlige digresjoner. For ham er Skriften «perfekt visdom, utgangspunkt og ankomstpunkt, som hele vår eksistens skulle tilpasses». Hans påskeprekener ble trolig holdt i Martyrium, det åpne rommet i Konstantins basilika som ble antatt å ligge på stedet for korsfestelsen. De hyllet passende korset, seiersredskapet for den oppstandne Kristus, hvis oppstandelse er en garanti for vår egen. Han kommer med interesse referanser til påskelyset, til Kristus som lyset som var satt på korsets lyktestolpe. Kristus er også oppstandelsens herold, hvor han åpenbares som både Gud og menneske.

Hesychius har blitt beskrevet som et «nesten anonymt vitnesbyrd om den kristne tradisjon», slik var hans beskjedenhet og mangel på selvtillit. Ved historiens ulykker og tilfeldigheter har dessuten bare en brøkdel av hans arbeider blitt bevart. Den hellige Basilios forteller at Hesychius skrev en kommentar til hele Bibelen, men bare kommentarene til Tredje Mosebok og salmene er bevart. I tillegg til disse har han etterlatt seg meditasjoner over Job, noen få prekener om Herrens fremstilling, noen fragmenter om profetene og noen prekener om Jomfru Maria, hvis evige jomfruelighet og perfekte renhet han hyller: «Du har voktet integriteten til tempelet [til din kropp]; du har bevart ditt tabernakel fri for all synd, slik at Faderen blir din gjest, Den Hellige Ånd overskygger deg og Den enbårne Sønn inkarnert er født av deg». Disse arbeidene åpner for oss et samlet syn på Skriften, som går i retning av og finner sin kulminasjon i personen Kristus: «Inkarnasjonens mysterium går fra begynnelsen inn i den første skapelsens perspektiv».

Hans eukaristilære er som Kyrillos av Alexandrias, sterkt realistisk: «En person kan, gjennom uvitenhet oppfatte mysteriet og likevel ikke være oppmerksom på hvor mektig og ærefryktinngytende det er, og uten å skjønne at det i sannhet er [Kristi] legeme og blod». Eukaristien er et offer, identisk med det på korset: «Han ble ofret på forhånd ved sine egne hender i det mystiske måltidet hvor han tok brødet og brøt det, og deretter på korset når han ble naglet til treet»; likevel, «dersom det ikke hadde blitt hengt på korset, ville vi aldri ha forstått Kristi mystiske legeme». Ikke bare spiser vi Kristi legeme, men vi spiser det samme «minnet om hans lidelse» som oppfordrer til at vi identifiserer oss selv med den lidelsen. Kristus er nærværende for å forvandle oss gjennom vår indre absorbering av hele hans vesen, guddommelig Ord og offerlam. Hele det kristne liv er i virkeligheten ikke annet enn Guds nåde som utløser vår personlige troskap: «Bevar dere fri for synd slik at dere hver dag kan dele det mystiske måltid; ved å gjøre det, blir våre legemer Kristi legeme».

Den hellige Hesychius kan ha levd lenge nok til å oppleve konsilet i Khalkedon i 451, men trolig døde han rundt år 450 (andre kilder sier ca 433). Hans minnedag er 28. mars. Han må ikke blandes sammen med biskop Hesychius av Jerusalem, en samtidig av den hellige pave Gregor den Store (590-604).