Den hellige Hieron av Melitene og hans 32 ledsagere (d. ~300)

Den hellige Hieron ble født på 200-tallet i byen Tyana (Tyanna, Tiana) i den romerske provinsen Kappadokia i Lilleasia, i dagens Anatolia i Tyrkia. Han ble oppdratt av en from mor og var en vennlig og god kristen.

Keiser Diokletian (284-305) og hans medkeiser i vest, Maximian Herculeus (286-305), sendte en stor militær avdeling til Kappadokia under ledelse av Lysias for å utrydde kristendommen der, men også for å utskrive sunne og sterke menn til den keiserlige hæren. Blant dem som ble tvunget inn i tjeneste, ga Lysias også sine menn ordre om å utskrive Hieron, som utmerket seg ved sin store fysiske styrke og sin snarrådighet. Men Hieron nektet å tjene keisere som forfulgte kristne. Da de forsøkte å gripe ham med makt og bringe ham til Lysias, tok han en stokk og startet å slå soldatene som hadde blitt sendt for å hente ham. Soldatene flyktet, skamfulle over å ha blitt bekjempet av en enkelt mann.

Hieron gjemte seg i en hule sammen med atten andre kristne, men Lysias ville ikke risikere å miste sine soldater ved å storme hulen. Etter råd fra Kyriakos, en av Hierons venner, hevet Lysias beleiringen av hulen og trakk troppene tilbake. Deretter overtalte Kyriakos Hieron til ikke å yte motstand mot myndighetene. Han meldte seg og ble innskrevet i hæren, og han og andre nye rekrutter ble sendt sammen med et følge av soldater til den nærliggende byen Melitene (gr: Malateia), nå Malatya i regionen Øst-Anatolia i Tyrkia.

Snart hadde Hieron en visjon hvor hans kommende martyrium ble forutsagt. Lysias ga soldatene som var samlet i Melitene, ordre om å ofre til de hedenske gudene. Hieron og 32 andre soldater nektet å gjøre dette, og åpent bekjente de sin tro på Kristus. Da ga forfølgeren ordre om å slå disse soldatene og å hogge av Hierons armer ved albuene. Etter grusom tortur kastet de martyrene i fengsel knapt i live, og de halshogde dem fire dager senere.

Den hellige Eugenios av Melitene

En viss rik og berømt kristen ved navn Chrysanthus kjøpte Hierons hode fra Lysias. Da forfølgelsene til slutt holdt opp, bygde han en kirke på stedet hvor de hellige martyrene var blitt halshogd, og han plasserte det ærverdige hodet i den. Legemene til alle de henrettede soldatene ble gravlagt i hemmelighet av kristne. I regjeringstiden til keiser Justinian I (527-65), under byggingen av kirken St. Irene (gr: Hagia Eirēnē, Αγία Ειρήνη = «Hellige Fred»), ble de ærverdige relikviene avdekket og funnet ukorrumperte.

I ortodoks tradisjon er navnene på de andre 32 martyrene også bevart: Hesykhios (lat: Hesychius), Nikander (lat: Nicander), Athanasius (Athanasias), Mamas (Mamant), Barakhios (lat: Barachius), Kallinikos (lat: Callinicus), Theogenes (Theagenes), Nikon, Longinos (lat: Longinus), Theodor, Valerius (Ualerios), Xanthios (lat: Xanthius), Theodoulos (lat: Theodolus), Kallimakhos (lat: Callimachus), Eugenios (lat: Eugenius), Theodokhos (lat: Theodochus), Ostrykhios (lat: Ostrychius), Epifanios (lat: Epifanius), Maximian, Ducitios (lat: Ducitius), Claudian, Theofilos (lat: Theophilus), Gigantios (lat: Gigantius), Dorotheos (lat: Dorotheus), Theodotos (lat: Theodotus), Kastrikhios (lat: Castrichius, Castrychius), Anakletos (lat: Anicletus), Themelios (lat: Themelius), Eutychius, Hilarion, Diodotos (lat: Diodotus) og Amonitus.

Deres martyrium skjedde i Melitene rundt år 300. Deres minnedag er 7. november.