Den salige Hroznata av Teplá (~1160-1217)

Den salige Hroznata (Groznata) ble født rundt 1160 (1170?) i Hrosnietin i Bøhmen i dagens Tsjekkia. Han kom fra en bøhmisk adelsfamilie og hans navn er sannsynligvis avledet av fødestedet. Han hadde minst to søstre, Judith og den salige Vojslava – noen kilder nevner i tillegg Ida og Viceslava, men de nevnes ikke i hans testamente og regnes som tvilsomme. I noen helgenlister opptrer den salige Bozena som hans søster, men det er antakelig en duplikat av Vojslava.

Hroznatas mor viet ham fra hans fødsel til den hellige Jomfru Marias omsorg. Selv om han syntes å være dødfødt, ble han vekket til live av morens tillit til Jomfruens forbønn. To ganger var han nær døden som ung gutt, en gang da et tungt vognhjul kjørte over ham og en annen gang da han falt i en elv, men begge ganger ble han reddet ved Marias inngripen, og han vokste opp til en sunn ung mann.

Etter sin fars tidlige død fikk han en god utdannelse i Kraków i Polen, hvor hans søster Vojslava var gift med byens prefekt. Han ble velutdannet innen diplomati, militærvitenskap og økonomi. Han ble en viktig skikkelse ved hoffet i Praha til hertug Premysl Ottokar I av Bøhmen (1192-93; 1197-1230; konge fra 1198), åpenbart med utsikter til en suksessfull militær og politisk karriere. Han giftet seg med en ung kvinne fra en adelig familie, men mistet brått sitt eneste barn, en sønn, og kort etter også sin hustru. Han var så overveldet av sorg at han forlot hoffet.

Han grunnla og utstyrte i 1193 et kloster i Teplá (ty: Tepl) i det vestlige Bøhmen for premonstratensere (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten, og ga sine landområder og formue til det. På denne tiden oppmuntret den pavelige legaten riddere til å delta i korstogene, og Hroznata avla løfte om å dra på pilegrimsferd til Det hellige land og «ta korset» som korsfarer for å frigjøre de hellige steder. Han dro sammen med andre korsfarere til Brindisi og passerte gjennom Roma, hvor pave Celestin III (1191-98) stadfestet grunnleggelsen av Teplá.

Da det ikke ble noe av korstoget i 1197, ble Hroznata på veien tilbake fra Sør-Italia løst fra sitt løfte av pave Celestin III under den forutsetning at han grunnla enda et kloster, denne gangen for kvinner. Sammen med søsteren Vojslava, som i mellomtiden var blitt enke, grunnla han rundt år 1200 klosteret St. Venceslas for premonstratensernonner i Chotesov to mil vest for Plzen. Klosteret ble bemannet av premonstratensernonner fra Doksany. Vojslava ble klosterets beskytterinne og levde ved søstrenes side og deltok i deres bønn. Hennes søster Judith ble nonne i klosteret sammen med flere andre fromme kvinner.

I 1201 sluttet Hroznata seg selv til premonstratenserne, og tradisjonen sier at han mottok den hvite drakten fra pave Innocent III (1198-1216) i Roma og dro for å leve som legbror i Teplá. Det synes som om han først kom på kanten med en avslappet abbed der og dro bort for å leve et annet sted inntil abbeden lovte å reformere seg. Noe senere utnevnte abbed Johannes ham på grunn av hans ekspertise på en rekke områder til substitutt og provisor med ansvar for klosterets verdslige affærer og eiendommer. Med den makten han hadde fått av abbeden, kjempet han iherdig mot grådige adelsmenn som med alle midler prøvde å vinne herredømme over klosterets eiendommer, og derfor ble han en torn i siden på dem. I den forbindelse var han på en reise til hjembyen Hrosnietin i 1217, ble han tatt til fange av noen røvere og kastet i et fangehull i Kinsberg (Alt-Kinsburg) ved Eger (i dag Cheb).

De krevde løsepenger for ham, men han nektet klosteret å betale. For situasjonen ble løst, døde han av sult og mishandling den 14. juli 1217. Hans voldsomme død ble, muligens noe tvilsomt, satt i forbindelse med at han forsvarte kirkelig immunitet overfor innblanding fra legfolk, derfor har han tradisjonelt ofte vært regnet som martyr. Hans medbrødre klarte å sikre seg hans legeme, som ble gravlagt foran høyalteret i klosterkirken i Teplá. Det er fortsatt et kloster for premonstratenserne, og hans relikvier æres fortsatt der. De ble plassert i et kostbart relikvar i det nye kapellet for Hroznata. Hans biografi, Vita fratris Hroznatae, ble skrevet allerede i 1259.

Hroznata ble saligkåret den 16. september 1897 ved at hans kult (ikke som martyr) ble stadfestet av pave Leo XIII (1878-1903). Den 3. mars 1997 utropte pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til skytshelgen for det nylig opprettede bispedømmet Plzen i Tsjekkia. I begynnelsen av 2004 åpnet biskop Frantisek Radkovsky av Plzen hans helligkåringsprosess på bispedømmenivå. Den første sesjonen ble innkalt den 11. september 2004 under en valfart i Teplá. Hans minnedag er dødsdagen 14. juli, da premonstratenserne minnes ham, men 19. juli nevnes også.