Den salige Henrik av Treviso (~1250-1315)

Den salige Henrik (it: Enrico) ble født rundt 1250 i Bolzano (ty: Bozen) i Sør-Tirol i regionen Trentino i Nord-Italia. Han kalles derfor også «av Bolzano». I Nord-Italia kalles han også «San Rigo», som er en diminutivform av Arrigo. Han ble født til et liv i fattigdom og tilsynelatende glemsel. Som ung mann flyttet han til Treviso. Noen biografier sier at han giftet seg der og at hans hustru og barn døde unge, og at han etter det ikke hadde noen interesse for det verdslige liv.

Han tjente til livets opphold som dagarbeider (facchino). Alt han kunne avse av sin beskjedne lønn, ga han bort. Han lærte aldri å lese og skrive, men hele hans liv var viet til tjeneste for Gud. Han skriftet og hørte messe daglig, gikk ofte til kommunion og tilbrakte all sin fritid i bønn og andakt. Han skal ha vært en liten, tettbygd mann med innsunkne øyne, lang nese og en skjev munn. Noen, særlig barn, gjorde noen ganger narr av hans sjuskete og lite tiltrekkende skikkelse i gatene, men han svarte aldri på deres hån. Hans eneste svar var å be for dem.

Da han ble gammel og ikke lenger kunne arbeide, ga en from dommer i Treviso ham et rom og av og til mat, men hovedsakelig overlevde han på almisser. Det han fikk, delte han med tiggere og sparte aldri mat eller penger fra en dag til neste. Alder og økende uførhet hindret ham ikke fra å gjennomføre sine religiøse plikter, og han fortsatte å besøke alle kirkene som lå i gangavstand.

Henriks ydmyke og asketiske liv og hans gode humør gjorde etter hvert inntrykk på folket i Treviso. Da han døde den 10. juni 1315 i Treviso, ble hans eneste eiendeler funnet å være en hårskjorte, en trekubbe som tjente som hodepute og noen strå til seng. Hans rom ble snart fylt av mennesker som ønsket å ære ham og ta meg seg noen biter av det som hadde tilhørt ham. Legemet måtte flyttes til katedralen for beskyttelse, men mengden brøt seg inn i katedralen om natten, slik at biskopen og myndighetene måtte sette en trepalisade rundt båren.

Hans begravelse ble fulgt av en entusiastisk og ofte nesten hysterisk folkelig kult. Svært mange mirakler skal ha blitt utført gjennom hans relikvier. Tre notarer utnevnt av magistratene listet opp 276 slike mirakler i løpet av noen få dager etter hans død. Han ble saligkåret den 23. juli 1750 ved at hans kult ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58). Kulten ble tillatt i bispedømmet Treviso, mens pave Pius VII (1800-23) utvidet den til også å gjelde bispedømmet Trento (Trient). Hans minnedag er dødsdagen 10. juni. En biografi ble skrevet i 1381 av en samtidig, Pierdomenico de Baone, senere biskop av Treviso.