Den hellige Hyacint av Amastris

Den hellige Hyacint (lat: Hyacinthus; it: Giacinto) ble født på et ukjent tidspunkt i Amastris ved Svartehavet i Paflagonia (i dag Amasra i provinsen Bartin i Anatolia i Tyrkia). Legenden forteller at han kom fra en from kristen familie og at en engel som åpenbarte seg, ga ham hans navn. Som treåring skal Hyacint ha bedt Gud om at et dødt spedbarn måtte bli vekket tilbake til livet, og Gud hørte hans barnslige bønn og det døde barnet ble levende igjen. De to guttene vokste opp sammen og levde senere et asketisk liv.

Da Hyacint var blitt voksen, så han en dag hvordan hedningene tilba et tre, så han hogde det ned. For dette ble han utsatt for hard tortur under prefekten Castritius. Han fikk alle tenne slått ut, og deretter ble han bundet med et tau og slept av gårde og kastet i fengsel. Der døde han, og han ble derfor æret som martyr. Hans minnedag er 17. juli (Clive Foss og ortodokse kilder sier 18. juli).

Over hans grav ble det reist en kirke som var viet til ham. Hvert år på hans minnedag strømmet det ut en merkelig voldsom strøm av støv med et drønn fra dypet, og det i så store mengder at lampene sloknet. Biskopen fikk samlet det sammen i små beholdere og ampuller (eulogie; det vil si velsignelser) og ga dem til de troende for helbredelse av sjel og legeme. På 900-tallet forteller en rapport at «nylig» kom det ut en fullstendig bevart finger av helgenen sammen med støvet, noe som forsikret folket om at han virkelig var der og tilbød sin velsignelse.1