Den salige Kyrill Illera Del Olmo og femten ledsagere (d. 1936/37)

Den salige Kyrill Illera del Olmo og femten ledsagere, ordensfolk og legfolk i erkebispedømmet Barcelona

Denne salige martyrgruppen består av ordensfolk fra tre ulike kongregasjoner samt tre legfolk tilknyttet den ene kongregasjonen. Fellesnevneren er at de alle har tilknytning til bispedømmet Barcelona (erkebispedømme fra 1964). Ni martyrer (en prest, syv legbrødre og en kleriker) tilhørte «Kongregasjonen av St. Peter i lenker» (Congregatio a Sancto Petro in Vinculis – SPadV) (sp: Congregación de San Pedro ad Víncula [en cadenas]; kat: Congregació de San Pere ad Vincula [entre cadenes]), og to legmenn og en legkvinne var tilknyttet denne kongregasjonen.

Tre av martyrene var ordenssøstre i kongregasjonen «Kapusinersøstre av Den Guddommelige Hyrdes Mor» (Hermanas Capuchinas de la Madre del Divino Pastor – CMDP) (kat: Caputxines de la Mare del Diví Pastor), mens en martyr var ordenssøster i kongregasjonen «Fransiskanersøstre av De hellige hjerter» (Hermanas Franciscanas de los Sagrados Corazones – HFSC) (kat: Germanes Franciscanes dels Sagrats Cors).

Det var opprinnelige to prosesser, en for de tretten ordensfolkene og en for de tre legfolkene (*), men prosessene ble snart slått sammen. Til saligkåringen er det laget en logo som knytter de tre religiøse kongregasjonene sammen. Først og fremst korset, symbolet på en kjærlighet så stor at martyrene utgjøt sitt blod for Kristus. Dernest ringen som omgir det, et ekteskapssymbol som representerer Guds kjærlighet, mens flammen betyr Åndens ild. Til slutt martyrpalmen, et tegn på fellesskap med seksten røde korn som representerer de seksten martyrene.

Kongregasjonen av St. Peter i lenker ble opprettet i Marseille i Frankrike den 1. august 1839 og fikk navn etter den dagens fest, Peters lenker, hvor Kirken feirer det historiske faktum at apostelen Peter ble satt fri fra fengsel ved hjelp av en engel (Apg 12,1-12). Denne festen sto i Kirkens generalkalender til 1960. Medlemmene i denne kongregasjonen var kalt til trofast å følge Jesus Kristus for å frigjøre unge mennesker fra alle slags undertrykkende lenker og å åpne dørene til himlenes rike for alle mennesker. Kongregasjonen arbeidet for de fattige, spesielt de unge.

Kongregasjonen ble grunnlagt av den franske katolske presten Charles-Marie-Joseph Fissiaux (1806-67), som ble født i Aix-de-Provençe som sønn av en velstående familie bosatt i Marseille. Han var intelligent, from og aktiv og med et sterkt temperament, men han hadde et edelt hjerte og gode manerer. Han studerte hos jesuittene i Aix, i Freiburg og i Marseille. Han ble presteviet i 1831 av biskop Fortuné-Charles de Mazenod (1749-1840) av Marseille (1823-37), onkel til den hellige Eugenius de Mazenod (1782-1861). Han ble æreskannik av Marseille i 1839, samme år som han grunnla han sin kongregasjon. Tre ganger avslo han bispeembeter som han ble foreslått til. Senere ble han hedret av den franske regjeringen med Æreslegionen. Han døde i Marseille i 1867, 61 år gammel.

Kongregasjonen «Kapusinersøstre av Den Guddommelige Hyrdes Mor» ble grunnlagt i 1850 av en ydmyk kapusiner, den salige Josef Tous y Soler (1811-71), i byen Ripoll i provinsen Girona (sp: Gerona) i Catalonia. Han ble født i Igualada i provinsen Barcelona og døde i Barcelona, og der ble han også saligkåret i 2010. Kongregasjonens navn ble ikke valgt tilfeldig, men uttrykker en opplevelse av dyp kjærlighet til Jomfruen og kjærlighet og total hengivenhet til barna, som skulle ha fortrinn i den apostoliske aktiviteten som søstrene skulle utføre. De skulle svare på det store behovet for kristen utdannelse som barn og ungdommer hadde på den tiden. Det skulle gi dem flere alternativer for å kunne møte sin fremtid og bli menn og kvinner med fredelige og gode liv gjennom ærlig arbeidsinnsats og en levende tro midt i verden.

Den 17. mars 1850 godkjente biskopen av Vic instituttet, og søstrene begynte å leve et liv i kommunitet etter de første konstitusjonene som p. Josef Tous utarbeidet etter den hellige Klaras spiritualitet I 1858 forlot søstrene Ripoll og slo seg ned i Capellades, et sted som regnes som instituttets fødested. For tiden har instituttet hus i Catalonia, Murcia, Baskerland og Madrid, samt i Latin-Amerika: Nicaragua, Costa Rica, Guatemala, Colombia og Cuba. I tillegg til deres undervisningsapostolat arbeider de i bispedømmenes pastorale tjeneste, katekese, formasjon av kateketer, omsorg for ungdom alt etter behovene og mulighetene i de ulike bispedømmene.

Kongregasjonen «Fransiskanersøstre av De hellige hjerter» ble grunnlagt den 8. mai 1884 av den salige Maria Carmela González Ramos (1834-99) under navnet «Fransiskanske tertiarsøstre av Jesu og Marias hellige hjerter» (Terciarias Franciscanas de los Sagrados Corazones de Jesús y María). Kongregasjonens formål var å hjelpe de syke og forlatte eldre. Etter at biskopen av Málaga hadde godkjent kongregasjonens konstitusjoner, avla de første søstrene sine første løfter den 20. februar 1885, og Mor Carmen ble valgt til generalsuperior. I 1886 begynte kongregasjonen grunnleggelsen av nye hus utenfor Antequera med et hus i Nava del Rey i Valladolid.. Året etter kom de første søstrene til Catalonia. Der åpnet de hus hvor de underviste barn av bønder og arbeidere, og i Barcelona tok de seg av syke arbeiderbarn.

I Mor Carmens levetid ble det åpnet fem kommuniteter. Den 20. februar 1889 avla de første søstrene sine evige løfter, og den 13. mai 1897 ble det første generalkapitlet i kongregasjonen holdt i Valladolid. Mor Carmen døde den 9. november 1899 i Antequera. Da var det allerede grunnlagt elleve hus i Andalucía, Castilla og Catalonia. Hun ble saligkåret den 6. mai 2007 i Recinto Ferial i Antequera i Spania.

De seksten martyrene er:

1) Den salige Kyrill Illera del Olmo (sp: Cirilo) (ordensnavn Teodoro), prest SPadV, ble født den 29. mars 1883 i Las Quintanillas de Burgos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han bodde en stund hos en onkel som var prest, som ledet hans skritt mot et religiøst liv. Han ble opptatt i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula og mottok ordensnavnet Theodor (sp: Teodoro). Han avla sine løfter i 1901. Etter sine lærerstudier og studier i filosofi og teologi ble han presteviet i Burgos i 1914, 31 år gammel.

Han utførte sin tjeneste både som prest og lærer, og han fungerte også som lokal superior. I 1931 ble han valgt til generalråd (Consejero General). Det er bevart utallige brev fra ham til generalsekretæren. Da Den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, var han superior for huset i Sant Feliu de Llobregat, hovedstad i comarcaen (grevskapet) Baix Llobregat i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

Den 26. juli angrep militsen huset og han ble arrestert sammen med de to brødrene som utgjorde kommuniteten i huset, og en ordensbror fra Barcelona som hadde søkt tilflukt der da han ble utvist fra huset i Barcelona. De ble brakt til det lokale fengselet i Sant Feliu.

Klokken tolv om natten tok en gruppe militsmenn fra den nærliggende byen Molins de Rei dem ut av fangehullet og brakte dem til bredden av elven Llobregat i utkanten av Pallejá i comarcaen Baix Llobregat i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Der ble p. Theodor henrettet klokken tre om morgenen den 27. juli 1936 sammen med nr 2, 3 og 4. Han var 53 år gammel.

2) Den salige Hyacint Gómez Peña (sp: Jacinto) (ordensnavn Joaquín), legbror SPadV, ble født den 26. juli 1895 i Campino i kommunen Alfoz de Bricia i comarcaen (grevskapet) Las Merindades i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han hadde en onkel og en bror som var ordensbrødre i kongregasjonen «Ordensprester for Religiøse Skoler» (sp: Orden de los Clérigos Regulares pobres de la Madre de Dios de las Escuelas Pías (Ordo Clericorum Regularium Pauperum Matris Dei Scholarum Piarum – SP), i daglig tale piarister eller i Spania escolapios, som ble grunnlagt i 1617 av den hellige Josef av Calasanz (1556-1648).

Hyacint ble opptatt i novisiatet i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula i 1910 og fikk da ordensnavnet Joakim (sp: Joaquín). Han avla sine enkle løfter i 1912. Deretter avtjente han sin militærtjeneste, og da han var ferdig, avla han sine evige løfter i januar 1922.

Etter utbruddet av Den spanske borgerkrig den 18. juli 1936 ble han den 19. juli utvist fra kongregasjonens hus i Barcelona og dro da til huset i Sant Feliu de Llobregat, hovedstad i comarcaen (grevskapet) Baix Llobregat i provinsen Barcelona. Dit kom han den 22. juli. Den 26. juli (hans 41-årsdag) angrep militsen huset, og han ble arrestert sammen med de tre brødrene som utgjorde kommuniteten i huset. Deretter led han samme skjebne som dem.

3) Den salige Josef Franco Ruiz (sp: José) (ordensnavn Máximo), legbror SPadV, ble født den 24. mars 1906 i Sotragero i comarcaen (grevskapet) Alfoz de Burgos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter. Han ble konfirmert den 18. september 1910. Han var den eldste av fjorten søsken.

Han trådte inn i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula den 1. oktober 1925, nitten år gammel. Ettersom han hadde bare grunnskolen, bestemte hans overordnede at han skulle avlegge løftene som legbror  og arbeide i kommunitetens tjeneste. Han påbegynte novisiatet den 22. mai 1926 og fikk ordensnavnet Maximus (sp: Máximo). Han avla sine enkle løfter den 16. juni 1927 og sine evige løfter den 24. september 1932. Han arbeidet som lærer for barna i Asilo Durán i Barcelona.

Han bodde i huset i Sant Feliu de Llobregat, hovedstad i comarcaen (grevskapet) Baix Llobregat i provinsen Barcelona, da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936. Den 26. juli angrep militsen huset, og han ble arrestert sammen med de tre andre brødrene i huset. Deretter led han samme skjebne som dem. Han var tretti år gammel.

4) Den salige Joakim Josef Puente González (sp: Joaquín José) (ordensnavn Jacinto), legbror SPadV, ble født den 25. desember 1915 i San Andrés de Montearados i comarcaen (grevskapet) Páramos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt tre dager senere. Han ble konfirmert den 13. oktober 1922 i fødebyen.

Han trådte den 23. september 1934 inn i novisiatet i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula i Marseille i Frankrike og fikk ordensnavnet Hyacint (sp: Jacinto). Han avla sine enkle løfter etter det ettårige novisiatet den 24. september 1935. Han kom tilbake til Spania og ble sendt til Sant Feliu de Llobregat, hovedstad i comarcaen (grevskapet) Baix Llobregat i provinsen Barcelona. Der skulle han kombinere sine studier med noe tjeneste for elevene på asylet.

Etter utbruddet av Den spanske borgerkrig den 18. juli 1936 var han den 19. juli i huset i Barcelona, som var hans nye destinasjon. Da de ble utvist fra huset i Barcelona, dro han tilbake til sitt gamle hus i Sant Feliu. Den 26. juli angrep militsen huset, og han ble arrestert sammen med de tre andre brødrene i huset. Deretter led han samme skjebne som dem. Hans pine var enda mer smertefull enn de andres, fordi den på grunn av hans ungdom varte i fire timer. Han var tyve år gammel.

5) Den salige Emilius Puente González (sp: Emilio) (ordensnavn: Bernardo), kleriker SPadV, ble født den 5. mars 1911 i San Andrés de Montearados i comarcaen (grevskapet) Páramos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt dagen etter og konfirmert den 10. september 1916. I familien var en bror av hans mor prest og en søster var skolopianer, mens en annen bror av hans mor hadde to sønner i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula. Vi antar at Emilius var bror av Joakim Josef (nr. 4).

Emilius trådte inn i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula og påbegynte novisiatet i Marseille i Frankrike den 18. mars 1929, atten år gammel. Han mottok ordensnavnet Bernhard (sp: Bernardo). Han avla sine enkle løfter den 19. mars 1930. Han mottok de lavere vielser (hostiarius, lektor, eksorsist og akolytt) og hadde avsluttet sitt andre år med teologi, og han var dermed kleriker. Den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, og etter angrepet på huset i Barcelona den 19. juli, søkte han tilflukt i huset til noen venner. Men han ble gjenkjent på gaten, arrestert, avhørt, torturert og henrettet den 27. juli 1936 som «fiende av folket» fordi han var ordensmann. Det skjedde i bydelen Montjuïc (sp: Montjuich) i Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han var 25 år gammel. Hans lik ble identifisert på El Hospital Clínico av en elev og av en bror av p. Thomas (nr. 1).

6) Den salige Maria Magdalena Vilanova Alsina (sp: María Magdalena) (ordensnavn Patrocinio), ordenssøster CMDP, ble født den 13. april 1877 i Sant Feliu de Codines (sp: San Felíu de Codinas) i comarcaen (grevskapet) Vallés Oriental i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Da hun var 31 år gammel, tillot hennes far henne den 15. april 1908 å tre inn i kongregasjonen «Kapusinersøstre av Den Guddommelige Hyrdes Mor» (CMDP).

Hennes postulatat begynte den 27. juni samme år. Da hun var ferdig med dette, ble hun den 1. desember 1908 ikledd ordensdrakten og mottok ordensnavnet Patrocinio. Etter det ettårige novisiatet avla hun sine enkle løfter den 31. desember 1909. Hun avla sine evige løfter den 4. januar 1915. Hun trådte altså inn i kongregasjonen i moden alder.

Hun var en ydmyk ordenssøster og hun begynte straks å hjelpe til på kjøkkenet og ble en rollemodell for søstrene i kommuniteten, alltid med et smil på leppene. Alle de som kjente henne, understreker hennes tilbaketrukkethet og hennes dype indre liv, og hun levde med glede på den fransiskanske måten. Hun ba hele tiden, alltid med rosenkransen i hendene, og hun var hengiven og snill mot alle. Hun var en ydmyk og hardt arbeidende kvinne som utstrålte fred og ro i omgivelsene, som et eksempel på en ordenssøster for alle. Hun elsket dyr som en trofast tilhenger av den hellige Frans av Assisi (San Francisco de Asís).

Den 18. juli 1936 bodde hun i Sarriá ved Barcelona da hun ble overrasket av den spanske borgerkrigens utbrudd. Den 19. juli måtte hun forlate huset etter ordre fra generalsuperior M. Loreto Sanmartí og søke tilflukt hos noen bekjente i et nabohus. Etter noen dager og etter at skolen i Sarriá var blitt brent ned, bestemte hun seg for å forlate dem av frykt for å kompromittere dem, og hun søkte da tilflukt hos slektninger i bydelen Sants i Barcelona.

Men også der følte hun at hun truet familiens liv, og en dag da familien var gått for å arbeide, etterlot hun seg et avskjedsbrev og forlot dem. Hun dro til sykehuset Hospital Clínico i Barcelona, hvor hun hadde til hensikt å hjelpe de syke og trengende, men hun ble gjenkjent som en ordenssøster og de nektet å ta henne inn. Hun følte seg truet og bestemte seg for å dra tilbake til hjembyen, hvor en av hennes brødre bodde. Men sr. Patrocinio nådde aldri sin destinasjon fordi hun ble arrestert og spilte sitt blod for sin tro på Jesus Kristus, i Barcelona den 31. juli 1936.

7) Den salige Ramona Antonia Solans Ballester (ordensnavn: Andrea), ordenssøster CMDP, ble født den 3. april 1875 i Lleida (sp: Lérida) i regionen Catalonia i Spania. Da hun var sytten år gammel, søkte hun om å bli opptatt i kongregasjonen «Kapusinersøstre av Den Guddommelige Hyrdes Mor» (CMDP). Etter å ha mottatt tillatelse fra sin far og biskopen, begynte hun i postulatet i bydelen Sants i Barcelona i Catalonia og mottok ordensdrakten og ordensnavnet Andrea. Den 20. mai 1894 avla hun sine første løfter for fem år. På slutten av denne perioden, den 13. desember 1899, avla hun sine evige løfter.

Hun gjorde seg bemerket ved sin troskap til grunnleggerens, p. Josef Tous’ karisma, og som hans trofaste datter, var hun svært hengiven til Jomfru Maria, som hun hadde en øm hengivenhet til og som hun ofte påkalte, ifølge hennes studenter. Hun utmerket seg for sin store ydmykhet.

Hun levde dedikert til kongregasjonen apostolat frem til utbruddet av religiøs forfølgelsen etter at den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936. Hun led sterkt under spenningen, utskeielsene, voldshandlingene og brenningen av kirker og klostre. Etter å ha blitt tvunget til å forlate kommunitetens hus, bodde hun i et par dager sammen med den salige sr. Auxilio Noguera (nr. 8) hjemme hos en bekjent. Den 31. juli bestemte hun seg for å forlate Premiá de Mar for å dra til sin familie i Barcelona. Under reisen ble hun arrestert sammen med sr. Auxilio da de forlot Estación de Francia (kat: Estació de França) i Barcelona, og de ble drept på veien som fører fra El Prat til L’Hospitalet de Llobregat i provinsen Barcelona. Da de skulle til å bli skutt, ropte de begge: «Jesu hellige hjerte, jeg betror meg til deg!» Det var den 31. juli 1936 [en kilde sier 1. august] i L’Hospitalet de Llobregat. Hun var 61 år gammel.

8) Den salige Margareta Josefa Noguera Manubens (sp: Margarita) (ordensnavn: Auxilio), ordenssøster CMDP, ble født den 3. juli 1870 i Manresa, hovedstaden i comarcaen (grevskapet) Bages i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. I 1896 tillot hennes far henne å velge det religiøse liv, og hun trådte inn i kongregasjonen «Kapusinersøstre av Den Guddommelige Hyrdes Mor» (CMDP). Den 18. mars 1897 mottok hun ordensdrakten og begynte novisiatet i bydelen Sants i Barcelona i Catalonia med ordensnavnet Auxilio.

I 1935 bodde hun i Premiá de Mar i comarcaen Maresme i provinsen Barcelona, hvor hun fungerte som kommunitetens rådgiver (procuradora). Hun levde et normalt liv og arbeidet i de tjenestene som hennes overordnede betrodde henne med hurtighet, høye mål og godhet som strømmet ut i overflod, tjenesteiver og ydmykhet. Overalt sådde hun fred og godhet, en svært karakteristisk side av hennes fransiskanske ideal. Hun utmerket seg for sin store kjærlighet og hengivenhet til Jomfru Maria, spesielt som Vår Frue av Montserrat. Med iver og dedikasjon forberedte hun mai måned for Maria og resiterte rosenkransen med sine studenter.

Hun bodde i denne kommuniteten da hun ble overrasket av utbruddet av Den spanske borgerkrigen sen 18. juli 1936. De var dager med hard lidelse, av tårer og spenning som kulminerte med martyrpalmen den 31. juli 1936 [en kilde sier 1. august] i tjeneste for Gud og Kirken. Hun døde sammen med sr. Andrea, tilga sine mordere og ropte høyt: «Jesu hellige hjerte, jeg betror meg til deg!» Det skjedde i L’Hospitalet de Llobregat i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Hun var 66 år gammel.

9) Den salige Ismael Tajadura Marcos (ordensnavn: Estanislao), legbror SPadV, ble født den 17. juni 1902 i Las Quintanillas i comarcaen (grevskapet) Alfoz de Burgos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt tre dager senere og konfirmert den 20. mars 1904.

Han trådte inn i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula og påbegynte novisiatet i mai 1918, seksten år gammel. Han mottok da ordensnavnet Stanislas (sp: Estanislao) og avla sine enkle løfter etter et års novisiat. Han ble betrodd oppgaven som sykepasser (enfermero) på grunn av sin følsomhet og sitt engasjement.

Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936. Etter at de militante den 19. juli angrep huset i Barcelona, klarte han å flykte og søkte tilflukt i huset til noen venner. Han ble senere arrestert, men etter kort tid ble han løslatt. På jakt etter sikkerhet meldte han seg frivillig i hæren med den tanken å flykte til den nasjonalistiske siden. Han ble sendt til fronten ved Alcañiz i provinsen Teruel i regionen Aragón i Spania, hvor han ble identifisert. Han ble anklaget for å være spion og ble henrettet den 18. september 1936 i Alcañiz. Han var 34 år gammel.

10) Den salige Baudilia Duque Belloso (sp: Baudelia) (ordensnavn: Carlota de la Visitación), ordenssøster HFSC, ble født den 22. mai 1872 i Nava del Rey i comarcaen (grevskapet) Tierra del Vino i provinsen Valladolid i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Hun var den eldste av seks barn, men da hun var seks år gammel, døde hennes far.

Mor Carmen av Jesusbarnet, grunnleggeren av kongregasjonen «Fransiskanersøstre av De hellige hjerter» (HFSC), åpnet på den tiden et hus i Nava del Rey. Baudilia ble fengslet av søstrenes karisma og ånd, og da hun var femten år gammel, søkte hun om å få tre inn i denne kongregasjonens novisiat i Antequera i provinsen Málaga i den sørlige regionen Andalucia. Hun mottok ordennavnet Charlotte (sp: Carlota). I 1893 avla hun sine evige løfter. Hun var personlig sekretær for Mor grunnlegger, sekretær og generalråd og direktør for flere skoler.

Da den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, var Mor Baudilia leder for skolen i Vilanova de Bellpuig i provinsen Lleida (sp: Lérida) i regionen Catalonia, hvor kommuniteten ble utvist. Mor Charlotte søkte tilflukt i et hus i Barcelona, men hun ble angitt av portvakten. Anarkistene arresterte henne og drepte henne den 14. november 1936 [en kilde sier 12. november] i bydelen Casa Antúnez (kat: Can Tunis) i Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Hun var 64 år gammel.

11) Den salige Angelus de la Iglesia Ociña (sp: Ángel), legbror SPadV, ble født den 1. oktober 1913 [en kilde sier 1916] i Nidáguila i comarcaen (grevskapet) Páramos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt samme dag. I 1926 trådte han inn i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula. Etter å ha fullført novisiatet, avla han sine enkle løfter den 11. oktober 1931. Deretter flyttet han til Barcelona for å fortsette studiene, og der bodde han til 1936. P. Rafael Laredo sa om ham: «Han var intelligent og snill, edel og ydmyk, kort sagt, hans navn var hans eget, hans liv og hans oppførsel var feilfri (...) han var en sann engel» (= Ángel).

Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936. Der ble han overrasket av militsmennene, men han kunne flykte fordi han ble betraktet som en student på grunn av sitt ungdommelige utseende. Etter noen uventede hendelser endte han opp i huset til den salige Gregor Díez Blanco (nr. 14), hvor han ble værende til den 15. februar 1937. Den dagen ble han arrestert sammen med andre brødre som var i huset. Alle ble ført til klosteret San Elias og derfra transportert til landeveien Rabassada mellom Barcelona og Sant Cugat del Vallès, hvor de ble henrettet og kastet i en fellesgrav den 15. februar 1937 (nr. 11-16). Han var 23 år gammel.

12) Den salige Richard Guerra Villazan (sp: Ricardo) (ordensnavn Albino), legbror SPadV, ble født den 14. september 1913 i Arenillas de Riopisuerga i comarcaen (grevskapet) Odra-Pisuerga i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 17. september.

Han trådte inn i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula, og etter å ha fullført novisiatet, avla han sine enkle løfter den 11. oktober 1931, atten år gammel. Han ble overført til Barcelona for å fortsette sine studier, og i 1936 hadde han avsluttet det andre året med teologi og hadde blitt godkjent for å avlegge evige løfter.

Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936. Natten mellom den 19. og 20. juli angrep de militante huset i Barcelona, og han var i stand til å flykte og søkte tilflukt i huset til en slektning. Derfra foretok han utflukter og besøkte andre ordensbrødre. Han ble overrasket i huset til Gregor Díez Blanco av de militante og ble arrestert den 15. februar 1937sammen med andre brødre som var der, sammen med Gregor og hans salige søster Camilla (sp: Camila) (nr. 15). Deretter led han samme skjebne som de andre og ble henrettet samme dag. Han var 23 år gammel.

13) Den salige Acacius Calleja Santamaría (sp: Acacio) (ordensnavn: Acacio María), legbror SPadV, ble født den 7. mai 1915 i Yudego i comarcaen (grevskapet) Odra-Pisuerga i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania.

Han trådte inn i kongregasjonen av San Pedro ad Vincula i deres novisiat i Marseille i Frankrike den 23. september 1933, atten år gammel, og mottok da ordensnavnet Acacius Maria (sp: Acacio María). Etter novisiatet avla han sine enkle løfter den 24. september 1934. Deretter begynte han på sine studier i humaniora og filosofi i Barcelona.

Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936. Han var i huset i Barcelona da de militante angrep det natten fra den 19. til 20. juli. Han klarte å rømme sammen med andre ordensbrødre og noen elever. Til slutt søkte han tilflukt i huset til Gregor Díez Blanco sammen med andre brødre. Der ble de overrasket av de militante og arrestert den 15. februar 1937. Deretter led han samme skjebne som de andre og ble henrettet samme dag. Han var 21 år gammel. Da krigen var over, ble graven åpnet, og han ble identifisert av noen objekter som hadde tilhørt ham.

14) Den salige Gregor Díez Blanco (sp: Gregorio)*, gift legmann i bispedømmet Barcelona, ble født den 24. desember 1899 i Nidáguila i comarcaen (grevskapet) Páramos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han ble født samme dag og ble konfirmert den 23. august 1903 i sognet Nidáguila.

Av økonomiske årsaker flyttet han til Barcelona, hvor han begynte å arbeide í trikkeselskapet. I 1925 giftet han seg med Paulina Díez og ble far til fire gutter. Paulina døde den 30. mars 1930, og av den grunn kom hans ti år eldre søster Camilla for å bo hos ham.

Da Den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, nølte han ikke med å ønske de ordenbrødrene som ba om det, velkommen til sitt hjem. Han ble fengslet og truet på livet, men han ba som medlem av den syndikalistiske fagforeningen CNT (Confederación Nacional del Trabajo), for at ordensbrødrene av San Pedro ad Vincula fra Sant Feliu de Llobregat skulle slippes fri. De lot da de to yngste få gå.

Den 15. februar 1937 ble han arrestert i sitt hjem sammen med tre ordensbrødre som var flyktninger der. Hans søster Camilla ble også arrestert, og det samme ble den salige legmannen Elisja Maravillo García (sp: Eliseo). De led alle samme skjebne og ble henrettet samme dag. Han var 36 år gammel.

15) Den salige Camilla Díez Blanco (sp: Camila) *, legkvinne i bispedømmet Barcelona, ble født den 14. september 1889 i Nidáguila i comarcaen (grevskapet) Páramos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Hun ble døpt samme dag og ble konfirmert i 1892 i Sedano ved Nidáguila. Sin barndom og ungdom tilbrakte hun i provinsen Burgos. Av økonomiske og familiære grunner flyttet hun til Barcelona den 21. mars 1930. Hennes ti år yngre bror Gregor (nr. 14) var da blitt enkemann med fire små sønner, så hun kom og tok seg av familien og huset.

Den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936, og natten fra den 19. til 20. juli angrep de militante huset til kongregasjonen av San Pedro ad Vincula. Mange av dem som klarte å unnslippe, fikk søke tilflukt i deres leilighet, til tross for den faren dette representerte. I syv måneder ble alle som bodde der ønsket velkommen og gitt omsorg og beskyttelse.

Den 15. februar 1937 ble deres hus angrepet av de militante, som ødela alle gjenstander som hadde noen forbindelse med religionen. De arresterte også Gregor og Camillo og tre ordensbrødre som bodde der, samt legmannen Elisja Maravillo García. Alle led samme skjebne og ble henrettet samme dag. Hun var 46 år gammel.

16) Den salige Elisja Maravillo García (sp: Eliseo) *, legmann i bispedømmet Barcelona, ble født den 10. september 1906 i Celada del Camino i comarcaen (grevskapet) Alfoz de Burgos i provinsen Burgos i Castilla la Vieja i regionen Castilla y León i Spania. Han ble døpt den 16. september. Hans far var arbeider på jernbanen, noe som gjorde at de flyttet ofte.

Han flyttet til Barcelona på jakt etter arbeid kort før den spanske borgerkrigen brøt ut den 18. juli 1936. Han hadde midlertidig fått bo i huset til kongregasjonen av San Pedro ad Vincula, men den 19. juli eksploderte den religiøse forfølgelsen som gjorde at hans liv deretter gikk hånd i hånd med livet til ordensbrødrene. På grunn av sin status som legmann ble han betrodd meldinger og kommunikasjon som tillot utveksling av nyheter blant ordensbrødrene.

Den 15. februar 1937 ble han arrestert i huset til søskenparet Gregor og Camilla Díez Blanco sammen med dem og tre ordensbrødre som hadde søkt tilflukt der. Han led samme skjebne som dem og ble henrettet samme dag. Han var tretti år gammel.

Det var opprinnelige to prosesser, en for de tretten ordensfolkene og en for de tre legfolkene (*), men de ble snart slått sammen. Sakene ble åpnet ved at Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet utstedte det offisielle dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis), noe som ga dem tittelen «Guds tjenere» (Servus Dei/Serva Dei). Den første prosessen fikk nihil obstat den 8. mars 2006, mens den andre fikk nihil obstat den 26. oktober 2006 (*).

Informativprosessen på bispedømmenivå ble åpnet i erkebispedømmet Barcelona den 25. januar 2007 og avsluttet den 26. november 2010 av dr. Lluís Martínez Sistach (f. 1937), kardinalerkebiskop av Barcelona (2004-15), ledsaget av medlemmene av tribunalet som var opprettet av denne grunn. Kongregasjonen i Vatikanet utstedte den 27. juni 2012 dekretet som anerkjente gyldigheten av bispedømmeprosessen. Sakens Positio ble oversendt til Vatikanet i 2016.

Den 18. desember 2017 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som martyrier in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ble saligkåret den 10. november 2018 i basilikaen Sagrada Familia i Barcelona i Catalonia i Spania. Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Giovanni Angelo Becciu.

Den spanske bispekonferansen vedtok høsten 2014 at 6. november skal være datoen for den felles festen for alle de helligkårede og saligkårede martyrene som ble drept av hat mot troen i de religiøse forfølgelsene i Spania i årene 1934 til 1939, uavhengig av de individuelle feiringene av dagen for hver enkelts martyrium.

Kilder: es.wikipedia.org, newsaints.faithweb.com, madrecarmen.org, colegiovirgendelavega.es, capuchinasmdp.org, mdpastor.info, religiosasmartiresenlaguerra.blogspot.com, aciprensa.com, religionenlibertad.com, diocesismalaga.es, capuchinasmdpsur - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 11. november 2018