Den hellige Indaletius av Urci (1. årh)
Minnedag: 1. mai
Den hellige Indaletius (sp: Indalecio) levde ifølge tradisjonen i det første århundret, i apostolisk tid. Han er en av gruppen «Syv apostoliske menn» (siete varones apostólicos), syv kristne klerikere som ble ordinert i Roma av apostelfyrstene Peter og Paulus og sendt for å evangelisere Spania. I tillegg til Indaletius, består denne gruppen av de hellige Hesychius, Cecilius, Ctesiphon, Eufrasius, Torquatus og Secundus (Isicio, Cecilio, Tesifonte, Eufrasio, Torcuato, Hesiquio y Segundo). Legenden stammer antakelig fra 700-tallet.
I likhet med i mange gamle franske bispedømmer er det også flere steder i Spania slik at legendene prøver å knytte stedets første biskop til en av Jesu apostler. I virkeligheten er det grunn til å anta at de syv må ha levd på 200-tallet.
En legende sier at Indaletius ble født i Tamajus i Spania av jødiske foreldre, deretter sendt til Jerusalem, hvor han ble omvendt av den hellige apostelen Peter og ble tatt opp blant Jesu 72 disipler. I Roma skal han ha blitt bispeviet av apostelfyrstene og sendt til Spania sammen med seks ledsagere. I Guadix (Acci, urbs Accitana i provinsen Granada) steg han i land.
Martyrologiet fra Lyon (806 AD) inkorporerte tekst fra en kilde fra 400-tallet, og de syv helgenene nevnes i den mozarabiske liturgien. Ifølge manuskripter fra 900-tallet, som inneholdt informasjon fra 700- og 800-tallet, kom de syv prestene til Acci (nå Guadix i provinsen Granada), hvor de hvilte ut etter den strabasiøse reisen. De dro inn i byen for å kjøpe mat. Men dette var under feiringene til ære for Jupiter, Mercurius og Juno. Hedningene løp etter dem til elven, hvor det var en stor og solid bro. Men da alle hedningene løp ut på den, kollapset broen mirakuløst slik at de syv ble berget. En adelskvinne ved navn Luparia, som var interessert i deres misjon, gjemte dem og omvendte seg til kristendommen etter å ha bygd et alter til ære for den hellige Johannes Døperen.
De syv misjonærene bestemte seg for å evangelisere ulike deler av regionen Baetica (dagens Andalucía i Sør-Spania). Indaletius dro til Urci (dagens Pechina ved Almería), mens andre kilder hevder at Urci er Torre de Villaricos. Han ble den første biskop av Urci, et bispesete som senere ble flyttet til Almería. Der døde han som martyr.
Hans relikvier ble gjenfunnet den 9. april 1080. I 1084 overførte utsendinger fra Sancho Ramírez, konge av Aragón og Navarra, Indaletius’ relikvier til klosterkirken San Juan de la Peña (Pinnatense monasterium, Fanum S. Johannis de Rupe) nær Jaca i Aragón. Det skjedde mot viljen til de kristne kommunitetene i Sevilla og Urci. Noen av hans relikvier hviler fortsatt i en urne i hovedalteret i katedralen i Jaca. Der bevirket de mirakler og ble holdt høyt i ære. Takket være innsatsen til biskop Rosendo Alvarez Gaston ble det returnert noen relikvier som ble plassert under alteret i Inkarnasjonskatedralen (Catedral de la Encarnación) i Almería og presteseminaret (Seminario Conciliar de San Indalecio) i Almería.
Indaletius er skytshelgen for bispedømmet Almería, byen Pechina og bispedømmets seminar. Hans festdag er 15. mai, men vanligvis flyttes den høytidelige prosesjonen til nærmeste søndag. Minnedagen 15. mai (eller 1. mai) er vanligvis for hele gruppen, mens for Indaletius nevnes også 30. april.
Kilder: Patron Saints SQPN, Heiligenlexikon, zeno.org, en.wikipedia.org, jesushistorico.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. september 2011