Den hellige Ireneus av Lyon (~125 -~202)

Minnedag: 28. juni

Skytshelgen for bispedømmet Lyon

Ireneus av LyonDen hellige Ireneus ble født mellom år 125 og 130 i Smyrna (?) i Lilleasia (i dag Izmir i Tyrkia). Hans greske navn betyr "den fredelige" og han tilhørte den greske kristne kolonien i Lilleasia. I sin ungdom var han sterkt påvirket av biskopen av Smyrna, den hellige Polykarp (død 155), en disippel av apostelen Johannes. Han var svært stolt over at han på denne måten kunne spore sin tro tilbake til de første apostlenes tid. Han skattet Polykarps lære "ikke på papiret, men i mitt hjerte, for de ting vi lærte i barndommen er en del av vår sjel". Men han forlot Lilleasia, studerte gresk filosofi og senere teologi i Roma under Justin Martyr.

Fra de tidligste tider hadde det eksistert handelsforbindelser mellom havnene i Lilleasia og Marseille, og på 100-tallet fraktet levantiske handelsmenn sine varer opp Rhône så langt som til Lugdonum, nå Lyon. Som en følge av denne handelen ble Lyon den viktigste markedsplassen i Vest-Europa og den folkerikeste by i Gallia. Mange av kjøpmennene bosatte seg i Lyon, og i deres kjølvann kom også prester og misjonærer som brakte Evangeliet til det hedenske Gallia og grunnla en blomstrende lokal kirke. Lyon ble landets viktigste bispesete. I 170 ble Ireneus prest i Lyon etter invitasjon fra biskopen der, den hellige Pothinus. Han kom også fra Lilleasia og hadde også "lyttet til dem som hadde hørt apostlene". Gregor av Tours sier at det var Polykarp som sendte Ireneus til Gallia, men det fins ingen bevis som støtter dette.

Kirken i Lyons var imidlertid utsatt for angrep. Kristne ble spottet, bortvist fra offentlige møter, steinet og banket opp av mobben. Under Markus Aurelius brøt det plutselig ut en fryktelig forfølgelse i byen, og de kristne led hardt under den. Mange i menigheten ble fengslet, men dette hindret dem ikke i å fortsette sin dype interesse for sine medkristne i Lilleasia. Biskopen sendte Ireneus til Roma med et brev til pave Eleuterius; ikke om de kristnes trengsler i Lyon, men med anmodning om overbærenhet overfor montanistene i Frygia, en sekt av svermere. Ireneus hadde personlig liten sympati for dem, men han var, som navnet tilsier, en forkjemper for fred og enhet.

Reisen til Roma berget kanskje hans liv. For da han kom tilbake til Lyon i 177 eller 178, fant han menigheten uten hyrde. Den 90-årige biskop Pothinus var drept som martyr under forfølgelsene, sammen med blant andre den hellige Blandina. Ireneus ble valgt til byens nye biskop. På den tiden var forfølgelsene over, og de over tjue år han var biskop, var relativ fredelige år.

Det er ikke mye som er kjent om kirkefaderen Ireneus' liv som biskop, men han var tydeligvis en meget samvittighetsfull hyrde og sendte misjonærer til ulike deler av Frankrike. den hellige Gregor av Tours skriver med tilgivelig overdrivelse at dette arbeidet i løpet av kort tid hadde gjort hele Gallia kristent. Ireneus skal ha sendt presten Felix og diakonene Fortunatus og Achilleus til Valence, samt presten Ferreolus og diakonen Ferrutius (Ferrutio) til Besançon. Alle fem ble martyrdrept i et nytt utbrudd av forfølgelser i året 212. Det ble fortalt at Ireneus vanligvis brukte det galliske språket i stedet for sitt greske morsmål, så det virker som han gjorde betydelige anstrengelser for å identifisere seg med sitt nye folk.

Ireneus ble skribent fordi pliktene i hans pastorale arbeid krevde det, men han var uten tvil en av de mest betydelige teologer i det andre århundret og rådgiver for mange paver. Han kalles "Den katolske dogmatikkens far" og bygde sin teologi på Skriften og tradisjonen, som all teologi skulle gjøre. Rundt år 190 deltok han i diskusjonen mellom østkirken og romerkirken om datofastsettelsen av påsken, da pave Viktor I (189-99) truet med å ekskommunisere Kirken i Lilleasia. Eusebius av Caesarea skriver i sin kirkehistorie at Ireneus, som representerte Kirken i Frankrike, var enig med pave Viktor i at påsken skulle feires på en søndag, men han rådet paven til ikke å ekskommunisere en hel kirke bare fordi den holdt fast på en gammel skikk. Ireneus hindret dermed et skisma i Kirken. Etter konsilet i Nikea i 325 sluttet også kirkene i Lilleasia seg til den romerske dateringen, uten noe press fra Den hellige Stol.

Ireneus ble svært godt kjent med ulike kjetterier, og hans hovedverk er avhandlingen Adversus Haereses ("Mot kjetterier" - eller Gjendrivelse og kullkastelse av den falskelig såkalte gnosis) i fem bind mot gnostikernes falske lære. Den ble skrevet på gresk, men ble raskt oversatt til latin, og det er den teksten som er bevart i sin helhet, bare bruddstykker finnes på gresk. Verket inneholder en systematisk presentasjon av katolsk doktrine i motsetning til de gnostiske villfarelsene, som han setter opp mot apostlenes lære og de hellige skrifter. Han mente at kjetterne virket tiltrekkende på grunn av det hemmelighetens slør de omga seg med, så han var fast bestemt på å kle det av dem. Og han lyktes i en slik grad at det ble gnostisismens faktiske dødsstøt, og senere var den ingen reell trussel mot kristendommen.

Ireneus skriver at Peter og Paulus etablerte Kirken i Roma, og den apostoliske tradisjon er overbrakt oss gjennom rekken av deres etterfølgere. Derfor har Kirken i Roma den øverste autoritet i kraft av sin opprinnelse, og alle de andre kirkene skal være i union med kirken i Roma. Ireneus sier at Kirken må ha "Ett hjerte, én sjel og én munn". Også i vår tid kan enheten bare oppnås på denne måten: ved at alle kirker forener seg med Kirken i Roma; alle kirkers mor.

Ireneus' "Bevis for den apostoliske forkynnelse" er blitt bevart gjennom en armensk oversettelse av den greske teksten, gjenfunnet i 1904. Fra ham stammer den tidligste paveliste, som slutter med grekeren Eleuterius (175-189). Kirken i Lyon ga ham tittelen "Lærer" (Doctor) siden han ødela gnostikernes heretiske lære.

En senere tradisjon (Hieronymus og Gregor av Tours) forteller at Ireneus selv endte sitt liv som martyr under Septimus Severus' forfølgelse, men dette er langt fra sikkert, og det finnes ikke noe bevis på det. Han døde i alle fall i Lyon rundt år 203 og ble gravlagt i krypten i kirken St. Johannes (nå Saint-Irenée). Hans relikvier ble oppbevart i en krypt under alteret, men ble fullstendig ødelagt av kalvinistene i 1562.

Ireneus av Lyons navn står i Martyrologium Romanum. Hans fest finnes i Hieronymus' kalender den 28. juni, og den ble først feiret i Lyon. Derfra spredte den seg til østen, hvor den har vært feiret i uminnelige tider. Men festen ble foreskrevet for hele vestkirken og skrevet inn i den romerske kalenderen først i 1922. I øst feires han 23. august.

Han fremstilles i kunsten med sverd, hans angivelige martyrredskap.


Kilder: Attwater (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Bentley, Lodi, Butler, Butler (VI), Benedictines, Kværne/Vogt, Engelhart, Schnitzler, Melchers, Schauber/Schindler - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

av Webmaster publisert 05.01.1999, sist endret 22.02.2016 - 10:09