Den hellige Ireneus av Sirmium (d. 304)

Den hellige Ireneus (Hyrenaeus, Hyreneus, Herenius, Hereneus; lat: Irenæus; gr: Irenaios, Eirenaios; Ειρηναίος) ble født en gang på 200-tallet på Balkan. Han var gift og hadde flere unge barn da han ble valgt til biskop av Sirmium, i dag Sremska Mitrovica i Vojvodina i Serbia. Han skilte seg da åpenbart fra sin hustru, i alle fall omtales hun senere som hans «tidligere hustru». Vi vet ikke om han var den første biskopen av denne viktige byen eller om det hadde vært andre biskoper før ham.

Sirmium i regionen Syrmia var da hovedstaden i den romerske provinsen Pannonia, som besto av det som i dag er det vestlige Ungarn og deler av det østlige Østerrike, Slovenia, Bosnia, Kroatia og Vojvodina i Serbia. I dag er Syrmia (Srem) delt mellom Serbia og Kroatia. I 294 ble Sirmium erklært som en av fire hovedsteder i Det romerske imperiet sammen med Augusta Treverorum (Trier i Tyskland), Mediolanum (Milano i Italia) og Nikomedia (Νικομηδεια) i Bitynia (nå Izmit i Tyrkia). Ireneus var relativt ung, og hans autentiske akter, Acta Irenæi, forteller om hans ungdom og vakre utseende.

Situasjonen for de kristne i det vestlige Balkan på slutten av 200-tallet var temmelig vanskelig. Det romerske tetrarkiet (gr: τετραρχια; firemannsstyre) besto av hovedkeiserne (augusti) Diokletian (284-305) i øst og Maximian Herkules (386-305) i vest, og juniorkeiserne (cæsari) Galerius (293-305) i øst (augustus 305-11) og Konstantius Klorus (293-305) i vest (augustus 305-06). Tetrarkiet utstedte fire dekreter mot de kristne, tre i 303 og et i 304. Fordi den nye religionen ikke aksepterte keiserkulten, ble lederne betraktet som direkte fiender av staten, og derfor ble de som ble oppdaget å være ledere for denne farlige troen, torturert til døde for å gjenskape «orden». De som var mest om å gjøre å få tatt, var selvsagt medlemmene av hierarkiet som kultens ledere.

De keiserlige ediktene krevde i tillegg til fysisk avstraffelse også ødeleggelse av de kristne kultstedene og konfiskering av kristne eiendeler. Ediktene ble satt ut i livet på ulike måter i de enkelte romerske provinsene. Galerius, som styrte Illyricum fra hovedstaden Sirmium siden den 21. mai 295, holdt seg strengt bokstavelig til ediktenes ordlyd. Det er mulig at han ble influert av sin mor Romula, som avskydde de kristne. I denne konteksten ble biskop Ireneus av Sirmium anholdt og stilt for retten.

Ireneus’ martyrakter er bevart på latin i sin originale form, trolig en kopi etter den muntlige prosessen ved retten ledet av guvernøren (præses) av Pannonia, Probus, den samme som få dager tidligere dømte den hellige presten Montanus og hans hustru Maxima til døden. Trolig er bare introduksjonen og konklusjonene i denne teksten lagt til av en kristen forfatter. Dokumentet er viktig fordi det skildrer kristendommen i Donau-provinsene, men også fordi det beskriver den romerske rettsprosedyren i Diokletians og Galerius’ tid. Den kritiske utgaven av denne teksten ble redigert og utgitt på latin og engelsk av Herbert Musurillo i The Acts of the Christian Martyrs, The Martyrdom of Saint Irenaeus Bishop of Sirmium, Oxford, 1972.

Guvernør Probus ba biskopen om å adlyde loven og ofre til de romerske gudene, men til det svarte Ireneus med et sitat fra Bibelen: «Den som ofrer til andre guder og ikke til Herren alene, skal bli slått med bann og utslettet» (2 Mos 22,20). Han visste at han ved å nekte å ofre ville bli torturert, noe han var forberedt på og sa at han var glad for å være en del av Herrens lidelser. Han la til: «Min plikt er å gjennomgå tortur heller enn å ofre til demoner». Probus gjentok sin anmodning om å ofre under torturen, uten at det hjalp. Guvernøren ville da prøve å overtale ham på en annen måte, så han fikk hentet biskopens mor og hans tidligere hustru, hans barn, tjenere, naboer og venner. De sørget og gråt og oppfordret ham til å ofre til gudene og dermed berge livet, men han nektet. Til slutt sendte Probus ham i fengsel for noen dager.

Senere ga Probus ordre om at Ireneus skulle hentes midt på natten og stertet torturen på nytt. Etter å ha slått ham med stokker spurte guvernøren ham om han hadde slektninger, barn, hustru, foreldre, men han svarte nei og kom med et nytt sitat fra Bibelen: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig» (Matt 10,37). Probus prøvde enda en gang å overbevise ham for hans barns skyld, men Ireneus sa at de hadde den samme Gud som kunne frelse dem.

Til slutt skjønte Probus at dette var nytteløst, så han dømte biskop Ireneus til døden ved drukning. Dommen skulle eksekveres ved at han skulle kastes i elven Savus (Sava) fra broen Pons Basentis. Ireneus takket for dette, men ba den romerske guvernøren om å få den tilleggsstraffen å bli halshogd, for å vise hvordan de kristne lærte å forakte døden for deres tro på Gud. Guvernøren innvilget dette ønsket, og snart etter ble biskopen ført ut av byen til et sted nær broen for å halshogges. I sine siste øyeblikk ba han til Herren med disse ordene: «Herre Jesus Kristus, som var så nådig å lide for verdens frelse, la dine himler åpne seg slik at dine engler kan bære opp sjelen til din tjener Ireneus, som gjennomgår alt dette for ditt navn og for de menneskene som utgjør din universelle (katolske) Kirke i Sirmium. Jeg ber og trygler om din nåde, motta meg hos deg og styrk de andre i troen på deg».

Etter halshoggingen kastet soldatene hans levninger i elven Sava fra Pons Basentis. Forfatteren av Ireneus’ martyrakter avslutter med å si at Ireneus led martyrdøden på den åttende dag før Idus i april, det vil si den 6. april (Idus Apriles = 13. april), under styret til keiser Diokletian og guvernør Probus. Andre kilder sier at det skjedde den 24. mars 304. Det finnes ingen informasjoner om hans relikvier.

Utgravninger har avdekket et martyrium (et minnesmerke over en helgen, reist på det stedet han ble gravlagt eller led martyrdøden) inne på en kristen kirkegård på den sørlige bredden av elven Sava, og denne helligdommen kan ha vært en katalysator for kirkene som ble bygd i Sirmium senere på 300-tallet. Seieren for keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324) i borgerkrigen i slaget ved Cibalae like vest for Sirmium i 314, forhindret flere antikristne tiltak, men det gikk flere tiår før bispesetet Sirmium steg til imperial prominens.

Den neste perioden var svært vanskelig for byene ved Donau. Etter gjentatte angrep fra barbarene på 400- og 500-tallet var Sirmium i forfall, og bispesetet opphørte å eksistere. Under den slaviske tilflyttingen ble Sirmiums betydning erstattet av Beograd (Singidunum), som ligger på stedet hvor Sava renner ut i Donau. På denne tiden ble mange relikvier av helgener fra Pannonia flyttet til  andre områder, hvor de fortsatte å bli æret.

I 1071 eller 1072 ble Sirmium en del av Ungarn. Pave Gregor IX gjenopprettet i 1231 bispesetet Sirmium, og midt på 1200-tallet nevnes en kirke vigslet til Ireneus, Ecclesia sancti Irenei Syrmiensis, men vi vet ikke nøyaktig hvor den lå. Ved utgravninger i 1976-77 ble ruinene av en basilika fra andre halvdel av 300-tallet oppdaget. En inskripsjon av et epitaf på graven der nevner «Basilikaen for vår herre Ireneus» (in basilica domini nostri Erenei). Men det er alt.

Ireneus’ martyrium nevnes også i martyraktene til den hellige Pollio, lektoren i kirken i Cibalae, som døde den 28. april 304. Martyrologium Hieronymianum nevner Ireneus’ martyrium den 6. april 304, og det samme gjør et syrisk breviarium fra 411. Andre bind av bollandistenes Bibliotheca Hagiographica Graeca (BHG) minnes Ireneus den 26. mars og 23. august, og første bind av Bibliotheca Hagiographica Latina (BHL) minnes ham den 25. mars. Den feilaktige dateringen kan tolkes som en sammenblanding av «den åttende dag før Idus i april» (6. april) med den åttende dag før Calendæ April, som er 25. mars, men på grunn av Herrens bebudelse ble hans fest flyttet til dagen etter. Denne feilen ble også gjentatt i noen senere martyrologier slik som hos Florus, det såkalte Lille romerske martyrologiet og hos Ado av Vienne, alle fra 800-tallet, som kan ha blitt kopiert på 900-tallet av synaksariet i Konstantinopel.

Kulten for martyrene i Sirmium, blant dem Ireneus, ble gjenopptatt i hjemlandet Serbia etter at Sremska Mitrovica ble en del av Habsburg-imperiet i 1718. I dag æres Ireneus spesielt i Serbia, men også i andre østeuropeiske land, men datoene er forskjellige. I den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum ble han minnet den 25. mars:

Sirmii passio sancti Irenæi, Episcopi et Martyris; qui, tempore Maximiani Imperatoris, sub Præside Probo, primum tormentis acerrimis vexatus, deinde diebus plurimis cruciatus in carcere, novissime, abscisso capite, consummatus est.

I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er ordlyden stort sett den samme, men nå minnes han på dødsdagen 6. april:

Sírmii in Pannónia, pássio Sancti Irenǽi, epíscopi et mártyris, qui, tempóre Maximiáni imperatóris, sub prǽside Probo primum torméntis vexátus est, deínde plúrimos dies in cárcere cruciátus ac tandem abscísso cápite consummátus est.

I Sirmium i Pannonia [nå i Serbia], martyriet til den hellige Ireneus, biskop og martyr, som på keiser Maximians tid, under guvernøren Probus, først ble pisket, deretter torturert i flere dager i fengsel og til slutt ble martyriet fullbyrdet ved halshogging.

Andre minnedager som nevnes i kildene, er 24. mars, 23. august og 28. august. Hans minnedag i den ortodokse kirke er 26. mars/8. april og 23. august/5. september i henhold til synaksariet i Konstantinopel. 26. mars i den julianske kalenderen tilsvarer 6. april i den gregorianske kalenderen. Armenerne minnes ham den 23. august med liturgisk feiring på andre torsdag etter søndagen for Korsets opphøyelse. Noen martyrologier minnes den 9. april den hellige Demetrius, Ireneus’ diakon.

Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Butler, Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, MR2004, Fitzgerald Johnson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, theodialogia.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. juni 1998 – Oppdatert: 24. desember 2017