Rouen: Hellig Olavs omvendelse

Det offisielle programmet for feiringen i Rouen i oktober 2014.

Les mer
 

Den salige Jakob Alberione (1884-1971)

Minnedag: 26. november

Den salige Jakob Alberione (1884-1971)

Den salige Jakob Alberione (it: Giacomo) ble født den 4. april 1884 i San Lorenzo di Fossano i Cuneo i regionen Piemonte i Nord-Italia. Han ble døpt dagen etter i kapellet San Lorenzo. Han var den fjerde av seks barn av Michele Alberione og Teresa Allocco, dypt kristne og hardt arbeidende bønder. Jakob følte tidlig Guds kall, og da læreren i første klasse spurte hva barna ville bli, svarte han: «Jeg vil bli prest».

Da familien Alberione flyttet til Cherasco i sognet San Martino bispedømmet Alba, hjalp sognepresten i kirken San Martino, p. Montersino, den unge Jakob med å reflektere over Guds kall og å svare på det. I 1896 begynte han på gutteseminaret i Bra, hvor han gikk til april 1900. I en alder av 16 år begynte Jakob i oktober 1900 på seminaret i Alba, hvor han straks møtte kannik Francesco Chiesa, som skulle bli hans far, veileder, venn og rådgiver de neste 46 årene.

I slutten av det hellige år 1900, opplevde Jakob, som hadde lest og reflektert dypt over pave Leo XIIIs (1878-1903) encyklika Tamaetsi futura av 1. november 1900 om Den guddommelige Forløser, en erfaring som skulle vise retningen for resten av hans liv. Om kvelden den 31. desember 1900, natten som var skillet mellom det 19. og det 20. århundret, ba han i fire timer foran Det hellige sakrament i katedralen i Alba og kontemplerte over sin fremtid i Guds lys. Et «spesielt lys» syntes å komme fra hostien og reiste i ham en følelse av forpliktelse til «å gjøre noe for Gud og for folket i det nye århundret». Han følte seg «forpliktet til å tjene Kirken» med de nye instrumentene som var fremskaffet ved menneskelig flid.

Jakob fortsatte sine intense studier i filosofi og teologi, og den 18. februar 1907 tok han bachelor-graden i teologi ved fakultetet San Tommaso d'Aquino i Genova. Den 29. juni 1907 ble han presteviet av biskop Giuseppe Francesco Re av Alba, 23 år gammel. Hans tid som hjelpeprest i sognet San Bernardo i Narzole i Cuneo var kort, men avgjørende i perspektivet av pastoral erfaring. I Narzole møtte han lille Giuseppe Giaccardo, som skulle bli for ham det den hellige Timoteus var for den hellige apostelen Paulus. Den 22. oktober 1989 ble han som den salige Timoteus Giaccardo (1896-1948) saligkåret av pave Johannes Paul II (1978-2005) som kongregasjonens første salige. Det var også i Narzole at p. Alberione kom til en klarere forståelse av hva kvinner kunne gjøre i apostolatet.

Den unge Giuseppe stolte på den åndelige veiledning han fikk av Jakob og begynte på gutteseminaret i Alba den 17. oktober 1908. Dette var knyttet til bispedømmets presteseminar, hvor biskop Giuseppe Francesco av Alba samme høst ansatte Don Alberione som lærer i ulike fag og åndelig veileder for både presteseminaret og gutteseminaret. Han hjalp til med å preke, undervise i katekismen og holde foredrag i de ulike sognene i bispedømmet. I tillegg brukte han mye tid på å studere den sivile og kirkelige situasjonen og de nyoppståtte behovene i samfunnet.

Jakob kom til å forstå at Herren ledet ham mot en ny misjon: å forkynne evangeliet til alle folk, i apostelen Paulus' ånd, ved å bruke de nye kommunikasjonsmidlene. Dette bekreftes av to bøker han skrev: «Notater om pastoralteologi» (1912) og «Kvinnen forbundet med prestelig iver» (1911-15). På grunn av spiritualiteten og kontinuiteten måtte en slik misjon utføres av konsekrerte personer fordi «Guds verk utføres av Guds kvinner og menn».

Derfor grunnla han den 20. august 1914, mens den hellige pave Pius X (1903-14) lå døende i Roma, den paulinske familien i Alba ved å grunnlegge kongregasjonen Pia Società di San Paolo eller «St. Paulus' selskap» (Societas a Sancto Paulo Apostolo – SSP) for forkynnelsens apostolat gjennom massemediene. Instituttet ble født i dyp fattigdom, i henhold til den guddommelige pedagogikk: «Begynn alltid fra Betlehem».

Den menneskelige familie, som p. Alberione vendte seg til for inspirasjon, består av brødre og søstre, og det gjør også den paulinske familie. Den første kvinnen som fulgte Jakob Alberione, var den 21-årige Teresa Merlo fra Castagnito i Cuneo. Med hennes hjelp grunnla Jakob en andre kongregasjon den 15. juni 1915, «Døtre av St. Paulus» (Pia Società Figlie di San Paolo – FSP). Langsomt vokste «familien», både mannlige og kvinnelige kall vokste, og apostolatet begynte å ta form.

I desember 1918 dro hans første «døtre» til Susa, hvor det arbeidet de startet, danner en del av den modige historien av tro og initiativ som ga støtet til det som skulle bli kalt den «paulinske» livsstilen. Men fremgangen fikk en brå slutt i 1923, da p. Alberione ble alvorlig syk og legene oppga håpet om at han ville komme seg. Men på mirakuløst vis ble han frisk, og han sa senere: «Paulus helbredet meg». Under denne perioden ble de ordene som p. Alberione hadde mottatt i en drøm eller åpenbaring fra Den guddommelige mester, først skrevet inn på veggene i familiens kapeller: Non temete – Io sono con voi – Di qui voglio illuminare – Abbiate il dolore dei peccati («Vær ikke redde. Jeg er med dere. Herfra ønsker jeg å opplyse. Ha smerte over synden»). Disse ordene står i dag i alle paulinske kapeller.

Året etter oppsto enda en kvinnelig kongregasjon, «Disipler av Den guddommelige Mester» (Pie Discepole del Divin Maestro – PDDM), og deres medlemmer utførte det eukaristiske, prestelige og liturgiske apostolat. For å lede instituttet valgte p. Alberione den unge sr. M. Scholastica Rivata, som døde som 90-åring i hellighets ry.

På det apostoliske plan fremmet Jakob trykkingen av populære utgaver av Bibelen og brukte tidens raskeste medium, ukebladene, for å hjelpe til med å bringe Kristi budskap også til dem som var lengst unna. Han hadde allerede startet magasinet Vita Pastorale (Det pastorale liv) i 1912 for sogneprester. I 1931 lanserte han Famiglia Cristiana (Den kristne familie), et ukentlig blad for å nære det kristne livet i familiene. Andre magasiner fulgte: Madre di Dio (Guds Mor) i 1933 «for å avsløre Marias skjønnhet og storhet for folket», Pastor Bonus (Den gode hyrde) i 1937, et månedsmagasin på latin, Via, Verità e Vita (Veien, sannheten og livet) i 1952, et månedsblad viet til undervisningen i kristen lære, Vito in Cristo nella Chiesa (Livet i Kristus og i Kirken) i 1952 for å hjelpe mennesker «til å få kjennskap til skattene i liturgien, utbre tingene som tjener den og leve i henhold til Kirkens ånd». P. Alberione vendte også sin oppmerksomhet mot unge mennesker og startet et ukeblad for barn, Il Giornalino (Den lille avisen).

Grunnleggeren bygde også den strålende kirken San Paolo i Alba, fulgt av to kirker til Den guddommelige mester i Alba og Roma og helligdommen for Apostlenes dronning i Roma. Fremfor alt arbeidet han for å nå over lokale og nasjonale grenser. I 1926 etablerte han et avdelingshus i Roma, fulgt i årenes løp av mange grunnleggelser i Italia og i utlandet.

I oktober 1938 grunnla Jakob en tredje kvinnelig kongregasjon, «Søstre av Jesus, Den gode Hyrde» (Suore di Gesù Buon Pastore – SGBP) (Pastorelle), for å hjelpe sogneprester i deres arbeid. I anledning 40-årsjubileet i 1954 for grunnleggelsen av den paulinske familie tillot p. Alberione for første gang at det ble skrevet noe om ham selv, og han gikk også med på anmodningen om å skrive ned noen tanker om sin grunnleggelses begynnelse.

Familien ble komplettert i perioden 1957-1960 med grunnleggelsen av en fjerde kvinnelig kongregasjon, «Søstre av Maria, apostlenes dronning» (Instituto Regina degli Apostoli – AP) (Apostoline) for kall, samt fire tilknyttede sekularinstitutter: «Presten Jesus» (Gesù Sacerdote – IJP) for sekularprester, «St. Gabriel erkeengelen» (San Gabriele Arcangelo – ISGA) og «Maria helligste bebudelse» (Maria Santissima Annunziata – ISMA) for ugifte menn og kvinner som lever et konsekrert liv i verden, og «Den hellige Familie» (Santa Famiglia – IHF) for gifte personer som ønsker å konsekrere sine liv i en paulinsk ånd.

I tillegg kommer ti foreninger, inkludert «Foreningen av paulinske medarbeidere» (Cooperatori Paolini), legfolk som deler de paulinske idealene og bidrar til paulinernes misjon der de kan. Paulinerne er kjent for forlagsvirksomhet og bokhandlere, som Editoriale San Paolo i Italia og for eksempel bokhandelen St. Paul's ved Westminster Cathedral i London.

Fra 1962 til 1965 var p. Alberione en taus, men oppmerksom deltaker på Annet Vatikankonsil og var daglig til stede på sesjonene. Men samtidig manglet han ikke vanskeligheter og lidelser. Hans medarbeidere Timoteus Giaccardo og Thekla Merlos alt for tidlige død, bekymringer for de paulinske kommunitetene i utlandet som gjennomgikk vanskeligheter, og på det personlige plan en uutholdelig smertelig tilstand av skoliose (ryggradsskjevhet), som pinte ham dag og natt.

Jakob Alberione døde den 26. november 1971 i Roma, 87 år gammel. I sine siste timer ble han trøstet av besøket og velsignelsen fra pave Paul VI (1963-78), som aldri hadde skjult sin beundring og aktelse for p. Alberione. Grunnleggeren er gravlagt i helligdommen for Apostlenes dronning i Roma.

Hans saligkåringssak ble offisielt åpnet i 1981. Den 25. juni 1996 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 20. desember 2002 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 27. april 2003 i Roma sammen med fem andre. Hans minnedag er dødsdagen 26. november.